Oslo universitetssykehus
Oslo universitetssykehus HF (OUS) er et norsk universitetssykehus og helseforetak som eies av staten ved Helse Sør-Øst. Det er det største sykehuset i Europa med 24 000 ansatte. Sykehuset er tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, som til dels er fysisk plassert på sykehuset.
| Oslo universitetssykehus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Bygg 1 ved Ullevål sykehus, hovedadministrasjonsbygget for OUS | |||
| Offisielt navn | Oslo universitetssykehus HF | ||
| Org.form | Annet foretak ifølge særskilt lov | ||
| Org.nummer | 993467049 | ||
| Bransje | Spesialisthelsetjenesten | ||
| Etablert | 1. desember 2008[1] | ||
| Forgjenger(e) | Rikshospitalet–Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus, Aker, Ullevål universitetssykehus | ||
| Morselskap | Helse Sør-Øst | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Styreleder | Gunnar Bovim | ||
| Adm.dir. | Bjørn Atle Bjørnbeth (2020) | ||
| Antall ansatte | 24 000[2] | ||
| Omsetning | 23 000 000 000 NOK[2] | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
 Oslo universitetssykehus 59°56′55″N 10°42′55″Ø | |||
Oslo universitetssykehus ble dannet i 2009 gjennom fusjonen av Rikshospitalet, Ullevål universitetssykehus og Aker universitetssykehus. Rikshospitalet, det eldste av de tre, ble grunnlagt som Norges nasjonale undervisningssykehus tilknyttet universitetet i 1826, hovedsakelig på grunnlag av det tidligere Militærhospitalet som hadde blitt etablert under Napoleonskrigene i 1807. OUS' største campus Ullevål sykehus ble etablert som epidemilasarett i 1887, med adskilte paviljonger for å forhindre smitte. OUS' forløpere omfatter også en rekke andre sykehus; det eldste ble grunnlagt i 1756.
Oslo universitetssykehus omfatter pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og pasient- og pårørendeopplæring. Sykehuset har en rekke nasjonale funksjoner, er regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og lokalsykehus for deler av Oslo. Oslo universitetssykehus står for nesten 60 % av all medisinsk forskning i Norge og er den største utdanningsinstitusjonen for helsepersonell i Norge. Sykehuset består av 325 bygninger og er hovedsakelig fordelt på fire sykehuskomplekser i Oslo: Rikshospitalet, Ullevål, Aker og Radiumhospitalet. Sykehuset er ett av to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo, ved siden av Akershus universitetssykehus.
Historie
redigerOslo universitetssykehus ble etablert i 2009 gjennom fusjonen av tre daværende statlige universitetssykehus i Oslo, som alle var tilknyttet Universitetet i Oslo:
- Rikshospitalet (grunnlagt 1826)
- Ullevål universitetssykehus (grunnlagt 1887)
- Aker universitetssykehus (grunnlagt 1895)
Rikshospitalet (skrevet Rigshospitalet til 1907) ble etablert som Norges nasjonale undervisningssykehus tilknyttet universitetet i 1826, hovedsakelig på grunnlag av det tidligere Militærhospitalet som hadde blitt etablert under Napoleonskrigene i 1807.[3] Akershus Amts Sygehus, etablert i 1756, ble også innlemmet i Rikshospitalet. Sykehusets akademiske tradisjon går tilbake til etableringen av Det medisinske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1814, som selv bygget på tradisjonene fra Københavns Universitet før oppløsningen av den dansk–norske unionen. Fra slutten av 1800-tallet ble Rikshospitalet betydelig utvidet etter at Stortinget hadde besluttet at det skulle bli et «mønstersykehus», et sykehus som kunne måle seg med de beste sykehusene i verden. Som følge av dette ble Rikshospitalet også en stor forskningsinstitusjon og involvert i utprøving av nye behandlingsmetoder.
Ullevål sykehus ble etablert som Ullevolds Lazaret for Difteri-, Skarlagensfeber- og Koppepatienter med tre leger under ledelse av overlege Gotfred Bentzen i 1887. De første årene var det en liten institusjon, men gjennom kjøpet av Store Ullevål i 1909 ble ytterligere 133 mål disponert til sykehuset, som senere skulle bli landets største. En av difterilasarettets første leger, Evald Pauss, døde selv av difteri bare 23 år gammel i 1890, noe som fikk stor oppmerksomhet i samtiden.[4] Epidemilasarettet ble tilknyttet universitetet som undervisningssykehus fra de første årene. Sykehusets status som universitetssykehus ble formalisert tidlig på 1900-tallet. Ullevål sykehus ble på 1900-tallet Oslos kommunale hovedsykehus, et av de største sykehusene i Skandinavia og en stor forskningsinstitusjon. Aker sykehus ble etablert som kommunalt sykehus i Aker kommune i 1895 og fikk status som universitetssykehus i 1948, samme år som Aker ble innlemmet i Oslo. Ullevål og Aker ble overført fra Oslo kommune til staten i 2002.
Oslo universitetssykehus' forløpere omfatter også flere spesialsykehus, herunder Gaustad sykehus, Kronprinsesse Märthas Institutt, Sophies Minde, Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Spesialsykehuset for epilepsi, Spesialsykehuset for rehabilitering, Hjertesenteret i Oslo og Det norske Radiumhospital.
Oslo universitetssykehus er ett av to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo, ved siden av Akershus universitetssykehus.
Med 24 000 ansatte er Oslo universitetssykehus Europas største sykehus målt etter antall ansatte; det er verdens tredje største sykehus etter Johns Hopkins Hospital og Massachusetts General Hospital. Målt etter forsknings- og utdanningsvirksomhet er sykehuset også blant de største i verden. Oslo universitetssykehus har 1 870 senger per 2018, noe som er planlagt økt til 2 300 frem til 2028. Sykehusets ansatt per seng-ratio er blant de høyeste blant store sykehus i verden.
Virksomhet
redigerPasientbehandling
redigerOslo universitetssykehus gir avansert pasientbehandling på et høyt internasjonalt nivå. Årlig gjennomføres rundt en million pasientbehandlinger. Det er 14 klinikker og enheten Oslo sykehusservice som leverer ikke-medisinske tjenester til resten av sykehuset.
Pasientgrunnlaget til Oslo universitetssykehus ble redusert i 2011, da Akershus universitetssykehus overtok lokalsykehusansvaret for 160 000 innbyggere i Alna og Follo. Samtidig tok Vestre Viken over lokalsykehusansvaret for Asker og Bærum innen blant annet pediatri, fødselsomsorg og nevrologi.[5]
Per 2012 er Oslo universitetssykehus lokalsykehus for seks bydeler i Oslo, områdesykehus for åtte bydeler i Oslo, regionsykehus for Sør- og Østlandet (med 2,7 millioner mennesker) og nasjonalt sykehus for hele landet innen en rekke spesielle områder.[6]
Forskning
redigerOslo universitetssykehus står for nesten 60% av helseforskningen som skjer ved norske sykehus. Forskningen skjer i utstrakt samarbeid med Universitetet i Oslo, høgskolesektoren og andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Oslo universitetssykehus har nærmere 1300 årsverk knyttet til forskning.[7]
Utdanning
redigerSom universitetssykehus er sykehuset tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo; innen både forskning og utdanning har universitetet og sykehuset et nært samarbeid og til dels flytende grenser. Det medisinske fakultet er fysisk plassert på Oslo universitetssykehus. Sykehuset samarbeider også med andre utdanningsinstitusjoner om andre helsefaglige utdanninger, tradisjonelt i første rekke innen sykepleie, og etterhvert også i andre helseprofesjoner. Sykehuset er den største medisinske og helsefaglige kliniske utdanningsinstitusjonen i Norge.
I tillegg til sin rolle innen blant annet medisinutdanning og andre helsefaglige utdanninger er Oslo universitetssykehus den største utdanningsinstitusjonen i legers spesialistutdanning. På foretaksnivå ivaretas ansvaret av utdanningskoordinerende overlege; ved hver avdeling er det etablert utdanningsansvarlige overleger som ivaretar ansvaret på avdelingsnivå. I tillegg er Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering i Helse Sør-Øst underlagt utdanningsavdelingen i Oslo universitetssykehus.
Oslo universitetssykehus er også involvert i annen helsefaglig videreutdanning, blant annet innen fag som sykepleie, psykologi og flere andre fag.
Pasientopplæring
redigerLærings- og mestringssentre arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer, og å mestre livet med sykdom.[8]
Ledelse
redigerSykehuset ledes av administrerende direktør, som støttes av en sentral ledelsesenhet, direktørens stab. I direktørens stab inngår viseadministrerende direktør, stabsdirektører og andre personer i stabsfunksjoner; direktørens stab er inndelt i staber for forskning, innovasjon og utdanning, medisin, helsefag og beredskap, pasientsikkerhet, kvalitet og samhandling, i tillegg til økonomi, juridisk og IKT, HR og personal, og kommunikasjon. Direktørens stab har kontorer på Ullevål sykehus.
Sykehuset består av fjorten klinikker som ledes av klinikkledere, i tillegg til støttetjenesten Oslo sykehusservice. Klinikkene er igjen inndelt i avdelinger, som igjen er inndelt i seksjoner.
Erik Omland var konstituert administrerende direktør frem til Siri Hatlen tiltrådte 1. juli 2009. Hun ble ansatt som administrerende direktør 6. mars 2009 og gikk av som leder 6. juni 2011. Årsaken var den vanskelige situasjonen knyttet til styrets behandling av økonomisk langtidsplan og videre utvikling av det fusjonerte foretaket.[9][10][11] Jan Eirik Thoresen var konstituert som leder for Oslo universitetssykehus frem til Bjørn Erikstein tiltrådte som administrerende direktør 7. desember 2011.[12] Erikstein sa opp stillingen fra 1. juli 2019, og viseadministrerende direktør Morten Reymert ble konstituert administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus.[13] Det ble først meldt at Erikstein ville fortsette å jobbe for sykehuset som spesialrådgiver.[14] 3. februar 2020 tiltrådte Bjørn Atle Bjørnbeth stillingen som administrerende direktør.[15]
Organisasjon
redigerDirektørens stab, den sentrale ledelsesenheten, er inndelt i
- Stab fag, pasientsikkerhet og samhandling
- Stab forskning, innovasjon og utdanning, herunder Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering i Helse Sør-Øst
- Stab økonomi, juridisk og IKT
- Stab HR og personal
- Kommunikasjonsstab
Den kliniske virksomheten er organisert i fjorten klinikker:
- Akuttklinikken
- Barne- og ungdomsklinikken
- Hjerte-, lunge- og karklinikken
- Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi
- Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon
- Klinikk for laboratoriemedisin
- Klinikk for radiologi og nukleærmedisin
- Klinikk psykisk helse og avhengighet
- Kreftklinikken
- Kvinneklinikken
- Medisinsk klinikk
- Nevroklinikken
- Ortopedisk klinikk
- Prehospital klinikk
I tillegg omfatter OUS infrastrukturtjenesten Oslo sykehuservice (OSS).
Bilder
rediger-
Oslo universitetssykehus,
Aker sykehus -
Oslo universitetssykehus,
Gaustad sykehus -
Oslo universitetssykehus,
Rikshospitalet -
Oslo universitetssykehus,
Radiumhospitalet -
Oslo universitetssykehus,
Spesialsykehuset for epilepsi -
Oslo universitetssykehus,
Ullevål sykehus
Referanser
rediger- ^ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b https://oslo-universitetssykehus.no/om-oss#om-helseforetaket.
- ^ Militærhospitalet som ble rikshospital
- ^ Rogstad, Sofie (2023). «Falden paa sin Post* – legestudenten som fikk offentlig begravelse». Michael. 20 (3).
- ^ Oslo universitetssykehus: Overføring av pasienttilbud Arkivert 25. september 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Tall og fakta om Oslo universitetssykehus (pdf)[død lenke]
- ^ https://www.forskerforum.no/nsker-egen-karrierevei-for-sykehusforskere/
- ^ Oslo universitetssykehus: Læring og mestring Arkivert 26. mai 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Oslo universitetssykehus: Siri Hatlen går av som leder for Oslo universitetssykehus Arkivert 9. juni 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Aftenposten: Siri Hatlen trekker seg som sykehusdirektør
- ^ Dagens Næringsliv: Siri Hatlen går av som sykehussjef
- ^ Oslo universitetssykehus: Bjørn Erikstein blir ny administrerende direktør for Oslo universitetssykehus[død lenke]
- ^ Morten Reymert blir konstituert sjef ved Oslo universitetssykehus
- ^ Skal ikke jobbe som spesialrådgiver likevel
- ^ «Bjørn Atle Bjørnbeth blir administrerende direktør ved OUS». Oslo universitetssykehus (på norsk). Arkivert fra originalen 29. september 2020. Besøkt 4. mars 2020.