Ottó Titusz Bláthy
Ottó Titusz Bláthy (1860–1939) var en ungarsk elektroingeniør som stod bak oppfinnelsen av transformatoren, samt flere andre komponenter i den tidlige utviklingen av kraftsystemer for vekselstrøm. Han samarbeidet nært med sine kollegaer Miksa Déri og Károly Zipernowsky om flere av disse oppfinnelsene. Utviklingen av transformatoren skjedde i midten av 1880-årene. Da trefasesystemet ble introdusert tidlig i 1890-årene, stod han bak utviklingen av transformatorer for trefasestrøm. Ganz vállalatok, som var fabrikken han arbeidet ved, var sentral i utviklingen av komponenter for elektriske kraftsystemer. Blant annet var Ganz sentral i utbygging av elektrisk kraftforsyning i Roma, der det til da største kraftsystemet ble bygget.
| Ottó Titusz Bláthy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. aug. 1860[1][2][3] Tata | ||
| Død | 26. sep. 1939[1][2][3][4] (79 år) Budapest | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, oppfinner, sjakkspiller, sjakkomponist, elektroingeniør | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Wien (–1882) | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Gravlagt | Kerepesi-gravlunden | ||
| Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Honorary doctor of the Vienna Technical University | ||
| Ingeniørdisiplin | Mekanikk og elektroteknikk | ||
| Praksiser | Ganz vállalatok | ||
| Signatur | |||
 | |||
Familie og bakgrunn
redigerBláthy ble født den 11. august 1860 i Tata, en liten by i den vestlige delen av Ungarn, som da var underlagt Det østerrikske keiserrike. Han var sønn av en rik handelsmann.[5]
Etter å ha fullført lyceum (videregående skole) i en alder av 17 år, reiste han til Wien og studerte på maskinlinjen ved Technische Universität Wien, hvor han ble uteksaminert i 1882. Hans diplomoppgave dreide seg om reimdriftoverføringer (kraftoverføring via reimer).[5][6]
Arbeid og virke
redigerEtter endt utdannelse fikk Bláthy en stilling ved verkstedet, og senere konstruksjonsavdelingen, til Ungarns statsjernbane (Magyar Államvasutak). Senere i 1883 fikk han en stilling på den elektrotekniske fabrikken Ganz vállalatok (Budapest) som ingeniør, hvor han arbeidet resten av livet. Tidlig ble han interessert i nye oppdagelser innenfor elektroteknikken, som han gjerne ville finne praktiske anvendelser for. Spesielt studerte han Michael Faradays eksperimenterer og James Clerk Maxwells arbeid innenfor elektromagnetisme. Bláthy utviklet metoder for å beregne sammenhenger i magnetiske koblede kretser, som forholdet mellom magnetiske felter og strømmen som skaper disse i likestrømsmaskiner (likestrømsgeneratorer).
Utvikling av transformatoren
rediger
I 1884 tok han ut sin første patent på en automatisk spenningsregulator for likestrømsgeneratorer. Samme år utviklet han et wattmeter for vekselstrøm. En annen oppfinnelse var kwh-måleren, som Ganz vállalatok innledet produksjon av i 1889.[5]
På slutten av 1800-tallet var nytten av elektriske kraftsystemer, altså systemer for produksjon og overføring av elektrisk energi, begrenset av korte overføringsavstander for likestrøm med lav spenning. Lange avstander ga store overføringstamp. Ingeniørene som arbeidet på feltet fant ut at økt spenning kunne redusere dette problemet, men vanskene med å bygge generatorer for høye spenninger gjorde at forsøkene ble mislykket. Mellom 1884 og 1885 utviklet Bláthy sammen med sine to kolleger Miksa Déri og Károly Zipernowsky et nytt kraftsystem basert på en innretning som de ga navnet «transformator». En forutsetning for bruk av transformatoren var at kraftsystemet benyttet vekselstrøm.[5] Transformatorer fungerer ikke i kraftsystemer for likestrøm og uten opptransformaring av spenningen blir det teknisk-økonomisk vanskelig å overføre elektrisitet over store avstander.
De utviklet to versjoner av transformatoren kjent som henholdsvis kjerne- og manteltransformatoren. Forskjellen på disse var hvorledes viklingene og jernkjernen ble satt sammen. I kjernetransformatoren er det én jernkjerne i senter av hver vikling. I manteltransformatoren er det også en jernkjerne i senter av hver vikling, samtidig som vikingen også er omgitt av jernkjernen, se illustrasjon. Jernkjernene som de laget bestod av enten jerntråd eller jernplater. Déri stod bak de første praktiske eksperimentene, mens Bláthy var den som hadde ideen om at kjernen måtte bestå av en sluttet jernkrets.[6]
I løpet av høsten 1884 hadde Ganz vállalatok levert verdens fem første høyeffektive transformatorer for vekselstrøm, den første av disse enhetene forlot fabrikken i september 1884.[7]
Elektrisk kraftoverføring med vekselstrøm via transformatorer ble demonstrert på en nasjonal utstilling i Budapest i 1885. Hele utstillingen var opplyst med elektrisk lys, og selve overføringen ble gjort med spenning på 1350 V og 70 Hz. Ved hjelp av 75 små manteltransformatorer ble spenningen nedtransformert for å forsyne 1067 glødelamper.[5][6]
Det å koble lampene i parallell til hovedlinjene viste seg særlig nyttig. En annen nyvinning var den høye spenningen for overføringen, dette på grunn av stort omsetningsforhold i transformatorene ved henholdsvis generatoren og forbrukerne. Dermed hadde transformatorenes sekundærside der lampene ble tilknyttet, en spenning på bare 100 V. Dette førte til at spenningsfallet ble nesten uavhengig av endringer i lasten (antall lyspærer tilkoblet).[6]
Studiereise til USA
redigerI 1886 var Bláthy på studietur til USA, hvor han blant annet besøkt Edison Machine Works. Der fikk han forklart at parametrene for spolene for magnetiseringen i motorer og generatorer som de produserte, ble etablert på grunnlag av diagrammer basert på empiriske data. Han kunne da demonstrere at disse parametrene også kunne bestemmes ut fra analytiske beregninger. Dette vakte stor beundring blant ingeniørene på fabrikken. Han ble ikke lenge i Amerika, da det var mye arbeid som ventet hjemme.[6]
Elektrifiseringen av Roma
redigerI årene som fulgte bidro Bláthy med flere ideer og oppfinnelser for elektriske kraftsystemer. Fra 1886 stod Ganz vállalatok bak utrustningen for elektrisk kraftforsyning i Roma. Blant annet var det Bláthys ide å parallellkoble generatorene i dette kraftsystemet. I kraftsystemet var det generatorer drevet både med dampmaskiner og med vannturbiner. Disse maskinene ble utstyrt med en turbinregulatorer som han hadde utviklet.[5]
Vannkraftverket som forsynte Roma lå i Tivoli, og var den største vannkraftverket i Europa på den tiden. Dette var også den første kraftoverføringen som forsynte et tettbefolket område med eget distribusjonssystem. Kraftlinjen var 28 km, og ble forsynt direkte fra høyspenningsgeneratorer. Roma ble etterfulgt av Wien, hvor en elektrisk kraftforsyning ble etablert med basis i transformatorer produsert av Ganz vállalatok.[6]
Andre oppfinnelser
rediger
Transformatorer ble videreutviklet, og fra 1895 ble denne utviklingen i Ganz vállalatok ledet av ingeniøren Kálmán Kandó og Bláthy. Da trefasesystemet ble introdusert i 1891 utviklet de også en transformator for trefasestrøm. Bláthy kom til at oljekjøling i transformatorene ville være gunstig, dermed kunne det bygges transformatorer for stadig høyere ytelse. Kandó er for øvrig kjent for å ha utviklet banestrømforsyning og elektrisk lokomotiver for 50 Hz-vekselstrøm, men døde plutselig i 1931, før utviklingen av systemet var ferdig. Etter dette tok Bláthy, da i en alder av 70 år, på seg å fullføre Kandós store prosjekt med utvikling og bygging av elektrisk jernbane med høyspenning og 50 Hz.[5]
Bláthy utmerket seg med praktiske løsninger på vanskelige problemer. Da han en gang ble forelagt et bilde av en generator som var skadet sa han lakonisk: «Nå vet vi hvordan vi skal forsterke statorviklingenes ender slik at de kan motstå kortslutningskrefter». Etter dette oppstod det ikke slike havarier. Bestillingene av generatorer til Ganz vállalatok økte, både på grunn av omdømmet til fabrikken og Bláthy.[6]
Bláthy interesserte seg for utforming av dampturbiner, og flere andre forskjellige maskiner utenom elektroteknikken. I løpet av livet registrerte han over 100 patenter.[5]
Fritidsinteresser
redigerBláthy var kjent for å være en fargerik person med mange interesser. Siden ungdomstiden hadde han vært en ivrig syklist. Han var en kjent skikkelse i gatene i Budapest, hvor han syklet rundt på sin spesielle direktedrevne sykkel med store hjul som han selv hadde konstruert. Senere konstruerte han en sykkel med tannhjul med høy utveksling. Han hadde en stor samling av spesielle sykler. Interessen for sykling førte ham på lange sykkelturer i Østerrike, samt Italia og Bosnia. I en periode var han visepresident i den ungarske automobilklubben, og deltok som jurymedlem ved billøp.[6]
Han var interessert i hunder og drev med hundeoppdrett. Hans hunder vant priser ved flere utstillinger. På sine eldre dager solgte han huset og bodde resten av livet på hotell midt i Budapest.[6]
Bláthy var en habil sjakkspiller, og han skrev boken Vielzügige Schachaufgaben (Mangfoldige sjakkoppgaver).[5] Bláthy ble kjent for å ha skapt det lengste sjakkproblemet noen sinne med hele 292 trekk. Når han sendte julekort til venner var det ikke uvanlig at han inkluderte et sjakkproblem.[6] Bláthy utmerket seg med sin analytiske tenkning og uvanlig gode hukommelse.[5] Selv da han ble gammel og lå på sykehjem organiserte han undersøkelser og eksperimenter. Blathy døde den 26. september 1939 i Budapest. Senest dagen før hadde han sendt beskjeder til Ganz vállalatok.[6]
Utmerkelser og priser
redigerBláthy ble tildelt Grand Prize under Verdensutstillingen i Paris i 1900 for distribuerte vindinger i spor i statorer for en generator for vannkraftverk. Brown-Bovery AG i Sveits og Siemens-Schuckert Werke i Berlin kjøpt for øvrig hans patenter for en rotorkonstruksjon med fire poler.[5]
Han ble utnevnt til æresdoktor ved de tekniske universitetene i Wien og Budapest i1917, og i 1927 ble han æresmedlem av det ungarske vitenskapsakademiet. Han ble tildelt en lang rekke utenlandske og ungarske priser som Italias kroneorden (1907), Wahrman prisen fra det ungarske vitenskapsakademiet (1909), den ungarske Æresorden (1933), Marczibányi-prisen fra det ungarske vitenskapsakademiet (1935), Kando-medaljongen fra det ungarske foreningen for ingeniører og arkitekter.[5]
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1070405078, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Ottó Titus Bláthy, BNF-ID 16715856f[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 13865011, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Блати Отто Титус, besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l «Bláthy, Ottó Titusz». Budapest University of Technology and Economics – National Technical Information Centre and Library. Besøkt 22. september 2015.
- ^ a b c d e f g h i j k «Biography of Otto Titusz Blathy». incredible-people.com. Arkivert fra originalen 25. september 2015. Besøkt 22. september 2015.
- ^ Halacsy, A. A.; Von Fuchs, G. H. (april 1961). «Transformer Invented 75 Years Ago». IEEE Transactions of the American Institute of Electrical Engineers. 80 (3): 121–125. doi:10.1109/AIEEPAS.1961.4500994. Besøkt 29. februar 2012.
Eksterne lenker
rediger- Bláthys sjakkproblem med 290 trekk
- Biografi om Bláthy på hjemesiden til Budapest University of Technology and Economics