Ollanta Humala
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Ollanta Moisés Humala Tasso (født 1962) er en peruansk politiker som tapte mot Alan Garcia i presidentvalget i 2006. I 2011 stilte han igjen til valg, for det venstreradikale partiet Gana Peru, og denne gang vant Humala presidentvalget med 51,2 prosent av stemmene.
| Ollanta Humala | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juni 1962[1][2][3][4] (62 år)Lima | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Utdannet ved | National Agrarian University Chorrillos Military School Pontificia Universidad Católica del Perú | ||
| Ektefelle | Nadine Heredia (1999–) | ||
| Far | Isaac Humala | ||
| Søsken | Antauro Humala Ulises Humala | ||
| Parti | Peruvian Nationalist Party | ||
| Nasjonalitet | Peru | ||
| Utmerkelser | Solordenen (2011) Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2012)[5] Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2015) (deles ut av: Felipe VI av Spania)[6][7] Uavhengighetskjedet | ||
| Nettsted | www | ||
| Perus president | |||
| 28. juli 2011–28. juli 2016 | |||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn, militær karriere
redigerOllanta Humala er sønn av Isaac Humala, en advokat innen arbeidsrett, som går for grunnleggeren av etnocacerismen (Movimiento Etnocacerista).[trenger referanse]
Han gjorde karriere innen den peruanske hær fra 1982 og ble oberstløytnant. I 1992 deltok han i kampene mot den maoistisk inspirerte venstregeriljaen Sendero Luminoso, og tre år senere deltok han i Cenepakrigen mot Ecuador.[8]
I oktober 2000 ledet Humala et mislykket militært opprør i byen Tacna, sammen med 39 andre soldater, mot presidenten Alberto Fujimori. De hadde under opptører blant annet tatt til fange en general og fire gruvearbeidere som gisler. Etterpå ble han kastet ut av armeen og fengslet.[trenger referanse]
Da Alberto Fujimoris regime falt, ble Humala benådet av den peruanske kongressen. Han ble ikke bare rehabilitert, men fikk bli militærattaché i Paris og senere i Seoul. I desember 2004 ble han avløst fra disse poster.[9]
Politiker
redigerHumala var å regne som tilhenger av samme bevegelse som den faren stiftet, men distanserte seg etterhvert delvis fra dens mål.[10]
I 2005 grunnla han Det peruanske nasjonalistparti och var kandidat til presidentvalget i 2006. Partiet ble ikke registrert tidsnok for valget, og han ble da i stedet nominert i stedet for partiet Unión por el Perú. I sin politiske retning så han positivt hen vendrtre- og sentrum-vernstre-regjeringene i Bolivia, Brasil, Chile, Uruguay og Venezuela (Intervjuer under valgkampen i 2006).[trenger referanse] I første valgomgang i april 2006 kom han på annenplass. I den andre valgomgangen vant APRA-partiets kandidat Alan García.
Humala stilte opp i 2011 års presidentvalg på en venstrepopulistisk plattform.[trenger referanse] I den første presidentvalgsomgangen i april kom han som den med flest stemmer. Men ettersom han fikk mindre enn 50 % av de avgitte stemmer, ble valget avgjort i en andre valgomgang den 5 .juni mellom honom og Keiko Fujimori. Resultatet fra andre valgomgang ble meddelt 6. juni og innebar seier for Humala med 51,45 % av stemmene mot Keiko Fujimori som fikk 48,55 %.[11]
Den 28. juli 2011 overtok han presidenskapet.[12] De første månedene forsøkte Humala fremfor alt å vinne tillit hos forretningsfolket, som for det meste hadde gått inn for den andre kandidaten, Keiko Fujimori.[13] Et stort prosjekt som han fgikk inn for var fruveprosjektet Conga regionen Cajamarca, ellers gikk han inn for en heving av minstelønnen, og iverksettelsen av vedtatte sosialprogrammer.
Den 28. juli 2016 ble Humala avløst av Pedro Pablo Kuczynski som president.
I sammenheng med den internasjonale korrupsjonsskandalen rundt det brasilianske bygningskonsernet Odebrecht ble Humala og hans hustru Nadine Heredia beskyldt for å ha bedrevet pengevasking og konspirasjon. De skulle angivelig ha mottatt store beløp til valgkampstøtte i 2011. I juli 2017 meldte de seg for varetektfengsling etter at en domstol hadde forordnet dette.[14] I april 2018 ble de sluttet ut.[15] I januar 2019 sa peruanske anklagemyndigheter at de hadde tilstrekkelig med beviser til å reise tiltale for hjelp til pengavask både for Odebrecht og for regjeringen i Venezuela.[16] Men de viktigste av Odebrechts prosjekter fant sted under presidentene Alan García og Alberto Fujimori.[17]
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ollanta-Humala, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1962[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025757, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ollanta Humala Tasso, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id humala-tasso-ollanta-moises, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Boletín Oficial del Estado, www.boe.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-2015-7473[Hentet fra Wikidata]
- ^ Historia de Ollanta på BBC Mundo 2000-11-01
- ^ Rolf Schröder: Rebellion der Reservisten Lateinamerika Nachrichten, Ausgabe Nummer 368, Februar 2005
- ^ Nationalism and Populism Propel Front-Runner in Peru, NYTimes, 2. april 2006
- ^ El Comercio "Resultados Presidenciales a A nivel nacional"
- ^ Humala als Präsident vereidigt
- ^ Perus Präsident im Garantierfieber infoamazonas.de 25. spril 2012
- ^ https://www.reuters.com/article/us-peru-corruption-humala/perus-ex-presidents-humala-and-fujimori-old-foes-share-prison-idUSKBN1A0005
- ^ Perus Ex-Präsident Humala wird aus U-Haft entlassen, bei orf.at, 27. april 2018 (lest 30. april 2018).
- ^ Martin, Sabrina (15. januar 2019). «Peru: Prosecutors Claim Humala Campaign Financed by Venezuela, Odebrecht». PanAm Post. Arkivert fra originalen 13. juni 2020. Besøkt 13. juni 2020.
- ^ Vigna, Anne (1. oktober 2017). «Brazil’s Odebrecht scandal». Le Monde diplomatique.