Norsk Sagbruksmuseum
Norsk Sagbruksmuseum er et museum på Spillum, like sør for Namsos. Museet åpnet i 1991 med utgangspunkt i Spillum Dampsag & Høvleri. Sagbruksmuseet er i dag en av fire avdelinger i Museet Midt, ved siden av Norveg, Namdalsmuseet og Nord-Trøndelag fylkesgalleri.
| Norsk Sagbruksmuseum | |||
|---|---|---|---|
 Spillum Dampsag & Høvleri. | |||
 Norsk Sagbruksmuseum 64°26′56″N 11°30′45″Ø | |||
Norsk Sagbruksmuseum har en stab på 11 ansatte, og museet forvalter, foruten det teknisk-industrielle kulturmiljøet Spillum Dampsag & Høvleri, det vernede fartøyet «MB Hauka» og en nasjonal sagbrukshistorisk gjenstandssamling med sagbruksutstyr fra store deler av landet.
Spillum Dampsag & Høvleri
rediger
Sagbruksmuseets stab er lokalisert til Spillum Dampsag & Høvleri. Spillum Dampsag & Høvleri ble grunnlagt i 1884, som ett av de eldste dampdrevne sagbrukene I Norge. I århundrer hadde da en sagbruksnæring basert på vanndrevne oppgangssager vært en av landets største eksportnæringer. Næringen forble landets største eksportnæring frem til inngangen av 1900-tallet, men fra slutten av 1800-tallet vokste også det innenlandske markedet for trelast raskt. Den industrielle revolusjon førte til at Norge, som inntil da hadde vært et bondesamfunn, gjennomgikk et hamskifte hvor jordbruket ble modernisert. Man fikk en gryende industrialisering og urbanisering. Dermed oppsto det et stort, nytt behov for trelast innenlands til utbygging av industri og boliger i de nye byene, og en omfattende dampsagnæring vokste frem.
Spillum Dampsag & Høvleri var et mellomstort sagbruk som hovedsakelig hadde Nord-Norge som marked. Produktene spente fra skurlast, uhøvlede kledninger, via listverk og paneler, til hele ferdighus med inventar. Arbeiderboliger og rorbuer ble produsert etter standardiserte tegninger. På 1940-tallet ble sagbruket modernisert ved at man fikk montert elektromotorer på sager og høvel. Dampmaskina gikk da ut av drift, men man fortsatte å bruke fyrkjelen til å lage steam for kunstig tørking av skurlast i et nytt tørkebygg som ble satt opp som en parallell fløy til selve produksjonslokalet. Til sammen har produksjonslokalet og tørkebygget et grunnareal på ca. 2960 m², noe som gjør dette bygget til et av Nordens største trebygninger.
I 1986 ble produksjonen ved sagbruket lagt ned. På samme tid arbeidet Norsk Teknisk Museum med å finne et dampsagbruk som kunne bevares som teknisk-industrielt kulturminne. Spillum Dampsag & Høvleri viste seg å være det best bevarte sagbruket i landet fra tiden da sagene ble drevet med dampkraft. Stiftelsen Spillum Dampsag & Høvleri, Norsk Sagbruksmuseum ble da opprettet, og med økonomisk støtte fra Riksantikvaren ble Spillum Dampsag & Høvleri, eller Spillumbruket som sagbruket da het, oppkjøpt med bygninger og maskiner. Til og med kontorutstyret og inventaret i administrasjonsbygget fulgte med i handelen. Etter en omfattende restaureringsprosess ble Spillum Dampsag & Høvleri åpnet for publikum sommeren 1991, og i 1994 kom Spillum Dampsag & Høvleri inn som prioritert kulturminne på Riksantikvarens verneplan for teknisk-industrielle kulturminner.
Bevaring av handlingsbåren kunnskap har vært et satsningsområde ved Spillum Dampsag & Høvleri, og med støtte fra Riksantikvaren har man klart å opprettholde en lavskala produksjon på de gamle sagene og høvelen. Som bonus har man oppnådd å få et "levende" museum. Samtidig har man levert høykvalitets kopier til restaureringsprosjekter. I og med at man har bevart både bygninger, maskiner og andre gjenstander, inkludert et nærmest komplett bedriftsarkiv fra 1884 og fremover, har man på Spillum langt på veg en tidsboble fra den tidlige industrialiseringen av landet.
M/B «Hauka»
rediger
M/B «Hauka» er et 16,5m langt fartøy tegnet av ingeniør Richard G. Furuholmen, og bygget hos Moen Verft ved Risør i 1934. Fartøyet var bestilt av firmaet Albert Collett, og ble knyttet til Salsbruket Tresliperi, hvor det var i drift inntil 1985 med unntak av krigsårene da den ble rekvirert til tysk tjeneste med base i Rørvik.
I hovedsak ble fartøyet nyttet til sleping av slipvirke frem til tresliperiet, og vinters tid kunne den nyttes til isbryting om nødvendig. Det ble videre benyttet til frakting av eierne og deres familie når disse kom på besøk fra hovedstaden, og den fremsto da som en staselig båt, spesielt rengjort og pusset for anledningen. For det vegløse samfunnet som vokste fram rundt tresliperiet på Salsbruket, kom båten til å få en langt viktigere rolle enn den opprinnelig var tiltenkt. Inntil Salsbruket fikk veiforbindelse med omverdenen via fergeforbindelsen Geisnes-Hofles i 1968 var det ved akutte sykdomstilfelle ofte Hauka og mannskapet som skilte mellom liv og død. Man kjenner blant annet til at det har vært tre barnefødsler ombord.
Da tresliperiet på Salsbruket brant i 1985, forsvant grunnlaget for å beholde fartøyet, som derfor ble solgt. I 1991 kom «Hauka» tilbake til Namdalen, og ble etter hvert overtatt av et for anledningen opprettet andelslag, MB Hauka BA, som satte seg som mål å restaurere og beholde Hauka i Namdalen. Riksantikvaren ga i 1994 «Hauka» status som vernet og har også gitt betydelige økonomiske bidrag under restaureringen. 1. januar 2004 ble fartøyet eiermessig overført til Norsk Sagbruksmuseum. M/B «Hauka» er i senere år opprustet for nærmere en million kroner, men fortsatt gjenstår omfattende restaureringsarbeider før fartøyet igjen kan brukes på Namsenfjorden.
Litteratur
rediger- Hustad, Åge (1999): MB Hauka. Bruksbåten – skyssbåten – slepebåten – isbryteren Namsos, ISBN 82-91134-20-0.
- Mørkved, Karl L. (1949): Skogbruk og treforedling i Namdal. Historisk streiftog Trondheim.
- Sandvik, Pål T. (2008): Spillum Dampsag & Høvleri. I: Sandvik, Pål T. og Margrethe C. Stang (red): Industrispor. Fra Melbu til Lindesnes Aschehoug, ISBN 978-82-03-23606-8.
Eksterne lenker
rediger- (en) Norwegian Sawmill Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Sagbruksmuseets nettsted
