Nicolai Solner Krum
Nicolai Solner Krum (oftest kalt N.S. Krum) (født 24. desember 1840 på Fiskum[1], død 21. desember 1917 i Kristiania[2]) var en norsk landmåler og kartograf. I 1881 grunnla han N. S. Krums Kart- og Opmaalingskontor. Firmaet ble det ledende private kartforlaget i Norge på slutten av 1800-tallet, og ga ut de første moderne kartene over et stort antall norske byer.
| Nicolai Solner Krum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. des. 1840 | ||
| Død | 21. des. 1917 (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kartograf | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Biografi
redigerKrum fikk landmåleropplæring under førstegangstjenesten. Senere arbeidet han som landmåler og materialforvalter ved jernbanen, og fra 1876 for Kristiania Ingeniørvæsen. En kort periode var han også brannsjef.[3]
I 1881 patenterte Krum et forbedret nivelleringsapparat,[4] og han grunnla sitt eget oppmålingsfirma som han drev ved siden av arbeidet i kommunen. I desember samme år gav han ut et nyoppmålt Kristiania-kart i seks blad. Kartet utmerket seg med stor detaljrikdom og lettlesthet, og ble fort utsolgt.[5] Kartet ble også premiert ved Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i København 1888 [6] og ved Verdensutstillingen i Paris 1889. Kristiania kommune kjøpte trykkeplatene og forlagsretten til kartet.[7] Firmaet utførte også anleggstekniske beregninger, veiplanlegging og byregulering. I 1894 sluttet Krum i kommunen for å drive firmaet på heltid. I 1895 tok han likevel jobben som amtskonduktør i Kristians Amt.[8]
Krum foretok selv terrengoppmåling i langt fremskreden alder, men fra 1902 tok sønnene Rudolf (1868–1960) og Oscar Krum (1877–1941) over mye av selve karttegningen. Oscar Krum overtok firmaet i 1911, og drev det fra 1912 sammen med ingeniør Georg Frederik von Krogh (1884–1969), under navnet Krums Opmaalingskontor. Etter en periode med økonomiske problemer, ble von Krogh eneeier i 1918. Utover 1920- og 1930-tallet publiserte firmaet flere nyoppmålinger av Krums eldre bykart. Firmaet ble avviklet i 1965.
Utgivelser
rediger
Bykart utgitt av Krums Opmaalingskontor [9]
1881: Hamar, Sandefjord, Kristiania (1:5000)
1882: Stavanger (1:15 000)
1883: Kristiania (1:15 000)
1884: Kongsberg, Laurvig, Tønsberg (1:2500), Tønsberg (1:4000)
1885: Moss, Stavanger (1:2500)
1886: Frederikshald, Horten, Staværn
1887: Kristianssand, Kristiansund, Lahelle, Lillestrømmen, Porsgrund, Sarpsborg, Tistedalen, Vestfossen
1888: Drammen, Hønefos, Kristiania (1:4000), Sandvigen, Vikersund
1889: Flekkefjord, Fredriksstad, Kragerø, Aasgaardstrand, Skien
1890: Drøbak, Gjøvik, Hommelviken, Lillehammer, Lillesand, Riisøer, Stjørdalshalsen, Tvedestrand, Grimstad-Riisøer
1891: Bygdø-Vækkerø, Brevig, Bækkelaget, Lian, Lysaker, Nordstrand, Randsfjord
1893: Bodø, Moss
1894: Christiansand med Lahelle, Hamar, Laurvig
1895: Brumunddalen, Lillehammer, Mandal, Sandefjord, Sarpsborg, Tønsberg
1896: Egersund
1897: Molde
1900: Drammen, Sandnæs
1902: Haugesund
1904: Kongsberg
1905: Løiten St., Stange St.
1904: Elverums Leir
1905: Sandviken-Lysaker, Skøien-Lysaker
1906: Villabebyggelsen langs Holmenkolbanen
1898: Aalesund
1902: Fredrikstad, Sandefjord, Sarpsborg
1903: Holmestrand, Larvik
1904: Elverums Leir, Svelvik, Farsund, Hamar, Moss, Tistedalen, Vikersund
1905: Frederikshald, Strømmen, Mysen, Toten Cellulosefabrik, Kristiansund, Porsgrund, Sarpsborg, Skien
1906: Arendal, Drammen-Gulskogen, Bekkelaget-Nordstrand-Ljan
1911: Lillehammer
1912: Frederiksstad, Såheim, Arendal, Larvik, Vossevangen, Sandnæs
1913: Horten
1914: Greåker, Brevik, Drøbak, Egersund, Fabrikkdistrikterne mellem Fredrikshald og Sarpsborg, Flekkefjord, Kragerø, Kristiansund, Langesund, Lillesand, Mandal, Mjøndalen, Moss, Stathelle, Nøkleby
1915: Arendal samt Fevig, Farsund, Florø, Hamar, Tvedtevand, Porsgrund, Risør, Sandefjord, Minde-Nesttun, Svelvik, Vestfossen
1916: Laksevaag
1917: Hønefoss
1918: Kristiansand
1919: Drammen
1920: Kongsberg
1921: Frederikshald
1922: Drammen, Namsos
1923: Holmestrand, Tønsberg
1924: Moss
1925: Sannsund-Greåker, Sarpsborg, Strømmen, Hvitsten
1926: Fredrikstad, Larvik, Nanset, Staværn
1927: Lillehammer, Fana
1928: Mandal, Narvik
1929: Glemmen, Aasgaardstrand, Askim, Florø, Grimstad, Kragerø, Tvedestrand
1930: Arendal, Skien, Brumunddal
1932: Stavanger, Torp-Moum-Hauge-Walle, Porsgrunn
1933: Kirkenes
1934: Holmestrand, Brumunddal
1936: Vardø
1937: Narvik
1938: Kongsberg
1939: Lillestrøm
1940: Fredrikstad
1945: Grimstad
1954: Drøbak
1955: Langesund
1956: Fredrikstad
Referanser
rediger- ^ Buskerud fylke, Fiskum, Klokkerbok nr. 2 (1794-1850), Kronologisk liste 1841, side 102. (Digitalarkivet)
- ^ Aftenposten 22. desember 1917 (NBDigital)
- ^ Folkebladet nummer 11, 1904.
- ^ Aftenposten 1. oktober 1881 (NBDigital)
- ^ Aftenposten 5. desember 1881 (NBDigital)
- ^ Norske Intelligenssedler 24. juli 1888 (NBDigital)
- ^ Aftenposten 9. september 1915 (NBDigital)
- ^ Aftenposten 22. desember 1917
- ^ Oversikten er basert på katalogen ved Nasjonalbibliotekets kartsamling.
Eksterne lenker
rediger- (en) Nicolai Solner Krum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons