Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).[1] Et annet navn var Adrasteia, som betydde «den man ikke kan unnslippe" [2]. Grekerne personifiserte den hevnende skjebnen som en ubarmhjertig gudinne: hevnens gudinne.

Nemesis
Nemesis, grekernes og romernes kvinnelige personifikasjon av guddommelig vrede og hevn, framstilt i en romersk marmorstatue fra Egypt på 100-tallet evt. (Louvre)
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΝέμεσις
ForeldreOkeanos/Erebos og Nyx
BarnHelena
AspektSkjebne, rettferdighet, hevn
SymbolerVinger, fakkel, pisk
TeksterHesiod
Hyginus
I andre mytologierNemesis, Rivalitas (romersk mytologi)

I seinere, utvidet betydning kan 'nemesis' brukes mer generelt om «skjebnens rettferdige gjengjeldelse eller straff» og «erkefiende eller erkerival».[3]

Etymologi

rediger
 
Romersk statue av Fortuna Nemesis, skjebnegudinnen, som holder en fakkel i høyre hånd og en jordklode som symboliserer universet i venstre. Griffen og hjulet er også vanlige attributter. Kalkstein, 100-tallet e.Kr., Budapest.

Navnet Nemesis er beslektet med greske ordet νέμειν, némein, i betydningen «få som fortjent»,[4] fra urindoeuropeisk nem- «fordele».[5]

Navnet hadde opprinnelig betydningen «den som tildeler hell», det være seg godt eller dårlig, ganske enkelt rettferdig fordeling som fortjent. Senere kom Nemesis til å få betydningen «ergrelse; harme; nag» der det rette forholdet i fordelingen blir forstyrret, og der rettferdighet ikke kunne tillate misforholdet å fortsette ustraffet. Navnet kom slik til å bety «å føle rettferdig harme».[6] Fra 300-tallet f.Kr. og framover kunne Nemesis, som den gjenopprettende rettferdigheten eller den som balanserte skjebnens tilfeldigheter, bli assosiert med Tykhe, skjebnens, lykkens og tilfeldighetens gudinne, som gjerne ble visuelt framstilt med et bind for øynene og et hjul (forgjengelighetens symbol).

I de greske tragedier opptrer Nemesis hovedsakelig som den som hevner forbrytelser og straffer hybris, og i denne funksjonen er hun beslektet med Ate (ulykkens gudinne) og erinyene (hevngudinnene). Hun er tidvis omtalt som «Adrasteia», antagelig i betydningen «den det ikke fins utvei fra». Hennes epitet Erinys («uforsonlig») er særlig anvendt på Demeter og den frygiske modergudinnen Kybele.

Opphav

rediger
 
Nemesis, maleri av Alfred Rethel (1837)

Guddommelig gjengjeldelse er et viktig tema i den greske verdensoppfatningen. Det er et gjennomgående tema i tragediene til Sofokles og i mange andre antikke tekster.[7][8]

Hun er uforsonlig rettferdighet, forstått som Zevs’ rettferdighet i det olympiske skjema, enda det er klart at Nemesis ble dyrket før ham, for avbildningene av henne er svært like flere andre gudinner, som Kybele, Rhea, Demeter og Artemis.[9]

Som «gudinne av Rhamnous» ble Nemesis tilbedt i den arkaiske helligdommen i det isolerte området Rhamnous i nordlige Attika. Der var hun en datter av Okeanos, den det strømmende urhavet som omga verden. Pausanias kommenterte hennes ikoniske statue der. Den inkluderte en krone av hjortedyr og små Nike-figurer. Statuen var laget av den store skulptøren Feidias etter slaget ved Marathon (490 f.Kr.), hogd ut av en enkelt marmorblokk fra Paros som opprinnelig var blitt fraktet over til det greske fastlandet av seierssikre persere. De hadde tenkt å framstille en storslagen stele over den forventede seieren over grekerne.[10]

Nemesis har blitt beskrevet som en datter av Okeanos eller Zevs, men ifølge Hesiod var hennes foreldre Erebos og Nyx. Hun har også blitt skrevet som en datter av Nyx alene uten at en far er nevnt. Det er indikasjoner på at kulten kan ha oppstått i Smyrna ved kysten av Anatolia.

I en del metafysisk mytologi ble Nemesis fruktsommelig med et egg, som ga opphav til to tvillingpar: Helena og Klytaimnestra, og dioskurene Kastor og Polydevkes. Mens mange myter tyder på at Zevs og Leda var foreldre til den vakre Helena, har den anonyme forfatteren av en samling myter og heroiske legender kalt Bibliotheke nevnt muligheten for at Nemesis var moren. Nemesis forvandlet seg til en gås for å unngå Zevs' tilnærmelser, men han forvandlet seg til en svane og parret seg med henne. Nemesis i fugleform la et egg som ble oppdaget på marken av en gjeter. Han ga egget til Leda, og på denne måten ble Leda mor til Helena ved at hun la egget ved brystet til det ble klekket.[11]

Lokal kult

rediger
 
Romersk fresko fra 100-tallet e.Kr.: Ariadne gråter mens Hevnen peker mot Thesevs' skip. Det arkeologiske museum i Napoli.

En festival kalt Nemeseia (av en del identifisert som Genesia) ble holdt i Athen. Festivalen skulle avverge de dødes nemesis (hevn). Den bygde på den tanken at de døde hadde kraft til å straffe de levende om forfedredyrkelsen ble forsømt på noe vis.[12]

Ved Smyrna var det to manifestasjoner for Nemesis, mer i slekt med Afrodite enn medArtemis. Årsaken for denne dualiteten er vanskelig å forklare. Det er foreslått at de representerte to aspekter av gudinnen, den vennlige og den uforsonlig, eller gudinnene av den gamle byen og den nye byen som ble grunnlagt på nytt av Aleksander den store. Martyrfortellingen Handlingene til Pionius[13] som omhandler tiden 250-251 e.Kr. nevner en frafallen kristen i Smyrna som ofret til alteret i tempelet til den dualistiske Nemesis.

Romerske Nemesis

rediger

Pax-Nemesis ble tidvis dyrket i Roma av seierrike generaler, og i keisertiden var hun beskytter av gladiatorer og av venatores som kjempet i arenaen mot ville dyr, og var en av de titulære guddommer (Nemesis campestris). Tidvis, men sjelden, ble hun også avbildet på mynter, hovedsakelig under Claudius og Hadrian. På 200-tallet e.Kr. er det bevis på troen på en allmektig Nemesis-Fortuna. Hun ble dyrket av et samfunn kalt for Hadrians frimenn. Den gresk-romerske poeten Mesomedes skrev en hymne til Nemesis hvor han tiltalte henne som bevinget og som balanserer livet, «gudinne med mørkt fjes, rettferdighetens datter» og nevner henne som «ubøyelige stram» som innskrenker «de lettsindige skamløshetene til de dødelige».[14][15]

I tidlige tider minnet avbildningene av Nemesis om de av Afrodite. Sistnevnte kunne også bli gitt tilnavnet Nemesis. Senere da Nemesis ble framstilt som gudinne av rimelig og rett fordeling, og den som hevnet forbrytelser, fikk hun attributtene en målestav (linjal), hestebissel, vekt, et sverd og en pisk, og hun kjører en stridsvogn trukket av griffer.

Referanser

rediger
  1. ^ «Hybris» Arkivert 21. september 2018 hos Wayback Machine., Bokmålsordboka
  2. ^ Aiskhylos: Promethevs i lenker 936; Evripides: Rhesos 342
  3. ^ Oppslagsordet «nemesis» i Det Norske Akademis ordbok
  4. ^ Oppslagsord «economy» i Online Etymological Dictionary
  5. ^ Beekes, Robert S. P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 1005–1006.
  6. ^ Jf. Gruppe, Otto (1906): Griechische Mythologie und Religionsgeschichte
  7. ^ The Nemesis Theory Arkivert 9. oktober 2014 hos Wayback Machine., University of California
  8. ^ Examples of Nemesis in Literature, Literary Devices
  9. ^ Den opprinnelige funksjonen til Nemesis er beskrevet slik av Marcel Mauss (Mauss, Marcel (2002): The Gift: the form and reason for exchange in archaic societies, s. 23: «Generosity is an obligation, because Nemesis avenges the poor... This is the ancient morality of the gift, which has become a principle of justice». Jean Coman, i diskusjonen av Nemesis hos Aiskhylos (Coman, Jean (1931): L'idée de la Némésis chez Eschyle, Strasbourg, s. 40-43) merket «traces of a less rational, and probably older, concept of deity and its relationshiop to man», slik Michael B. Hornum observerte (Hornum, Michael B. (1993): Nemesis, the Roman State and the Games, s. 9.
  10. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 1.33.2-3.
  11. ^ (Pseudo-Apollodorus) R. Scott Smith, Stephen Trzaskoma, & Hyginus (2007): Apollodorus' Library and Hyginus' Fabulae: Two Handbooks of Greek Mythology. Indianapolis: Hackett Pub., s. 60.
  12. ^ Sofokles: Elektra, 792; Rohde, Erwin (1907): Psyche: The Cult of Souls and the Belief in Immortality Among the Greeks, i. 236, note I.
  13. ^ Den hellige Pionius (død 12. mars 250) som ble martyr i Smyrna under styret til keiser Decius
  14. ^ «Mesomḗdēs Hymn to Némesis»[død lenke] ved J_Agathokles
  15. ^ «Hymn to Nemesis» i engelsk oversettelse med gresk original og audio på gresk

Eksterne lenker

rediger
  • (en) Nemesis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Nemesis» i: Encyclopædia Britannica 19 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 369.
  • «Nemesis», Project Theoi
  NODES
Note 1
Project 1