Ny Carlsberg Glyptotek

museum i København

Glyptoteket (av gresk glypton, «utskjæring» eller «skulptur» og theke, «oppbevaringssted») er et kunstmuseum i København. Samlingen er bygget opp rundt brygger Carl Jacobsens private kunstsamling. Museet har navn etter Jacobsens bryggeri Ny Carlsberg med tilføyelsen 'Glyptotek'; «skulptursamling».[2]

Ny Carlsberg Glyptotek
ArkitektVilhelm Dahlerup
LederGertrud Hvidberg-Hansen (2020–)
Etablert1882
Åpnet1888
Årlig besøkstall514 608
Årsverk150±50
Kart
Ny Carlsberg Glyptotek
55°40′21″N 12°34′19″Ø
AdresseDantes Plads 7, 1556 København V
Nettstedhttp://www.glyptoteket.dk/

Auguste Rodin: «Grubleren»
Originaltittel «Le Penseur». Sannsynligvis modellert i 1880 og støpt i bronse 1905–06. Høyde 181 cm.
Skulpturen er plassert i Glyptotekshaven[1]

Museet er i første rekke et skulpturmuseum hvor hovedvekten er lagt på antikk skulptur fra de gamle kulturene rundt Middelhavet, inkludert det gamle Egypt, Roma og Hellas, samt mer moderne skulpturer som en samling av Rodins verker som regnes som den viktigste utenfor Frankrike.

Dobbeltbyste av stifterparet Carl og Ottilia Jacobsen. Marmorbyste av Ludvig Brandstrup fra 1904/1906.
Høyde 76 cm[3]

Museet er også kjent for sin malerisamling som inkluderer en omfattende samling av franske impresjonister og postimpresjonister samt danske gullaldermalerier.

Den franske samlingen inneholder verker av malere som Jacques-Louis David, Monet, Camille Pissarro, Renoir, Degas og Cézanne, samt postimpresjonister som van Gogh, Toulouse-Lautrec og Pierre Bonnard. Museets samling inneholder også alle Degas` bronseskulpturer, også serien med dansere. Tallrike verker av den norske billedhuggeren Stephan Sinding er plassert på fremtredende plasser i ulike deler av museet.

Ny Carlsberg Glyptoteks samlinger omfatter mer enn 10 000 kunstverk.

Historie

rediger

Carl Jacobsen var en dedikert kunstsamler. Han var spesielt interessert i antikk kunst, men med årene kjøpte han også en betydelig samling av franske og danske skulpturer.

Da hans private villa ble utvidet med en vinterhave i 1881, var det snart flere skulpturer enn planter i den. Samme år ble samlingen åpnet for publikum. I de følgende årene ble museet utvidet flere ganger for å møte behovet for mer plass til den stadig voksende samlingen. I 1885 hadde «hus-museet» hans vokst til totalt 19 gallerier. De første 14 av disse hadde blitt utformet av Vilhelm Dahlerup mens Hack Kampmann hadde bygget de siste fire samt gjennomført en redesign av vinterhaven.

Til tross for de mange utvidelsene ble det til slutt klart at de eksisterende lokalene var utilstrekkelige og at en ny bygning var nødvendig. 8. mars 1888 donerte Carl Jacobsen samlingen sin til den danske stat og byen København på betingelse av at de stilte et egnet bygg til rådighet for utstillingen. Københavns gamle festningsverk hadde nylig blitt fjernet og museet fikk en tomt like syd for Tivoli som hadde blitt grunnlagt i 1843. Jacobsen selv var misfornøyd med plasseringen som han fant å ligge for langt fra sentrum. Han hadde også forbehold når det gjaldt nærheten til Tivoli, som han fant «plebejisk». I stedet ville han ha en bygning på den nye Rådhuspladsen, men til slutt aksepterte han.[4]

Det var Jacobsen selv som valgte navnet på museet etter inspirasjon fra Ludwig Is Glyptothek i München, samt Vilhelm Dahlerup som var arkitekt for oppdraget. Det nye museet ble åpnet 1. mai 1897. Fra starten av inkluderte det bare Jacobsens moderne samling med franske og danske verk fra det 19. århundre.

I januar 1899 donerte han samlingen av antikk kunst til museet noe som gjorde en utvidelse nødvendig. Den ble tegnet av Hack Kampmann mens Dahlerup designet en vinterhave som koblet den nye fløyen til den gamle bygningen. Den ble innviet i 1906.

I 1996 ble museet utvidet igjen, denne gangen med et tilbygg utformet av Henning Larsen. I 2006 sto Dissing+Weitling for en større renovering.

Arkitektur

rediger

Museet består av fire bygninger. Den eldste delen av komplekset ble tegnet av arkitekt Vilhelm Dahlerup og er i overdådig historisme. Fasaden er i rød mursten med polerte granittkolonner i venetiansk renessanse. Denne bygningen inneholder den franske og den danske samlingen.[5]

Tilbygget tegnet av Hack Kampmann er en mer enkel, neo-klassisistisk bygning, bygget som en serie av gallerier rundt et sentralt auditorium som brukes til foredrag, små konserter, symposier og poesiopplesninger.[5]

De to fløyene er forbundet med Vinterhagen med mosaikkgulv, høye palmer, en fontene og toppet av en kuppel utført i kobber og smijern.[5]

Henning Larsen-fløyen er minimalistisk, bygget inn i en tidligere indre gårdsplass og gir adgang til taket.[5]

Samlinger

rediger
 
Marmorbyste av feltherren Pompeius som levde 106 f.Kr.–48 f.Kr. Skulpturen er en kopi utført i marmor i tidlig keisertid. Glypteteket skriver om bysten:«Det stammer fra en gravbygning fra 1. årh. e.Kr. tilegnet en familie beslægtet med Pompeius. Originalen var en portrætstatue af bronze opstillet i forhallen til det teater, Pompeius indviede på Marsmarken i Rom i år 55 f.Kr. I samme forhal blev Pompeius' modstander og overmand Caesar myrdet under et senatsmøde i 44 f.Kr. – efter sigende for fødderne af netop denne statue.»[6]
 
«Danserinne med ballettskjørt, fjorten år»
Skulptur i bronse, tyll og silkebånd av Edgar Degas fra 1879–1881.
Mål:98 X 35,2 X 24,5 cm

Den antikke samlingen

rediger

Den antikke samlingen viser skulpturer og andre antikviteter fra de gamle kulturene rundt Middelhavet.

Den omfattende greske, romerske og etruskiske samlingen består av marmorstatuer, små terrakottastatuer, relieffer, keramikk og andre gjenstander. Den etruskiske samlingen er den største utenfor Italia. Den tyske arkeologen Wolfgang Helbig var Carl Jacobsens innkjøper og forhandler i Roma i 25 år og skaffet til veie mer enn 950 skulpturer og etruskiske antikviteter for Ny Carlsberg Glyptotek.

Den egyptiske samlingen omfatter mer enn 1 900 verk, datert fra 3000 f.Kr. til det 1. århundre e.Kr. og representerer både oldtidens Egypt, mellomriket og den romerske perioden.[7] Samlingen ble grunnlagt i 1882 da Carl Jacobsen gjorde sine første egyptiske oppkjøp, en sarkofag kjøpt fra det egyptiske museet i Kairo. Mange av gjenstandene i samlingen ble skaffet til veie da Ny Carlsberg Fondet sponset utgravinger i Egypt i begynnelsen av det 20. århundre ledet av den engelske egyptologen William Flinders Petrie. Samlingen består av flere mumier vist i et krypt-lignende galleri. Den eldste gravskatten er en flodhest fra ca. 3 000 f.Kr.

Den nære Østen-samlingen spenner over en periode på 7 150 år, den eldste gjenstanden er fra 6 500 f.Kr. og de yngste er fra 650 e.Kr., fra kulturer som Levanten, Mesopotamia, Anatolia og Persia.

Den franske samlingen

rediger

Hovedfokus i den franske samlingen er det 19. århundres franske maleri og skulptur. Malerisamlingen inneholder verker av malere som David og Manet, samt en stor samling av impresjonistiske malere som Monet, Cézanne og Bonnard. Den enkeltmaleren som er representert med de fleste maleriene er Paul Gauguin med mer enn 40 verk. Museet har også en stor samling av fransk skulptur av kunstnere som Jean-Baptiste Carpeaux og Rodin, samt en komplett samling av Degas` bronseskulpturer.[8]

Den danske samlingen

rediger

Den danske samlingen inneholder en stor samling av danske gullaldermalerier av malere som C.W. Eckersberg, Christen Købke og J.Th. Lundbye. Den inneholder også flere danske skulpturer fra samme periode.

Den europeiske samlingen

rediger

Den europeiske samlingen omfatter verker fra det 18. til det 20. århundre. Representert her er skulptører som Antonio Canova, Johan Tobias Sergel, Asmus Jacob Carstens, John Flaxman, Rauch og Baily, samt modernister som Constantin Meunier, Max Klinger, Picasso og Alberto Giacometti. Samlingen omfatter også en liten samling moderne malerier av kunstnere som Jean Arp, Max Ernst, Joan Miró, Serge Poliakoff og Gilioli.

Fredning

rediger

Deler av Ny Carlsberg Glyptotek ble fredet i 1982. Fredningen omfatter museumsbygningen fra 1897-1906 av Vilhelm Dahlerup og 1921-25 av Hack Kampmann, indre gårdsplasser samt forplassen mot Dantes Plads og haveanleggene mot Tietgensgade, Ved Glyptoteket og Niels Brocksgade.[9]

Galleri

rediger
 
Édouard Manets «Absintdrikkeren», sannsynligvis fra 1859, olje på lerret, 180,5 x 105,6 cm

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
  NODES