Operahuset i Oslo
Operahuset i Oslo er Den Norske Opera & Balletts operahus i Bjørvika innerst i Oslofjorden. Det har adresse Kirsten Flagstads plass 1 etter operaens første sjef Kirsten Flagstad. Huset er tegnet av arkitekt- og designkontoret Snøhetta, som vant en arkitektkonkurranse i 2000. Det ble høytidelig åpnet 12. april 2008. Bygningen har fått mange priser, og er fredet av Riksantikvaren.
| Operahuset i Oslo | |||
|---|---|---|---|
 Operahuset i Bjørvika i Oslo sett fra Dronning Eufemias gate. | |||
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Kirsten Flagstads pl. 1 | ||
| Land | Norge[1] | ||
| Strøk | Bjørvika | ||
| Område | Sentrum | ||
| Sted | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Operahus | ||
| Eier(e) | Statsbygg[2] | ||
| Arkitekt | Snøhetta | ||
| Stilretning | Postmodernistisk arkitektur | ||
| Etablert | 2008 | ||
| Påbegynt | 2003 | ||
| Ferdigstilt | 2008 | ||
| Bygningsdata | |||
| Høyde | 54 meter (Himling over scenen), 16 meter under havspeilet | ||
| Lengde | 207 meter | ||
| Bredde | 110 meter | ||
| Kart | |||
 Operahuset i Oslo 59°54′27″N 10°45′08″Ø | |||
Posisjonskart   Operahuset i Oslo (Oslo sentrum) | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
Historie
redigerIdeen om å gi Oslo et eget operahus ble lansert for første gang i 1917, under første verdenskrig, og skipsrederen Christoffer Hannevig tilbød seg å finansiere prosjektet. Planene strandet da Hannevig gikk personlig konkurs. Nye forsøk på å bygge en opera i Oslo ble gjort både på 1920-tallet og i 1946. I 1959 ble Den Norske Opera overført fra sine lokaler ved Nationaltheatret til Folketeatret. I 1989 startet Den Norske Opera et utredningsarbeid om et eget operahus i Oslo.[3] Etter at operaplanene ble lagt frem, fulgte en tidkrevende og intens samfunnsdebatt om hvorvidt det skulle bygges en opera i Oslo.
Kritikere pekte på kostnadsnivå, behov og bygningens arkitektoniske uttrykk, og denne debatten fortsatte etter byggestart og åpning. En artikkel i Finansavisen viste blant annet at hvert besøk i det nye bygget totalt vil subsidieres av staten med over 2 000 kroner når husutgiftene medregnes.[4] I 1999 besluttet Stortinget at operaen skulle plasseres i Bjørvika, i stedet for på Vestbanen som var aktuelt etter nedleggelsen av togtrafikken i 1989. Byggherre var Statsbygg, arkitekt var Snøhetta AS og entreprisene ble blant annet tildelt Veidekke. Den opprinnelige kostnadsrammen var i 1999 satt til 3,3 milliarder kroner,[5] og ble ved byggestart i 2003 oppjustert til 4,4 milliarder kroner. Den endelige bygningen ble rundt 200 millioner kroner rimeligere.[6]
Antall besøkende i Operaen i Oslo har økt betydelig siden innflytting i det nye operahuset, i den grad at samtlige forestillinger er utsolgt ved sesongstart. Det har også vært mange besøkende som bare har villet se og gå på taket av selve bygningen, og taket har vært åsted for flere utendørs arrangement. Ved ett-årsjubileet 12. april 2009 hadde 1,3 millioner mennesker vært innom huset i Bjørvika, noe som gjorde det til Oslos mest besøkte turistmål. Bygningen har fått mange priser, og ble fredet av Riksantikvaren 15. november 2012.[7] I en rapport fra NTNU er det beregnet at kostnadene for operaen de første 40 år i det nye bygget blir om lag 17 milliarder høyere enn om den fortsatte i Folketeateret på Youngstorget.[8]
Åpningsforestillingen 12. april 2008 ble direktesendt som lørdagsunderholdning på fjernsynskanalen NRK1. Kong Harald sa i sin åpningstale blant annet følgende: «Dette huset skal nå og i mange generasjoner fylles med sang, musikk og dans. I denne rammen av glass, sten og tre har vi fått et sted for store sceniske og musikalske opptredener».[9] Av andre prominente gjester var Dronning Sonja, forbundskansler Angela Merkel og statsminister Jens Stoltenberg.
Beliggenhet og eksteriør
redigerUtdypende artikkel: Operataket
Operahuset ligger innerst i Bjørvika. Taket av marmor er åpent for ferdsel og ligner et isfjell som stiger opp fra fjorden. Også over det store glassvinduet ved lobbyen er det mulig å se på utsikten mot byen.
Operahuset er kledt med plater av hvit carraramarmor utvendig og innvendig. Deler av marmoren begynte sommeren og høsten 2007 å gulne, antakelig på grunn av kjemikaliene i festemidlet. Dette har siden bedret seg.
Sommeren 2010 tok det til å spire i sprekker i marmortaket. En biolog fant 18 ulike planter, blant annet jordbær, for i sprekkene har det samlet seg litt jord, finknust marmor og litt bøss som gir næring nok for plantevekst.[10]
-
Marmortaket starter helt i vannkanten. -
Det karakteristiske taket med alminnelig adgang for publikum. -
Operaen og Barcode (flyfoto 2015). -
Flyfoto av Oslo sentralstasjon 2010, med operahuset i Bjørvika i sør.
Interiør
rediger
Bygningen har en samlet gulvflate på 38 500 m² fordelt på rundt 1 100 rom, hvorav to store saler, én med 1 350 sitteplasser og én med opptil 400 sitteplasser.
Foajéen er et stort åpent rom. Det er avgrenset mot de indre områdene med en bølgende vegg i eik. Det er høyt og lyst, med store vinduer ut mot byen og sjøen. De store vinduene vender mot vest, og solnedgangen over byen vil være synlig fra balkongene i eikeveggen. Bygget har landets største sammenhengende glassflate rundt inngangspartiet.[11]
-
Publikum på vei opp trappen fra inngangen -
Lobbyen sett fra en balkong -
Kunstnerisk utsmykking i foajeen -
En bølgende vegg med balkonger hvor det er mulig å se ned til foajeen og ut mot byen -
Lobbyen med blikk utover
Det er tre publikumssaler. Alle stolene i Hovedsalen og på Scene 2 har et eget system for teksting av librettoen. Her kan hver enkelt velge hvilket av 2 språk de ønsker å få teksten på.
Hovedsalen har 1 358 sitteplasser. Med tanke på akustikken er den bygget med form som en tradisjonell hestesko. Det er tre balkonger som i front er kledd i eik. Også fronten på balkongene er utformet for å gi god akustikk i salen. Hovedscenen ligger i hovedsalen og består av flyttbare podier og har avansert sceneteknikk. Scenegulvet kan fylles med flere hydrauliske plattformer som kan heves og vippes eller en dreiescene med en diameter på 16 meter og vekt på 115 tonn. Orkesterpodiene foran scenen kan løfte 60 tonn instrumenter, møbler og musikere. I snorloftet i scenetårnet over scenen sitter omkring 120 vinsjer. Store kulisser trilles inn og ut på store podier.
Hovedsalen i operahuset har Norges største lysekrone,[12] som befinner seg i Store Sal. Den er designet av arkitektfirmaet Snøhetta, i samarbeid med Hadeland Glassverk. Den skal ikke bare gi lys, men også fungere som en akustisk reflektor i salen. Lysekronen veier 8,5 tonn og har en diameter på 7 meter. Lyset kommer fra ca. 8 000 lysdioder, som sammen med ca. 5 800 krystallglasselementer er montert i 31 lyskorder. Lysekronen kan senkes ned i salen for vedlikehold.[13]
I foajeen befinner det seg et «høydefastmerke» til måling av landhevingen i Oslo.[14]
-
Auditoriet til hovedscenen -
-
Balkongene speiler seg i vinduet mot fjorden -
Den store lysekrona
Kunst
rediger
Kunsten i Operabygget er både integrert i bygget og enkeltstående verk inne og ute.[15] Følgende kunstnere har bidratt:
- Olafur Eliasson har laget relieffvegger rundt toalettene. Relieffene består av et logisk og dynamisk geometrisk mønster der de hvite veggene på innsiden er opplyst av farget lys.
- Jorunn Sannes, Kalle Grude og Kristian Blystad har laget detaljer i taklandskapet. De består av små forhøyninger, skråskjæringer som samler vann og ulike overflater på marmoren.
- Kunstnerduoen Løvaas og Wagle har laget relieffmønster på aluminiumsplatene som kler scenetårn og fasadene på den bakre delen av bygget. Det varierer med lyset og gir effekt både på avstand og på nært hold.
- Monica Bonvicini lager en skulpturen She Lies som flyter i havnebassenget.
- Linus Elmes og Ludvig Löfgren har laget kunst av grunnsteinen. Det er lydavtrykk i betong av 13 kjente overtyrer.
- Bodil Furu og Trine Lise Nedreaas har laget hver sin film fra den gamle operaen, den ene i dokumentarisk kommenterende stil, den andre i en romantisk versjon.
- Tom Sandberg har laget bilder av fugler mot grå himmel over operabyggets tak. Disse, sammen med bilder av Talleiv Taro Manum, Gerd Tinglum og Marte Aas er samlet av Nina Witoszek Fitzpatrick i boken Site Seeing, en påkostet og håndinnbundet trykksak.
- Det mest spektakulære kunstverket er sceneteppet laget av amerikanske Pae White, som gir illusjon av å være sammenkrøllet metallfolie, mens det i virkeligheten er helt flat vev.[16]
Priser
redigerOperabygningen har fått disse prisene[17]
- Statens Byggeskikkpris, 2008[18]
- Archip, The Architectural Award 2008 (russisk)
- Brit, Insurance Design of the Year Award (engelsk)
- Great Places, Metropolize Magazine 2009 (tidsskrift)
- International Award Architecture in Stone 2009 (Verona, Italia)
- Mies van der Rohe-prisen 2009 (EU-kommisjonen)
- Travel & Leisure Design Award 2009 (tidsskrift)
- USITT Arcitecture Awards 2009 (Cincinnati, USA)
- Verdens kulturhus, World Arcitecture Awards 2009
- International Architecture Award 2010[19]
- Houens fonds diplom i 2012
Restauranter
redigerBrasserie Sanguine og Argent Fine Dining er restaurantene i Operahuset. Begge drives av Fursetgruppen restaurant group.
Referanser
rediger- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 7245, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ «Statsbygg: Operaen i Bjørvika». Arkivert fra originalen 22. april 2017. Besøkt 21. april 2017.
- ^ «Stempler inn i Bjørvika, Bergensavisen 7. januar 2008». Arkivert fra originalen 6. mai 2014. Besøkt 19. april 2008.
- ^ «I sum betyr det at staten spytter i drøyt 2 200 kroner for hvert besøk i operaen.» Finansavisen, mandag 22. oktober 2007
- ^ «Prosjekt nytt operahus»Arkivert 3. mai 2009 hos Wayback Machine. Statsbygg
- ^ «Operaen blir billigere» NRK
- ^ Operaen fredet Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine. fra Riksantikvaren (Besøkt 21. januar 2014)
- ^ «Rapport: Operaen vil koste 17 milliarder på 40 år». Aftenposten. 28. januar 2017. «I løpet av de 40 første årene i det nye signalbygget, blir kostnaden drøyt 17 milliarder kroner høyere enn om operaen hadde fortsatt som før i Folketeateret ved Youngstorget.»
- ^ Drømmen er virkeliggjort, Aftenposten 13. april 2008
- ^ Heidi Anne Johnsen: «Det spirer på operataket», Aftenposten 2. september 2010
- ^ Daniel Butenschøn. «Tryllefløyen». Besøkt 12. april 2008. «før du trykkes under den lave inngangen, mot lobbyen. Her er det kraftig lys fra landets største sammenhengende glassflate, nesten ubrutt av stål og skjelettverk - en enhetlig materialbruk som preger hele huset. Ikke noe sted møtes mer enn tre materialer.»
- ^ Sun Iren Bjørnås (3. april 2008). «50 yrker under samme tak». VG. Besøkt 12. april 2008.
- ^ «Produksjonsstart av lysekronen». Statsbygg (byggherre). 24. januar 2007. Arkivert fra originalen 24. mars 2008. Besøkt 12. april 2008.
- ^ Lars-Ludvig Røed: «Norge blir stadig høyere», Aftenposten 4. november 2011
- ^ Lars Elton: VG-dom over operakunsten Artikkel i VG onsdag 9. april 2008, side 40-41
- ^ Operautsmykking.no:«Sceneteppet til Nytt Operahus – Juryens beskrivelse, vurdering og konklusjon» Arkivert 15. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «Viktig pris til Snøhetta.» Aftenposten, 30. april 2009, kulturdelen side 10-11
- ^ Arkitektnytt:«Byggeskikkprisen til Snøhetta-operaen»[død lenke]
- ^ Arkitektnytt[død lenke]
Eksterne lenker
rediger- (no) Offisielt nettsted
- (en) Oslo Opera house – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- VG netts datagrafiske presentasjon av operabygget Arkivert 14. april 2008 hos Wayback Machine.
- Stortingsdokumenter om Operabygget
- (no) «Operahuset i Oslo». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
