Oradour-sur-Glane

Oradour-sur-Glane
	Ruiner fra den opprinnelige landsbyen i Oradour-sur-Glane
Land	Frankrike
Region	Nouvelle-Aquitaine
Departement	Haute-Vienne
Arrondissement	Rochechouart
Kanton	Saint-Junien-Est
Status	Kommune
Oppkalt etter	Glane
Postnummer	87520
Areal	38,16 kvadratkilometer
Befolkning	2 500 (2021)
Bef.tetthet	65,51 innb./kvadratkilometer
Høyder; – Høyeste; – Laveste	; 312; 227
Høyde o.h.	285 meter
Nettside	oradour-sur-glane.fr
	Politikk
Maire	Raymond Frugier (2008–2014)
	; Oradour-sur-Glane; 45°55′55″N 1°01′54″Ø
	Oradour-sur-Glane på Commons

Oradour-sur-Glane er en kommune i departementet Haute-Vienne i regionen Nouvelle-Aquitaine sentralt i Frankrike, omtrent 20 km nordvest for Limoges.

Massakre

Byen er kjent fra andre verdenskrig for massakren som fant sted den 10. juni 1944 da soldater fra 1. bataljon i SS-Panzergrenadier-Regiment 4 «Der Führer», 2. SS-divisjon «Das Reich» massakrerte 642 menn, kvinner og barn, under ledelse av Sturmbannführer Adolf Diekmann. Tyskerne brant landsbyen ned til grunnen som represalier for sabotasje fra Den franske motstandsbevegelsen.^[3] Hans Lammerding var kommandant for Das Reich som to foregående år hadde drevet angivelig partisanbekjempelse på østfronten og der massakrert tusenvis av uskyldige sivile. Lammerding hadde vært stabssjef for Erich von dem Bach-Zelewski. Oradour besto av vel 200 bygninger og hadde 330 innbyggere. På grunn av tilstrømming av flyktninger var det rundt 650 sivile i byen. Det er ikke noe som tyder på at var partisaner i Oradour. Lammerding hadde ansvar for massakren i Tulle dagen før da 99 sivile ble hengt fra lyktestolper og balkonger (de siste 20 i landsbyen ble ikke hengt av mangel på tau). Diekmann var ansvarlig for massakren i Oradour.^[4]^[5]

Bakgrunnen for massakren var at Diekmann hadde fått informasjon om at Sturmbannführer Helmut Kämpfe, som var fra samme divisjon, ble holdt fanget i Oradour-sur-Vayres av motstandsbevegelsen. Diekmann omringet feil by.^[6] Diekmann hadde et mannskap på 120 og han berodret alle samlet på torget. Barna kom fra skolen sammen med lærerne.^[4] Kvinnene og barna ble så låst inne i kirken, mens mennene ble ført i grupper til seks skur/låver. Bygningene med mennene ble så skutt og satt fyr på, de aller fleste menn døde.^[4] Kirken ble satt fyr på, og alle som prøvde å unnslippe ble skutt eller drept med håndgrater av SS-menn plassert rundt kirken.^[4] 247 kvinner og 205 barn døde. Det var kun fem overlevende fra massakren.

Bonden Hyvernaud kom til byen da massakren for å se etter barna sine. Han vitnet senere om det han så blant annet delvis forkullet lik av sønnen, barn kvalt av røyk bak alteret og spedbarn i barnvogn drept av skudd. I løpet av juni ble rundt 7000 angivelige partisaner henrettet av tyske styrker, omkring 4000 av disse av Das Reich.^[4] Waffen-SS gjennomførte en rekke slike overgrep våren 1944 blant annet i Toulose-området og Massif Central (der den franske motstandsbevegelsen var særlig aktiv). Framgangsmåten for massakren var preget av rutine og velprøvd metode. SS sørget for at ofrene var vanskelig å identifisere og det tok over 2 år å fastslå antall drepte.^[5] SS forsynte seg av verdigjenstander da massakren var gjennomført.^[7]

Landsbyen ble etter krigen ikke gjenoppbygd, men omgjort til et minnesmerke med kirkegård, museum og monument. Dagens landsby ble bygd like ved siden av ruinene av den opprinnelige. Byens skjebne ble skildret i den kritikerroste britiske dokumentarserien En verden i krig fra 1973. Ruinene vises helt i starten av serien som et eksempel på det spor krigen hadde satt på Europa.

I det franske rettsoppgjøret ble nesten ingen gjerningsmenn dømt. En fransk borger som hadde sluttet seg til SS og tysk borger ble funnet skyldige og dømt til døden; straffen ble omgjort til fengsel og de to ble benådet på 1960-tallet. En stor del av SS-mennene levde resten av livet i frihet i Tyskland og Østerrike.^[5] En del tvangsinnrullerte franske menn fra Alsace ble i 1953 funnet skyldige ved en fransk militærdomstol; det franske parlamentet vedtok deretter amnesti for alle disse fra Alsace.^[7]

SS-mannen Heinz Barth (født 1920) hadde nøyaktig 2 år tidligere medvirket ved massakren i Lidice. Barth medvirket til massakren i Oradour. På slutten av 1977 oppdaget Stasi hva Barth hadde vært med på. Barth ble i DDR dømt til livstid og han ble løslatt 76 år gammel på grunn av helsesituasjonen.^[3] Barth forsto ikke hvorfor han ble tiltalt for massakren i Oradour, det var jo ikke noe spesielt og en normal aktivitet under krigen.^[8]

Befolkningsutvikling

Antall innbyggere i kommunen Oradour-sur-Glane

Referanse: INSEE

Referanse: INSEE^[9]

Referanser

^ répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html
^ (på fr) Populations légales 2021, INSEE, 28. desember 2023, Wikidata Q124036546, https://www.insee.fr/fr/statistiques/7728826
^ ^a ^b Bruce, Gary (2015). «From Perpetrator to Cold-War Pawn: The Atrocities and Trial of Heinz Barth». Holocaust and Genocide Studies. 29 (3): 374–399. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcv045. Besøkt 6. oktober 2023.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Christensen, Claus B. (2019). Waffen-SS. Dreyers forlag. ISBN 9788282654876.
^ ^a ^b ^c Hare-Cuming, S. (3. september 2007). «Massacre at Oradour, France, 1944». French History. 3. 21: 368–370. ISSN 0269-1191. doi:10.1093/fh/crm027. Besøkt 6. oktober 2023.
^ Crowdy, Terry (2007): French Resistance Fighter: France's Secret Army (PDF). Oxford: Osprey Publishing. ISBN 978-1846030765. Arkivert fra original (PDF) den 19. juli 2018
^ ^a ^b Reid, Donald M. (2002). «Teaching in Tragedy by Teaching the History of Its Remembrance: Oradour-sur-Glane and American Students in September 2001». The History Teacher. 4. 35: 441–454. ISSN 0018-2745. doi:10.2307/1512467. Besøkt 6. oktober 2023.
^ Vickers, P. (1999). Das Reich: 2nd SS Panzer Division Das Reich–Drive to Normandy, June 1944. Pen and Sword.
^ Chiffres clés - Évolution et structure de la population

Eksterne lenker

(fr) Offisielt nettsted
(en) Oradour-sur-Glane – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oradour-sur-Glane – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kommunedata INSEE
Informasjon om massakren i 1944 Oradour-sur-Glane

[wikidata-72bd649cff6312781343b6d77df48cd08779d709-v2-1] répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html

[wikidata-839b19097adb24488a1be41ea6797e9943facde4-v2-2] (på fr) Populations légales 2021, INSEE, 28. desember 2023, Wikidata Q124036546, https://www.insee.fr/fr/statistiques/7728826

[:0-3] Bruce, Gary (2015). «From Perpetrator to Cold-War Pawn: The Atrocities and Trial of Heinz Barth». Holocaust and Genocide Studies. 29 (3): 374–399. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcv045. Besøkt 6. oktober 2023.

[:1-4] Christensen, Claus B. (2019). Waffen-SS. Dreyers forlag. ISBN 9788282654876.

[:2-5] Hare-Cuming, S. (3. september 2007). «Massacre at Oradour, France, 1944». French History. 3. 21: 368–370. ISSN 0269-1191. doi:10.1093/fh/crm027. Besøkt 6. oktober 2023.

[6] Crowdy, Terry (2007): French Resistance Fighter: France's Secret Army (PDF). Oxford: Osprey Publishing. ISBN 978-1846030765. Arkivert fra original (PDF) den 19. juli 2018

[:3-7] Reid, Donald M. (2002). «Teaching in Tragedy by Teaching the History of Its Remembrance: Oradour-sur-Glane and American Students in September 2001». The History Teacher. 4. 35: 441–454. ISSN 0018-2745. doi:10.2307/1512467. Besøkt 6. oktober 2023.

[8] Vickers, P. (1999). Das Reich: 2nd SS Panzer Division Das Reich–Drive to Normandy, June 1944. Pen and Sword.

[9] Chiffres clés - Évolution et structure de la population

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]