Ole Martin Brude (1880–1949) var en norsk sjømann og livbåtkonstruktør.

Ole Brude
Født12. feb. 1880Rediger på Wikidata
Ålesund
Død3. nov. 1949Rediger på Wikidata (69 år)
Seattle
BeskjeftigelseSjømann Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Liv og virke

rediger
 
En av Brudes livbåter er utstilt på Ålesund Museum.

Ifølge noen kilder bodde familien Brude en tid i USA mens Ole var barn[1], mens andre kilder hevder at det kun var faren som brått dro til USA da Ole var liten gutt – og at resten av familien ble etterlatt i Ålesund.[2] Som sekstenåring gikk han til sjøs som matros.[1] I 1898 var han mannskap om bord i dampskipet «Athalie» av Bergen, som havnet i havsnød under en orkan utenfor Newfoundland.[3] Båten hadde en livbåt av tre, som ble knust da mannskapet forsøkte å låre den. «Athalie» og mannskapet hennes klarte seg gjennom orkanen, men opplevelsen ga Ole Brude ideen om å finne opp en bedre livbåt.[3] I 1902 tok han styrmannsutdannelse på Haugesund sjømannsskole.[3][1]

På sin fritid utarbeidet Brude tegninger og modell til en overbygd, kapselformet livbåt. Han skrev kontrakt med Aalesund Mek. Verksted og Slipanlæg[1] om å bygge en prototyp. Ole Brude kalte livbåten han hadde skapt for «Uræd», men båtens form og konstruktørens navn førte til at båten på folkemunne ble kalt «Brudeegget». Båten var 5,48 meter lang, med en diameter på 2,43 meter.[1] Den var bygget av 4 mm tykke stålplater.[1] Foran og bak på båten var det 60 cm brede luker, slik at mannskapet kunne ta seg inn i og ut av båten.[1] Brude anslo selv at det var plass til omlag 15 personer i en livbåt av denne størrelsen, men at for handelsflåten burde det konstrueres en 14 fots livbåt som kunne romme 25–30 personer.[1] Båten ble innredet med langsgående benker der det var rom for oppbevaring av proviant og vann, og inneholdt for øvrig et WC med tilhørende pumpe.[1]

Ettersom det var vanskelig å finne investorer for å sette båten i produksjon, bestemte Ole Brude seg for å bevise at båten var verdt å satse på, ved å seile livbåten fra Ålesund til New York i tide til å få den utstilt på verdensutstillingen i St. Louis i 1904.[3] I forbindelse med verdensutstillingen var det blitt utlovet en pengepremie som tilsvarte 40 millioner kroner (i kroneverdien i 2022) for den som kunne presentere den beste nye livbåt-typen.[2] Sen sjøsetting og lekkasjer gjorde at reisen ble utsatt. Sammen med tre andre – deriblant Iver Thoresen, som var kaptein på ferden[2] – la han ut fra Ålesund den 7. august 1904.[4] De nådde Petty HarborNew Foundland den 15. november, men ville avslutte ferden i Boston. På vei dit kom de ut i et uvær som kastet «Uræd» på land ved Gloucester.[4] Livbåten hadde fungert som Brude hadde håpet, og alle fire som var om bord kom velberget fra strandingen. I Gloucester holdt den lokale skipsførerforeningen en middag til ære for den norske livbåtbesetningen.[5] Iver Thoresen fortalte i et intervju i 1921 at han selv hadde fått tilnavnet «the little Norwegian, the big Navigator» i Gloucester og Boston etter den såkalte «Brudefærden».[6] Verdensutstillingen i St. Louis rakk de imidlertid ikke. Derimot fikk Brude audiens hos president Theodore Roosevelt, som skal ha vist stor interesse for beretningen om livbåten og atlanterhavsferden.[7][4]

Etter overfarten om bord i «Brudeegget» dro Ole Brude sommeren 1905 tilbake til Ålesund, der han ble hyllet ved ankomsten.[4] I 1906 ble han utnevnt til æresmedlem i Ålesunds Skipperforening, og denne utnevnelsen settes i sammenheng med atlanterhavsferden med «Uræd» i 1904.[8] I mai 1909 rapporterte avisen Skandinaven, som ble utgitt i Chicago, at en nyetablert by i St. Louis County i Minnesota hadde fått navnet Brude til ære for den norske skipskonstruktøren, og at Brude da var på besøk i byen.[9]

Brude fortsatte å arbeide som sjømann frem til 1925. De siste årene av sitt liv var han bosatt i USA.[4] Etter hans død i 1949 ble urnen med Brudes aske transportert til Ålesund og gravsatt der. Gravstedet skjøttes av Ålesund Museum.

Brude hadde norsk patent på livbåten han hadde konstruert, og i 1906 lyktes han også å få patent i England og i Frankrike.[4] I 1908 skrev Bergens Annonce Tidende at båttypen på det tidspunktet hadde fått «adskillig Udbredelse i den norske Handelsflaade og er bleven meget rost».[10]

Ettermæle

rediger
 
Interiør i «Brudeegget».

Først i 1978 ble det påbudt med overbygde livbåter.

I 2020 lanserte den norske klokkeprodusenten Von Doren en kickstarterkampanje for å kunne starte produksjonen av et armbåndsur inspirert av ferden til Ole Brude. Klokken fikk navnet «URÆD» etter livbåten, og skulle produseres i to versjoner; en engelsk og en norsk.[11] Av begge versjonene skulle det produseres 1904 eksemplarer – antallet henspiller på året for båtens jomfrutur.[11]

I 2022 sendte NRK dokudramaserien Uræd – egget som kunne berge liv, om Ole Brude og atlanterhavsoverfarten med «URÆD» i 1904. Gry Molvær Hivju hadde regi og manus på serien.[12][2][13]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g h i BRICHET, Vincent (6. september 2021). «Histoire. Cinq mois en mer dans un œuf à voile en acier : la folle transat de quatre Norvégiens». voilesetvoiliers.ouest-france.fr (på fransk). Besøkt 28. september 2023. 
  2. ^ a b c d «Uræd - egget som kunne berge liv». NRK. 13. april 2022. Besøkt 27. august 2023 – via nrk.no. «Innestengde i eit egg gjekk sjøfolka på «Uræd» kvarandre på nervane då dei kryssa Atlanteren i 1904. Kristofer Hivju utforskar og gjenskapar hendingane.» 
  3. ^ a b c d Espeland, Webjørn (13. april 2022). «Egget som skulle til Amerika». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 27. august 2023. 
  4. ^ a b c d e f Rabben, Bjarne (1983). «Brude-egget». Folk ved havet : fiskarsoge for Sunnmøre og Romsdal. 3 : Spreidde drag frå fiskarkår og kystliv. Sunnmøre Fiskarlag, Romsdal fiskarlag. s. 159–165. ISBN 8299093821. 
  5. ^ «Brude i Amerika.». Kysten. Oslo. 27. januar 1905. s. 1. 
  6. ^ «"Brudefærden"». Nordisk Tidende. New York. 31. mars 1921. s. 13. 
  7. ^ «Kaptein Ole Brude,». Farsunds Avis. 2. mai 1905. s. 2. «der har seilet over Atlanterhavet fra Søndmøre i en av ham konstrueret Dæksbaad "Uræd", har havt Foretræde hos Præsident Roosevelt.» 
  8. ^ Vollan, Odd (1992). «Utmerkelser». Ålesunds Skipperforening gjennom hundre år. Skipperforeningen. s. 146. ISBN 8299268508. 
  9. ^ «Kaptein Ole Brude af Norge er i Besøg i den nye By Brude i St. Louis County, Minn.». Skandinaven. Chicago. 17. mars 1909. s. 3. «Byen er opkaldt efter ham.» 
  10. ^ «Brudes Livbaad skal seiles over Nordsjøen». Bergens Annonce Tidende. 11. mai 1908. s. 1. 
  11. ^ a b Oreld, Hilde (24. januar 2020). «Solgte Von Doren-klokker for 1 million kroner på et kvarter». www.finansavisen.no (på norsk). Besøkt 27. august 2023. «Modellen URÆD har tatt halvannet år å utvikle og er inspirert av den norske helten Ole Brude som i 1904 krysset Atlanteren fra Norge til USA i en livbåt han hadde designet selv. Det blir derfor ikke produsert mer enn 1904 engelske klokker og 1904 norske klokker som skal ha en utsalgspris på 13.990 kroner når de, etter planen, kommer for salg i mai.» 
  12. ^ Myklebust, Janne-Marit (4. mai 2018). «– Dette var ein heilt grei dag på jobben, for å seie det mildt». morenytt.no (på norsk). Besøkt 28. september 2023. «Men for å ta det frå start. Dokumentarfilmskapar Gry Molvær Hivju har i lengre tid jobba med eit prosjekt om ålesundaren Ole Brude, som i 1905 segla over Atlanterhavet i det som seinare har fått namnet «Brudeegget». Han var mannen bak ein av dei første overbygde livbåtane som vart laga. Denne historia har fasinert Molvær Hivju nok til at ho ønskjer å lage film om det. NRK har vist interesse for prosjektet, og no er Molvær Hivju i Tindefilm i gang med ein såkalla pilot-film som skal vise at ein dokumentarfilm vil vere liv laga. For Ole Brude var ikkje kven som helst.» 
  13. ^ Espeland, Webjørn (13. april 2022). «Egget som skulle til Amerika». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 27. august 2023. «– Ole Brude vaks opp i ei tid det rådde ei kynisme på sjøen. Ein erstatta gjerne berre mannskap som gjekk ned med nye fattigfolk, som blei betalt nokre kroner ekstra, seier Gry Molvær Hivju. | I fem år har ho jobba med dokumentarserien om nordmannen som ville redde liv. I den spelar mannen hennar kaptein Iver Thoresen, ein mann som under ferda skulle få eit anstrengt forhold til oppfinnar Brude.» 

Eksterne lenker

rediger
  NODES