Wikipedia

Orderic Vitalis

Orderic Vitalis (latin: Ordericus Vitalis; født 16. februar 1075, død ca. 1142) var en engelsk krønikeskriver og benediktinermunk som skrev fortellende tekster nyttet til Normandies historie og gjerninger til normanniske sekulære og kirkelige personligheter i perioden ca. 1050–1142. Hans store verk er Historia Ecclesiatica, «Ekklesiastisk historie» (kirkehistorie) var en av de rikeste og mest billedrike opptegnelser om det anglo-normanniske samfunnet på 1100-tallet. Sammen gir de et vell av samtidskommentarer om noen av de viktigste sosiale, politiske og kirkelige anliggender i Orderics levetid.[2] Moderne historikere ser på ham som en rimelig pålitelig kilde.[3] Femtiseks år i et kloster kunne ha blitt forstått som om Orderic hadde en viss ulempe som historiker, men det var det ikke. I denne perioden var klostre viktige kulturelle sentre, og hans kloster Saint-Evroul var kjent for sine intellektuelle verk og selv om Orderic ikke kunne gå ut i verden, kom verden til Saint-Evroul. Han var bemerkelsesverdig godt informert.[4]

Orderic Vitalis
Født16. feb. 1075Rediger på Wikidata
Atcham
Dødca. 1142[1]Rediger på Wikidata
Abbey of Saint-Evroul
BeskjeftigelseKrønikeskriver, historiker, skribent, oblate (1085–1090), munk (1090–), Subdiakon (1091–1093), diakon (1093–1107), katolsk prest (1107–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket England
Hertugdømmet Normandie
GravlagtNormandie
Orderic Vitalis på Commons

Bakgrunn

rediger

Orderic ble født 16. februar 1075 i Atcham, Shropshire, England, var eldste sønn av en normanner og prest, Odeler eller Odelerius av Orléans, som hadde giftet seg med en angelsaksisk kvinne. Odelerius hadde kommet til England under den normanniske erobringen som en i tjenesten hos Roger av Montgomery, som senere ble gjort til jarl av Shrewsbury. Montgomery hadde skjenket Odelerius et kapell like utenfor portene til Shrewsbury. På slutten av 1000-tallet var geistlige ekteskap fortsatt ikke uvanlig i den vestlige kristenheten. Odelarius bodde der med familien til han på pilegrimsreise til Roma i 1082 sverget å opprette et kloster rundt kirken sin og vie ikke bare seg selv, men to av sine tre sønner til klosterlivet.[4] Da Orderic var fem år gammel, sendte foreldrene ham til en engelsk prest, Siward (forvanskning av Sigurd), som drev en skole i kirken for Sankt Peter og Sankt Paulus i Shrewsbury.[5]

Da Orderic var 11 år gammel, begynte han som oblat (barn gitt til klosteroppdragelse)[6] i det normanniske klosteret Saint-Évroult i Orne i hertugdømmet Normandie, som Montgomery tidligere hadde plyndret, men i sine senere år gitt store gaver til.[7] Foreldrene til Orderic betalte 30 mark for at sønnen skulle få plass i klosteret, og han uttrykte den overbevisning at de påla ham dette eksilet ut fra et oppriktig ønske om det beste for hans ve og vel. Odelerius’ respekt for klosterlivet vitner om hans eget inntog noen år senere i et kloster som jarlen hadde grunnlagt etter hans overtalelse. Orderic på sin side følte seg en stund, som han hevdet, som bibelske Josef i et fremmed land. Han kunne ikke et ord fransk da han kom til Normandie. Boken hans, selv om den ble skrevet mange år senere, viser at han aldri mistet sin engelske lynne eller tilknytning til fødelandet.

Klosterliv

rediger
 
Klosteret Saint-Evroul, tegning fra 1600-tallet
 
Ruinene av Saint-Evroul i dag

Da Orderic nådde den lovlige alderen for å virke som munk, ga hans klosteroverordnede ham det religiøse navnet «Vitalis» (etter et medlem av den legendariske tebaiske legionen av kristne martyrer)[8] ettersom de fant det vanskelig å uttale hans engelske dåpsnavn Orderic, et navn han sier var det samme som presten som døpte ham. På tittelsiden av krøniken sin føyde han likevel det gamle navnet sitt til det nye, og la dessuten stolt til tilleggsordet Angligena (= engelskfødt).[9]

Orderics klostrede liv var begivenhetsløst. Han ble diakon i 1093, og prest i 1107. Han forlot klosteret ved flere anledninger, og omtalte å ha besøkt Croyland, Worcester, Cambrai (1105) og Cluny-klosteret (1132). Han vendte seg tidlig mot litteraturen, og det synes som om han i mange år tilbrakte sommermånedene i scriptorium (= skrivestua).[10]

Eklektisk historie

rediger

Orderics første litterære innsats var en fortsettelse og en revisjon av William av Jumièges’ Gesta normannorum ducum, en bred historie om normannerne og deres hertuger fra grunnleggelsen av Normandie, som Orderic førte videre inn til begynnelsen av 1100-tallet. Han la også til informasjon om tidligere perioder fra andre kilder, for eksempel William av Poitiers’ Gesta Guillelmi, og tok også med informasjon som ikke ble funnet andre steder. Ettersom Orderic brukte normanniske kilder, men skrev fra et engelsk perspektiv, er hans beretning om den normanniske erobringen balansert, han er sympatisk innstilt til begge sider.[11] Denne holdningen vedvarer i hans Historia Ecclesiastica.

På et tidspunkt mellom 1110 og 1115,[12] beordret Orderics overordnede ham å skrive historien til Saint-Evroul-klosteret (etter helgenen Ebrulf, fransk: Evroul). Verket, Historia Ecclesiastica («kirkehistorie»), vokste under hans hender til det ble en generell historie om hans egen tid. Saint-Evroul var et religiøst hus med rikdom og betydning. Krigstrøtte riddere valgte det som et hvilested for sine siste år. Det var vert for stadig besøkende fra sørlige Italia, hvor klosteret hadde etablert nye stiftelser, og fra England, hvor den hadde omfattende eiendommer. Derfor var Orderic, selv om han ikke var vitne til noen store begivenheter, godt informert om dem. Orderic er en levende forteller; hans karakterskisser er beundringsverdige som oppsummeringer av nåværende vurderinger.

Fortellingen hans er full av digresjoner som overrasker lesere som leter etter en strengt kronologisk rekkefølge av hendelser, men det har blitt hevdet at digresjonene gjenspeiler Orderics følelse av sammenhengene mellom hendelser (for eksempel mellom grunnlaget for Saint-Evroul og den normanniske erobringen av sørlige Italia) og hans ønske om å omfatte så mye av minnene om dette i hans Historia som mulig. Det ville således være kollektivt verk.[13] Orderic tar med mye uvurderlig informasjon som ikke er gitt av mer metodiske krønikere. Han belyser sin egen tids skikker og ideer, og noen ganger kommenterer han med klokskap historiens bredere sider og tendenser. Hans fortelling avbrytes midt i 1141, selv om han la til noen finpuss i 1142. Han rapporterer at han da var gammel og svak (det året ville han ha nådd en alder av 67 år); han overlevde nok ikke lenge ferdigstillelsen av sitt store verk.

Verkets innhold

rediger

Historia Ecclestiastica, som er beskrevet som fremst engelske sosialhistorien i middelalderen,[14] er delt inn i tre seksjoner:

  1. Bøkene I og II, som fra en historikers synsvinkel er uten verdi, omhandler kristendommens historie fra Kristi fødsel. Etter 855 blir det bare en katalog over paver som avsluttes med navnet til pave Innocens I. Disse bøkene ble, som en ettertanke, føyd til det opprinnelige verket, og er skrevet i årene 1136?-1141.
  2. Bøkene III til VI omhandler klosteret Saint-Évroults historie, den opprinnelige kjernen i arbeidet. Planlagt før 1122 ble disse hovedsakelig skrevet i årene 1123?-1131. Bøkene VI og V inneholder lange digresjoner om Vilhelm Erobrerens bedrifter i Normandie og England. Før 1067 er disse av liten verdi, ettersom de er hovedsakelig avledet fra to andre kilder: William av Jumieges’ Historia Normannorum og William av Poitiers’ Gesta Guillemi. For årene 1067?-1071 følger Orderic den siste delen av Gesta Guillemi, og disse har derfor stor verdi. Fra 1071 begynner han å vise fram sin egen og selvstendig autoritet på det han skriver om, men hans notiser om de politiske hendelser i denne delen av verket er mindre fyldige enn i de senere bøkene.
  3. Bøkene VIII til XIII handler om kirkelige hendelser som er knyttet til den historiske bakgrunnen. I denne seksjonen, etter å ha skissert Frankrikes historie under karolingene og de første årene til huset Capet, tar Orderic opp hendelser fra sin egen tid, og starter fra ca. 1082. Han har mye å si om riket, om pavedømmet, om normannerne på Sicilia og i Puglia, samt det første korstoget (hvor han følger Fulcher av Chartres og Baudri av Bourgueil). Hans hovedinteresse er historiene om de tre brødrene hertug Robert I av Normandie, Vilhelm Rufus og Henrik I av England. Han fortsetter sitt arbeid i form av annaler fram til nederlaget og fengslingen av Stefan av England i Lincoln i 1141.

Historikeren Marjorie Chibnall har uttalt at Orderic brukte nå tapte pancarter (kartularier som er samlinger av brav og chartere) fra forskjellige normanniske klosterhus som kilder for sine historiske skrifter.[15]

Orderic henvendte seg til både sin samtid som framtidige generasjoner, og hadde til hensikt at hans arbeid skulle studeres av munker og nybegynnere som skulle lære om klosterets historie og dets velgjørere.[16] Verket som helhet ble dog ikke mye lest i middelalderen, selv om enkelte deler av det var populært og ble sirkulert.[17]

Historia Ecclesiastica er tradisjonelt sitert ved forkortelse av forfatterens navn i stedet for tittelen; det vil si enten som Ord. Vitalis eller Ord. Vit. etterfulgt av bind og sidetall.

Byer i Norge

rediger

Orderic omtaler omkring 1130 seks byer i Norge:[18]

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118736523, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roach, Daniel; Rozier, Charles C.: «Introduction: Interpreting Orderic Vitalis», Roach, Daniel; Rozier, Charles C. et al (2016): Orderic Vitalis: Life, Works and Interpretations, Boydell & Brewer, s. 1-16
  3. ^ Hollister (2001), s. 6
  4. ^ a b «Odericus Vitalis: On Henry I», Medieval Sourcebook, Fordham University
  5. ^ Chibnall (1969–1980), , vol I, s. 2
  6. ^ «oblat», Svenska Akademiens ordbok
  7. ^ Chibnall (1969–1980), , vol I, s. 6
  8. ^ Martyrs of the Theban Legion, Catholic.org
  9. ^ Chibnall (1969–1980), vol III, s. 6
  10. ^ Chibnall (1969–1980), vol I, s. 24
  11. ^ Van Houts, Elisabeth; William of Jumièges; Vitalis, Orderic; Robert of Torigni (mai 1992): The Gesta Normannorum Ducum of William of Jumièges, Orderic Vitalis and Robert of Torigni, bind I. Oxford: Clarendon Press; s. lxix, lxxiv.
  12. ^ Dater fra Hollister (2001), s. 5
  13. ^ O'Donnell (2016), s. 298–301
  14. ^ Hollister (2001), s. 5
  15. ^ Chibnall (1976), s. 12–13
  16. ^ Chibnall (1969–1980), s. 35, 39.
  17. ^ Chibnall (1969–1980), s. 113.
  18. ^ P.A. Munch (1943): Det norske folks historie. VI. Institutt for historisk forskning. Oslo: Blix forlag, s. 140 Nasjonalbiblioteket
  19. ^ Claus Krag: Norges historie fram til 1319 (s. 157), Universitetsforlaget, ISBN 82-00-12938-1

Litteratur

rediger
Kilder
  • Chibnall, Marjorie (1976): «Charter and Chronicle: The Use of Archive Sources by Norman Historians», Brooke, C.N.L.; Luscombe, D.E.; Martin, G.H.; Owen, Dorothy, red.:Church and Government in the Middle Ages: Essays Presented to C. R. Cheney on his 70th Birthday. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 0-521-21172-7; s. 1–18.
  • Hollister, C. Warren (2001): Henry I. Frost, Amanda Clark (red.). New Haven, Connecticut: Yale University Press. ISBN 0-300-08858-2.
  • O'Donnell, Thomas (2016): «Meanders, Loops, and Dead Ends: Literary Form and the Common Life in Orderic's Historia ecclesiastica», Rozier, Charles C.; Roach, Daniel; Gasper, Giles E. M.; van Houts, Elisabeth, red.: Orderic Vitalis: Life, Work, and Interpretations. Woodbridge: Boydell Press; s. 298–323.
Ytterligere litteratur
  • Chibnall, Marjorie, red. & overs. (1968–1980): The Ecclesiastical History of Orderic Vitalis, 6 bind, Oxford: Oxford Medieval Texts, ISBN 0-19-820220-2.
  • Chibnall, Marjorie (1987): The World of Orderic Vitalis. Oxford.
  • Hingst, Amanda Jane (2009): The Written World: Past and place in the work of Orderic Vitalis, Notre Dame, Indiana, University of Notre Dame Press.
  • Rozier, Charles C., Daniel Roach, Giles E.M. Gasper & Elisabeth van Houts, red. (2016): Orderic Vitalis: Life, Works and Interpretations, Woodbridge: Boydell Press.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Orderic_Vitalis&oldid=24786147»
  NODES