Nese
Nesen med nesegangene er i utgangspunktet et kombinert puste- og lukteorgan i åndedrettssystemet, men hos noen arter kan den også ha andre funksjoner. Et eksempel er elefanter. Hos disse kalles nesen elefantsnabel og er et kombinert, puste-, lukte- og gripeorgan. Hos hvaler kalles nesen blåsehull og er et rent pusteorgan. I dyreverden refereres det også ofte til nesen som snuten eller nebbet.
| Nese | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| MeSH | D009666 | ||
| TA98 | A06.1.01.001 | ||
| TA2 | 117 | ||
Nesens anatomi og funksjon
redigerNeseborene er de to hullene i nesen. Neseboret har som funksjon å fjerne store urenheter i luften ved hjelp av nesehårene og snørret. Luftgjennomstrømningen i nesen er den mest innviklede i hele åndedrettssystemet. Geometrien i nesen har ingen rette linjer og er preget av trange passasjer, halvrom, folder og riller hos mange arter. Nettopp på grunn av disse trange passasjene kan man hos en rekke arter ikke utforske nesen med små sonder, som man kan gjøre ellers i kroppen. Sonden vil kunne sette seg fast og forstyrre luftveiene.
Når vi puster normalt med munnen lukket, strømmer luften inn og ut av nesen gjennom neseborene og inn i det nasale hulrommet. Når den bløte ganen (velum) er senket er det nasale hulrommet åpent, og luften fra svelget kan strømme ut i det nasale hulrommet. Lydene vi produserer kalles dermed nasale lyder, som /n/. Når vi spiser kan mat til tider havne i nesen. Det skjer når den bløte ganen er senket, og hulrommet derfor er åpent slik at maten kan fraktes fra svelget og inn i det nasale hulrommet. Dette er ubehagelig, men ikke farlig.
Nesen danner en enkelt åpning i skalletaket hos pattedyr og hos krokodiller. Denne åpningen sitter omgitt av fortannbeina på undersiden og nesebeina på oversiden. Hos andre firbeinte virveldyr har neseborene hver sin åpning som er klamt inn mellom nesebeina, fortannbeina og overkjevebeina.[1] Hos brusk- og beinfisk er det fire neseåpninger, det vannet strømmer inn gjennom de to nederste og strømmer ut igjen gjennom de to øverste.[2] Kjeveløs fisk har bare en enkelt neseåpning fremst på hodet som åpner inn mot svelget.[3]
Luktesansen
redigerNår vi lukter med nesen, aktiveres duftreseptorer i luktelappene like over det nasale hulrommet som sender informasjonen videre til luktnerven (hjernenerve I). Luktelappene ligger i den pannelappen i det limbiske systemet og gjør at vi kan koble en spesiell lukt til en følelse eller et minne.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Romer, Alfred Sherwood (1977). The Vertebrate Body. Philadelphia, PA: Holt-Saunders International. s. 217–241. ISBN 0-03-910284-X.
- ^ Timm-Davis, L.L. (15. desember 2015). «Flow through the nasal cavity of the spiny dogfish, Squalus acanthias». The European Physical Journal Special Topics. 224 (17-18): 3407–3417. doi:10.1140/epjst/e2015-50037-1. Besøkt 9. november 2017.
- ^ Dawson, Jean (september 1905). «The Breathing and Feeding Mechanism of the Lampreys. II». The Biological Bulletin. 9 (2): 91–111. doi:10.2307/1535761. Besøkt 9. november 2017.
Eksterne lenker
rediger- (en) Noses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nose – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
