Neshorn

familie av upartåede hovdyr
(Omdirigert fra «Nesehorn»)

Neshornfamilien, eller neshorn (Rhinocerotidae), er en familie av kjempestore planteetende hovdyr med karakteristiske hornutveksterneseryggen. De fem nålevende artene hører hjemme i Afrika (to) og Asia (tre). Hannen kalles okse, hunnen ku og avkommet kalv. Deres nærmeste nålevende slektninger er tapirer og (noe mer fjernt) hester. Sammen med et fåtall andre dyr, representerer neshornene klodens resterende megafauna.

Neshornfamilien
Nomenklatur
Rhinocerotidae
Gray, 1821
Populærnavn
neshornfamilien,
neshorn
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassepattedyr
Ordenhovdyr
OverfamilieRhinocerotoidea
Økologi
Antall arter: 5
Habitat: terrestrisk, åpne savanner og tett jungel
Utbredelse: Afrika og Asia
Inndelt i
Treliste

Det var rundt 28 500 neshorn igjen på kloden i 2015, men en gang i tiden talte de millioner. Antallet har imidlertid gått raskt nedover, på grunn av troféjakt og illegal jakt, i hovedsak som følge av det asiatiske markedets etterspørsel av horn. Det er en utbredt tro at hornene virker potensfremmende, men ingen effekt er påvist. Hornene består av samme stoff som menneskets hår og negler, keratin .[1]

Tre av de fem artene er kritisk truet av utryddelse ifølge IUCNs rødliste. Dette gjelder javaneshorn, sumatraneshorn og spissneshorn. I tillegg er stumpneshorn nær truet og panserneshorn sårbar.[2]

Biologi

rediger
 
Neshornene tilhører klodens resterende megafauna, sammen med et fåtall andre arter. Sjiraff er en av dem.

Beskrivelse

rediger

Neshorn er store, fryktinngytende dyr med ett (Rhinoceros) eller to (Dicerorhinus, Ceratotherium og Diceros) eiendommelige horn som vokser ut ytterst eller ytterst og midt på neseryggen. Hornutvekstene, som begge kjønn bærer, er kjegleformede. Det fremre sitter på neseknoklene, det bakre (hos de artene som har det) sitter på pannebeinet. Det dannes av tett sammensatt hår og består for det meste av keratin.

Hodet er langstrakt og sadelformet. Det utgjør opptil en tredel av kroppslengden. Øynene er små og synet dårlig. Ørene er traktformet, oppreiste og forholdsvis store og plassert lengst bak og høyest på skalletaket, og hørselen er relativt god. Neseborene er spaltelignende og luktesansen god. Fortennene er utviklet (hos de asiatiske) eller rudimentære (hos de afrikanske), hos mange bryter de ikke frem. Underkjeven har hjørnetenner, men ikke overkjeven.

Kroppen er langstrakt og tønneformet, og ekstremitetene kraftige. De ender opp i besålede føtter med hover. Skinnet er tykt og svært motstandskraftig, men gir et slapt utseende med mange «bretter». Hos to av artene danner disse «brettene» et panserlignende platemønster. Bare en av artene har sparsom behåring.

Habitat

rediger

Neshorn trives i tropisk og subtropisk klima, men mens de to afrikanske artene (grasetere) trives på åpne, tørre og semitørre savanner med innslag av krattskog og trær, trives de asiatiske (løvetere) i fuktig og tett jungel. Tilgang på vann daglig er nødvendig, selv om de kan klare seg uten i opp mot fem dager.

Utbredelse

rediger

Neshorn var en gang i tiden spredt over store deler av Eurasia, Afrika og Amerika, men i dag overlever de kun i spredte populasjoner i Sørasia (en art i India, Nepal og Bhutan, samt en art fra Bengal til Malakka og på Java) og Sørøstasia (hovedsakelig på Sumatra), samt i deler av det østlige og sørlige Afrika.

Atferd

rediger
 
Til tross for ingen naturlige fiender, må selv spissneshornet vike plassen for en voksen koloss som afrikansk savanneelefant.

Neshorn kan være territoriale og kan aggressivt forsvare seg om de føler seg truet av andre dyr eller mennesker. Fra naturens side har imidlertid disse dyra, på grunn av den enorme størrelsen, få fiender, selv om elefanter og løver av og til kan angripe dem. Kalvene er imidlertid mer utsatte. Afrikanske neshorn regnes som mer aggressive enn de asiatiske. Mens de afrikanske artene vil bruke hornene til å forsvare seg med, vil gjerne de asiatiske bruke underkjevene til å ramme motparten med når de sloss, spesielt innbyrdes.

Neshorn er herbivorer (planteetere). Noen neshorn beiter gress på bakkenivå (grasetere), mens andre i større grad beiter løv og skudd fra trær og busker (lauvetere). Artene er gjerne mest aktive i skumringen og om natten, mens de gjerne hviler om dagen. Sølebad er en måte å kjøle seg ned på, samtidig som sølen hjelper mot plagsomme insekter. Tilgang på vann daglig er nødvendig. Ved vannhullene kan spesielt kalvene være utsatt for predasjon fra krokodiller. Neshorn kan sove både liggende og stående.

Neshorn lever stort sett solitært, bortsett fra mor og kalv. Av og til kan voksne kuer eller unge hanner danne midlertidige flokker. Under paringen kan hunnen og hannen holde sammen i opptil fire måneder. Hunnen føder gjerne en kalv hvert andre år, etter en drektighet på 420–570 dager. Kalven blir hos mora til neste kalv fødes. Hunner blir kjønnsmodne i 4–6-årsalderen, hannene først i 7–10-årsalderen. Dyra kan leve til de blir omkring 50 år gamle.

Inndeling

rediger

Familien består av fem nålevende arter fordelt i fire slekter, men familien omfatter også en rekke utdødde arter og slekter, for eksempel ullhåret neshorn som fantes i Europa og Elasmotherium som fantes i Sibir. IUCN regner alle nålevende arter som truet av utryddelse.

Treliste

Fotogalleri

rediger

Evolusjon

rediger

Slektstre

rediger

Slektstreet nedenfor er i henhold til Steiner og Ryder (2011)[3] og gir en forenklet framstilling av neshornenes tilknytning til nålevende grupper (hester og tapirer). Det knytter seg imidlertid fortsatt usikkerhet til gruppens fylogeni.

 Perissodactyla 


 Equidae




 Tapiridae



 Rhinocerotidae






Etterkommertreet nedenfor, som er i henhold til Holbrook & Lapergola (2011)[4], gir en mer detaljert framstilling av neshornenes slektstre. Det viser at tapirer trolig er neshornenes nærmeste nålevende slektninger.

 Perissodactyla 


 Radinskya (†)


 Tapiromorpha 

 Isectolophidae (†)



 Ancylopoda 

 Lophiodontidae (†)



 Chalicotheriidae (†)



 Ceratomorpha 
 Tapiroidea 

 Helaletidae (†)



 Tapiridae



 Rhinocerotoidea 

 Amynodontidae (†)




 Hyracodontidae (†)



 Rhinocerotidae








 Hippomorpha 
 Equoidea 

 Palaeotheriidae (†)



 Equidae



 Brontotheroiidea 

 Lambdotheriidae (†)



 Brontotheriidae (†)






Opprinnelse

rediger
 
Nålevende og fossile neshorn, den fossile Paraceratherium (øverst) er det største landlevende pattedyret som er kjent.

Rhinocerotidae oppsto under eocen (for cirka 40 millioner år siden), trolig fra tapir-lignende (Tapiromorpha) forfedre. Eurasia og Nord-Amerika ble relativt raskt kolonisert, mens Afrika først ble inntatt under miocen. Den linjen som førte fram til de afrikanske neshornene splittet lag med de asiatiske for omkring 26 millioner år siden.[5] Fossile funn beviser at neshorn en gang må ha vært en suksessfull gruppe med dyr, siden mer enn 40 slekter og 140 arter har blitt avdekket. I Europa forekom slektene Stephanorhinus, Coelodonta og Elasmotherium i pleistocen helt fram til siste istid.[6]

Evolusjonære særtrekk

rediger

Selv om gruppen er navngitt etter de karakteristiske hornutvekstene som vokser ut på neseryggen, hos våre nålevende arter, så er det faktisk ikke disse horna som danner gruppens fellestrekk. De fleste artene man har oppdaget hadde nemlig ikke slike hornutvekster. Derimot hadde dem store, støttann-lignende fortenner i underkjeven, som det mest typiske fellestrekket. Disse støttennene ble slipt og holdt skarpe av fortennene i overkjeven, som var meiselformede og mye mindre. Paradoksalt nok har de to nålevende afrikanske neshornartene mistet dette karaktertrekket.

Selv om flertallet av artene manglet horn, så var det også noen arter som utviklet horn. I slekten Menoceras (utdødd) satt horna ved siden av hverandre på neseryggen, som en V-formet utvekst, men det var bare hannen som bar horn. Det er også funnet bevis for arter med ull-lignende pelsbehåring.

Der er opprettet flere nasjonalparker for å verne bestandene av neshorn, som Chitwan nasjonalpark i Nepal.

Referanser

rediger
  1. ^ Line Brustad (2015) - 60 prosent av de største dyra er truet med utryddelse. Dagbladet, 3. mai 2015. Besøkt 2018-03-25
  2. ^ IUCN 2022. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2022-1. https://www.iucnredlist.org
  3. ^ Cynthia C. Steiner and Oliver A. Ryder: Molecular phylogeny and evolution of the Perissodactyla. Zoological Journal of the Linnean Society 163, 2011, S. 1289–1303
  4. ^ Luke T. Holbrook und Joshua Lapergola: A new genus of Perissodactyl (Mammalia) from the Bridgerian of Wyoming, with comments on basal Perissodactyl phylogeny. Journal of Vertebrate Paleontology 31 (4), 2011, S. 895–901
  5. ^ Tougard C, Delefosse T, Hänni C, Montgelard C. (2001). Phylogenetic relationships of the five extant Rhinoceros species (Rhinocerotidae, Perissodactyla) based on mitochondrial cytochrome b and 12S rRNA genes. Molecular Phylogenetics and Evolution, Volume 19, Issue 1, April 2001, Pages 34-44, ISSN 1055-7903, http://dx.doi.org/10.1006/mpev.2000.0903. Besøkt 2013-11-17
  6. ^ Esperanza Cerdeño. (1998). Diversity and evolutionary trends of the Family Rhinocerotidae (Perissodactyla). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology, Volume 141, Issues 1–2, August 1998, Pages 13-34. Besøkt 2014-07-14

Eksterne lenker

rediger


  NODES
Idea 5
idea 5
os 29