Palme-mordet

Palme-mordet var attentatet på Sveriges statsminister Olof Palme fredag kveld den 28. februar 1986 klokken 23.21. Han ble skutt og drept i krysset Sveavägen/Tunnelgatan midt i Stockholm sentrum. Palme og hans kone Lisbet var på vei hjem til fots fra en kinoforestilling da statsministeren ble skutt bakfra på kloss hold. Lisbet Palme ble også truffet av et skudd, men ble kun lettere skadet.

Palme-mordet
Sted		Sveavägen, Stockholm, Sverige
Mål		Olof Palme
Dato		28. februar 1986 23:21
Tidssone		Sentraleuropeisk tid
Angrepsmetode		Revolverskudd
Våpen		.357 Magnum
Antall døde		1
Antall skadde		2
Gjerningsperson(er)		Ukjent
Mistenkte		Christer Pettersson Stig Engström
Motiv		Ukjent
Palmemordet 59°20′12″N 18°03′46″Ø

Roser til Olof Palme på åstedet, 3. mars 1986
Foto: Holger Ellgaard

I 1988 ble Christer Pettersson i Stockholms tingsrätt funnet skyldig i å ha drept Palme. Etter anke ble han frikjent av Svea hovrätt. Åklagarmyndigheten begjærte gjenopptakelse, men dette ble avslått av Högsta domstolen 28. mai 1998. Det hadde i tillegg versert et stort antall teorier knyttet til hvem som utførte mordet.

I 2020 opplyste svensk påtalemyndighet at avdøde Stig Engström var mistenkt for drapet. Engström hadde vært omtalt som «Skandiamannen», ettersom han arbeidet i Skandia forsikring like ved gjerningsstedet. Mistanken i 2020 var blitt så sterk at den ifølge påtalemyndigheten ville gitt grunnlag for varetektsfengsling. Da Engström nå var død, kunne han imidlertid ikke tiltales, og saken ble lagt bort.

Etterforskningen av Palme-mordet ble ved avslutningen Sveriges største og dyreste noensinne. Den pågikk sammenhengende i 34 år og skal ha kostet over 600 millioner svenske kroner.^{[trenger referanse]} Ifølge professor Leif G.W. Persson er etterforskningen den største i verden gjennom tidene.

Hendelsesforløpet

Før kinobesøket

Minnetavlen i gatekrysset Sveavägen–Olof Palmes gata.

Den 28. februar 1986 bestemte familien Palme seg for et kinobesøk på meget kort varsel. Dette ble diskutert av Lisbet Palme på hennes arbeidsplass på ettermiddagen, og deretter med sønnens forlovede over telefon ved 17-tiden. Olof Palme fikk høre om kinoplanene da han kom hjem rundt 18.30. Palme hadde tidligere på ettermiddagen sendt hjem sine livvakter. Han pratet med sin sønn over telefonen om et mulig kinobesøk på enten Grand eller Spegeln, men ingenting ble bestemt. Sønnen hadde da allerede kjøpt billetter til Grand. At også herr og fru Palme skulle besøke Grand ble bestemt dem imellom omtrent klokken 20.00. Politietterforskningen har undersøkt om Lisbet Palmes arbeidsplass, deres hjem eller telefon har vært avlyttet, men uten å finne noen slike spor. Ifølge politiet finnes det heller ikke noe som tyder på at paret ble forfulgt på veien fra hjemmet til kinoen.

Kinobesøket og mordet

Fredag den 28. februar 1986 ankom Olof Palme sitt hjem i Västerlånggatan 31 i Gamla stan, omtrent kl. 18.30. Han tok et par telefonsamtaler og spiste middag med sin kone, Lisbet Palme. Like etter kl. 20.30 forlot paret sitt hjem og gikk til fots til tunnelbanestasjonen Gamla stan. De reiste med tunnelbanen til stasjonen Rådmansgatan og spaserte derfra til kinoen Grand på Sveavägen. Der møtte de sønnen Mårten med sin forlovede. Klokken var da nesten 21.00. Palme kjøpte selv billetter i skranken til Suzanne Ostens film Brødrene Mozart som begynte kl. 21.15.

Kinoen Grand, Sveavägen, Stockholm
Foto:Tage Olsin

Krysset Sveavägen–Tunnelgatan. Mordstedet er der de tre kvinnene står, litt til høyre for Kreatima-skiltet. På mordtidspunktet og frem til 1995 het butikken Dekorima.
Foto:Tage Olsin

Etter filmens slutt ble alle fire igjen utenfor kinoen frem til kl. 23.15, hvorpå de skilte lag og herr og fru Palme startet å gå sørover i Sveavägen. Ved Adolf Fredriks kyrkogata krysset de Sveavägen og fortsatte på gatens østre side. Da de passerte Tunnelgatan og Dekorima-butikken (som idag heter Kreatima) kom en mann opp bak Palme og skjøt ham i ryggen fra kloss hold, omtrent kl. 23.21:30. Skuddet tok livet av Palme, som ble erklært død da han ankom sykehuset like etter. Et andre skudd laget en skramme på ryggen til Lisbet Palme. Deretter rømte gjerningsmannen inn til Tunnelgatan og opp trappene mot Malmskillnadsgatan. Han fortsatte over gaten og ned til David Bagares gata. Deretter forsvant alle spor.

Hva som skjedde de påfølgende minuttene etter skuddene kan i noen tilfeller tidsbestemmes på sekundet, fordi telefonsamtaler med alarmsentralen ble spilt inn automatisk, og opptaket inneholder tidsangivelser fra Frøken Ur. På grunn av dette har man kunnet anslå når andre hendelser inntraff.

Tidslinje

• 23.21:30 Palme ble skutt.

• 23.22:20 mottok alarmsentralen 112 en oppringning. Et øyenvitne i en bil i Sveavägen fortalte via sin biltelefon at «det er mord på Sveavägen» og ble viderekoblet til politiet. Etter å ha måttet vente forgjeves på svar fra politiet i ett og et halvt minutt, brøt vitnet samtalen.

• 23.23.40 ringer sentralbordet ved Järfälla Taxi til alarmsentralen. Kvinnen på sentralbordet har da nettopp mottatt et anrop fra et vitne, en drosjesjåfør på åstedet, som har bedt sentralbordet om å varsle politiet. Kvinnen kan på dette tidspunktet bare fortelle politiet at noen er skutt i krysset Sveavägen/Tunnelgatan. Radiooperatøren Ulf på Stockholm-politiets sambandssentral, som holder kontakt med alle politibiler på patrulje eller oppdrag, ber personen på sentralbordet om å kontakte drosjesjåføren igjen og be denne om å vente på plassen til politiet ankommer. Det gjør hun, og ringer deretter til alarmsentralen kl. 23.23:40, for å forsikre seg om at ambulanse er tilkalt. Samtalen pågår til kl. 23.24:20.

• 23.24.40 ringer en operatør på alarmsentralen til politiets sambandssentral. Han kommer i kontakt med radiooperatøren Jan og spør ham om sambandssentralen kjenner til en alarm om skyting i Sveavägen. Jan forteller at de ikke kjenner til noen slik alarm. Samtalen pågår til kl. 23.25:10.

• Omtrent kl. 23.24 kommer den første politipatruljen til åstedet i politibil. En annen drosjesjåfør fra Järfälla Taxi, som har hørt kollegaens nødrop og befinner seg i Kungsgatan cirka 100 meter fra krysset Kungsgatan/Sveavägen, har en politipatrulje i nærheten og gjør dem oppmerksomme på hendelsen. Politipatruljen drar umiddelbart til åstedet og hører på veien alarmen fra sambandssentralen. I bilen befinner politiinspektør Söderström seg, og han tar kommandoen på mordstedet.

• 23.25:30 er det seneste tidspunktet som politibilen fra Södermalm kan ha dukket opp på plassen, men det er mulig at den ankom allerede kl. 23.23. Patruljen har akkurat passert Malmskillnadsgatan ved trappeoppgangen ovenfor Tunnelgatan, når de blir alarmert av radiooperatøren Ulf på sambandssentralen. Patruljen ankommer mordstedet etter, men grovt sett samtidig som, den første politipatruljen. Inspektør Söderström beordrer patruljen til å følge etter gjerningsmannen opp trappene, men gir ikke patruljen noen beskrivelse.

• Mellom 30 og 60 sekunder etter politibilen fra Södermalm, stopper en ambulanse fra Sollentuna på åstedet. Den befinner seg der tilfeldig og er ikke på utrykning.

• 23.26:00 ringer radiooperatøren Jan til alarmsentralen og meddeler at politiets sambandssentral vet om alarmen. Samtalen pågår frem til 23.26:20.

• Deretter ankommer en politibil fra Norrmalm åstedet. Patruljen befant seg ved Norra Bantorget og fylte bensin da radiooperatøren Ulf alarmerer dem. De kjører til mordstedet med blålysene slått på.

• Deretter ankommer en ambulanse direkte fra Sabbatsbergs sjukhus. Ambulansepersonalet går ut og hjelper sine ambulansekolleger i den første ambulansen.

• 23.28:00 rapporterer ambulansepersonalet til alarmsentralen at ambulansen med Olof Palme har forlatt mordstedet og er på vei mot Sabbatsbergs sjukhus.

• 23.31:40 rapporterer ambulansepersonalet til alarmsentralen at ambulansen har ankommet sykehuset.

Timene etter mordet

• 23.30 meddeler inspektør Söderström sambandssentralen at det er statsministeren som har blitt skutt
• 23.40 ringer en tipser til Tidningarnas Telegrambyrå (TT) og forteller at statsministeren er skutt i Sveavägen
• 00.06 erklæres Olof Palme død på Sabbatsbergs sjukhus
• 00.15 får TT bekreftet fra sambandssentralen at Palme er myrdet
• 00.20 sender TT ut et lyntelegram om at Palme er død
• 00.45 kommer Sveriges visestatsminister Ingvar Carlsson til Rosenbad
• 01.10 riksradioen bryter sendingen og meddeler at Palme har blitt myrdet (se nedenfor)
• 02.05 utløses riksalarmen
• 04.00 ekstra nyhetssending i Rapport
• 05.15 sveriges regjering holder pressekonferanse på Rosenbad
• 08.00 ekstra nyhetssending i Aktuellt

I 1986 ble ikke nyheter sendt om natten på Sveriges radio. En stund før kl. 01.00 den 1. mars begynte P3 å sende musikk uten prateavbrudd. Kl. 01.10 leste innenriksreporteren Jan Ström opp følgende:

Sveriges statsminister Olof Palme er død. Han ble skutt i kveld i Stockholm sentrum. Olof Palme ble skutt ned ved krysset Tunnelgatan – Sveavägen og han døde senere på Sabbatsbergs sjukhus. Regjeringen er informert. Finansminister Kjell-Olof Feldt og visestatsminister Ingvar Carlsson er informert og bekrefter begge to at Olof Palme har gått bort.

Politiet søker en mann i 35–40-årsalderen med mørkt hår og lang mørk frakk. Politiet søker altså morderen og en stor leteaksjon pågår i Stockholm. Drosjesentralen i Stockholm har sendt ut beskrivelsen. Ifølge politiets ledelsessentral var det en drosjesjåfør fra Järfälla taxi som oppdaget at en person ble skutt ned. Sjåføren alarmerte sitt sentralbord som i sin tur varslet politiet. Ledelsessentralen sendte en politipatrulje til plassen. Olof Palme ble skutt ned kl. 23.30, altså halv tolv, for en og en halv time siden.

Regjeringen har samlet seg til et ekstramøte. Ingvar Carlsson, visestatsministeren, leder møtet. Han la igjen kommentaren da han kom til Rosenbad i kveld at det er fryktelig, sa han til TT, da han kom til Rosenbad. Olof Palme skulle ha fylt 59 år om noen måneder. Han har vært leder av det sosialdemokratiske partiet siden 1969 og statsminister i perioden 1969–1976 og siden 1982.

I anledning det inntrufne kommer vi naturligvis til å legge om nattens program i nattradioen. Og Ekoredaktionen kommer naturligvis tilbake med mer nyheter når vi har noe å komme med.

Lørdag formiddag kommer riksdagens talmann, Ingemund Bengtsson, tilbake til Stockholm fra Spania, kong Carl XVI Gustav kommer tilbake fra Storlien og länspolischef Hans Holmér kommer fra Borlänge. Talmannen fristiller samtlige statsråder, men ber dem om å fortsette som et forretningsministerium. På et møte kl. 09.00 velger det sosialdemokratiske partistyret Ingvar Carlsson til konstituert partileder.

På lørdag og søndag avlyser Sveriges Television alle underholdningsprogrammer, f.eks. Gomorron Sverige, Jubel i busken og Razzel. Det ble også diskutert om Vasaloppet, tidligere planlagt gjennomført den 2. mars, skulle avlyses, men konkurranseledelsen besluttet å gjennomføre skirennet som planlagt.

Etterforskningen

De eneste sporene gjerningsmannen etterlot seg var to kuler av typen Winchester-Western .357 Magnum. Begge kulene stemmer overens med de blyfragmentene som ble funnet i paret Palmes klær. Det vanligste våpenmerket for denne ammunisjonstypen er Smith & Wesson.

I etterforskningens gang har politiet prøveskutt 500 magnumrevolvere. Etterforskningen har lagt særskilt vekt på å spore opp de ti magnumrevolverne som var meldt stjålet i tiden før mordet.

Mockfjärdsrevolveren

Mockfjärdsrevolveren er kallenavnet på en revolver av typen Smith & Wesson Model 28 («Highway Patrolman») i kaliber .357 Magnum som politiet har ettersøkt i utredningen av mordet.

Revolveren ble kjøpt lovlig i Luleå av en privatperson fra Haparanda, sammen med 91 patroner av merket Metal Piercing fra den amerikanske produsenten Winchester Western, men ble stjålet under et innbrudd i september 1983. Det antas at våpenet ble brukt under et ran av et postkontor i Mockfjärd, Dalarna, i oktober samme år, da det ble avfyrt et skudd. Revolveren skal også ha blitt brukt under et bankran i Småland. To ukjente, finske, kriminelle brødre innrømmet senere tyveriet. En analyse av kulen som ble avfyrt under ranet i Mockfjärd viste at blyisotopsammensetningen var den samme som for de to kulene som ble funnet i Sveavägen etter mordet på Palme. Dermed skal de være produsert på samme tid og sted, altså i samme støpeform. Knapt 6 000 kuler fra denne formen ble solgt i Sverige på slutten av 1970-tallet. Det er derfor stor usikkerhet ved hvorvidt Mockfjärdsrevolveren er det våpenet som ble brukt under statsministermordet i 1986.

Revolveren ble funnet i november 2006 av private fritidsdykkere i Djursjön, vest for Mockfjärd, etter tips til avisen Expressen. Ålendingen Christian Holmén i Expressen kontaktet to ålandske dykkere, Benny Gustafsson og Ove Jansson, som fant våpenet etter bare tre timer. Revolveren hadde da vært ettersøkt i 20 år. Den ble overlevert til politiet den 20. november 2006. Ifølge opplysninger til politiet ble revolveren kastet i sjøen i oktober 1983, og derfor er det stilt spørsmål om våpenet virkelig ble brukt under mordet på statsministeren den 28. februar 1986.

Det ble først antydet at Mockfjärdsrevolveren var i altfor dårlig teknisk stand til at politiet kunne avgjøre hvorvidt dette var mordvåpenet. Sjefen for Rikskriminalens utredningsgruppe, Stig Edqvist, fortalte i desember 2007 at man nå har gått over til en annen type undersøkelse. Revolveren har blitt sendt til Korrosionsinstitutet, mens kulene har blitt gransket av eksperter ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm. Resultatet er ennå ikke gitt til offentligheten.

Sucksdorffsrevolveren

Sucksdorffsrevolveren er kallenavnet på en revolver av typen Smith & Wesson Model 28 («Highway Patrolman») med seks tommers løp som også var innblandet i utredningen.

Våpenet ble stjålet hjemme hos regissøren Arne Sucksdorff i Stockholm i 1977. Noen dager etter innbruddet solgte tyven våpenet for 2 000 svenske kroner. Personen som stjal våpenet var en gammel venn av Sigge Cedergren. Cedergren avslørte på sitt dødsleie at han hadde lånt ut et våpen av samme typen til Christer Pettersson, to måneder før Palme ble myrdet.

Våpenet holdes bevart på et hemmelig sted av en forhandler som har krevd 500 000 kroner for å overlevere det til politiet. Han hevder at han fant våpenet i en sjø mens han fisket og at han deretter solgte våpenet til Sigge Cedergren. Etter mordet ba Cedergren forhandleren om å ta vare på og gjemme våpenet. Sucksdorffsrevolveren er det eneste våpenet politiet ikke har kunnet spore opp.

Fantombildene

Ved hjelp av en beskrivelsesmaskin lånt av Bundeskriminalamt i Wiesbaden i Vest-Tyskland, fremstilte politiet et såkalt fantombilde av gjerningsmannen, med hjelp av et vitne. Bildene ble publisert den 6. mars 1986 og resulterte i mange tips til politiet, rundt 7 000–8 000. Det aktuelle vitnet har mellom kl. 23.30 og 23.40 «nesten støtt på» en mann i Smala gränd utenfor restauranten Alexandra. Da mannen fikk øye på vitnet hadde han sett forskrekket ut, snudd seg rundt og skyndt seg videre. Ved Snickarbacken hadde han tatt til høyre mot Birger Jarlsgatan.

I perioden frem til 1987 får politiet inn seks tips om en viss mann som er bosatt i nærheten av mordstedet. Mannen var psykisk syk og har på ulike måter vært fiksert av Olof Palme. Han har beskrevet seg selv som «Palmes kronprins» eller «Palmes høyre hånd». Vitnet fra Smala gränd har i et forhør pekt ut den psykisk syke mannen, som den som var mest lik den hun møtte på mordkvelden.

Den psykisk syke mannen har oppgitt til politiet at han befant seg på et visst fornøyelsessted fra omtrent 21.00 til 02.00. Han har ikke kunnet vise til noe alibi. Det har aldri blitt funnet noen spesielt troverdige årsaker til å tro at denne mannen er gjerningsmannen.

Et annet fantombilde ble publisert den 24. mars 1986. Bildet bygger på informasjon fra et vitne som har sett en mann følge etter Olof Palme på Sergels torg den 27. februar 1986. Politiets nåværende standpunkt er at vitnet bevisst gav falsk informasjon – at den forfølgende mannen aldri har eksistert.

Etterforskningen

Etterforskningen ble Sveriges største noensinne, og er sammenliknet med mordet på JFK og Lockerbieattentatet. Det hadde foregått siden 1986 og inneholdt 22 430 enkeltsaker. 90 000 personer har vært omfattet av etterforskningen, hvorav 40 000 er anonymisert. Det er avholdt mer enn 10 000 avhør, flere av dem gjentatte ganger. Det ble undersøkt 4 000 kjøretøyer. 134 personer erkjente drapet, hvorav 29 direkte til politiet.

Personer som har vært sentrale i arbeidet med etterforskningen eller domstolsbehandlingen:

• Ragnar Edenman, landshøvding, leder av Palmekommisjonen
• Solvig Riberdahl, aktor, leder av forundersøkelsen
• Jan Danielsson, aktor, leder av forundersøkelsen
• Axel Murat, aktor, leder av forundersøkelsen
• Jörgen Almblad, aktor, leder av forundersøkelsen
• Hans Holmér, länspolischef, etterforskningssjef 1986–1987
• Gösta Welander, assisterende länspolischef
• Hans Wranghult, assisterende länspolischef
• Ulf Karlsson, etterforskningssjef i 1987
• Hans Ölvebro, etterforskningssjef 1988–1997
• Stig Edqvist, etterforskningssjef 1997–
• Tommy Lindström, sjef for Rikskriminalen
• Per-Göran Näss, byråsjef ved SÄPO
• K-G Svensson, overanklager, leder av forundersøkelsen
• Claes Zeime, overanklager, leder av forundersøkelsen
• Anders Helin, sjefsaktor
• Agneta Blidberg, leder av forundersøkelsen i 2000
• Arne Liljeros, Christer Petterssons forsvarsadvokat

Frem til 2006 hadde etterforskningen kostet 350 millioner svenske kroner.^{[trenger referanse]}

Prosessen mot Christer Pettersson

Den 28. mai 1986 ble Christer Pettersson – en småkriminell person med rusmiddelavhengighet angivelig kryssforhørt for første gang om hva han gjorde på mordkvelden. Fra oktober 1988 har politiet interessert seg spesielt for Pettersson, og fra 16. november 1988 begynte de å avlytte hans telefon. Den 14. desember 1988 ble han nok en gang hentet inn til forhør, og Lisbet Palme pekte ut Pettersson som gjerningsmann under en videokonfrontasjon. Pettersson ble pågrepet og satt i varetekt. Rettsforfølgelsen startet i Stockholms tingsrätt den 29. mai 1989.

Aktoren formulerte gjerningsbeskrivelsen slik:

Pettersson har den 28. februar 1986 i krysset Sveavägen/daværende Tunnelgatan i Stockholm bevisst frarøvet statsminister Olof Palme livet gjennom å med en revolver skyte Olof Palme i ryggen. Olof Palme har umiddelbart dødd som følge av ytre og indre blødninger etter ødeleggelse av hovedpulsåren og luftrøret.

Videre har Pettersson ved samme tilfelle forsøkt å frarøve Lisbet Palme livet gjennom å avløse et revolverskudd mot henne. Skuddet, som utsatte Lisbet Palme for livsfare, har truffet Lisbet Palme slik at hun fikk en ytre sårskade på ryggen. I tillegg gjøres det gjeldende at Pettersson gjennom å avløse skuddet mot Lisbet Palme i grov uaktsomhet har utsatt Lisbet Palme for livsfare.

Årsaker til mistanke

De viktigste årsakene til at Pettersson ble mistenkt for mordet var:

• Han ble utpekt som gjerningsmann av Lisbet Palme, en utpeking som derimot ikke ble ansett for å være så pålitelig at den alene kunne utgjøre bevis for hans delaktighet.
• Han ble utpekt av et vitne for å ha befunnet seg utenfor kinoen Grand omtrent klokken 23.00 på mordkvelden.
• Han har selv erkjent, og politietterforskningen har på andre måter vist, at han har befunnet seg i det aktuelle området på mordkvelden.
• Gjerningsmannen har ifølge vitnet beveget seg på en måte som stemmer overens med Petterssons gangsett. Andre vitner mente dog at morderen beveget seg smidig.
• Han hadde ikke alibi for mordet, og har forsøkt å få andre til å gi ham et.

Pettersson har helt siden han kom under mistanke hevdet at han etter et besøk på en spillklubb på Oxtorgsgränd, nær Sveavägen, forlot klubben omtrent kl. 22.30 og tok pendlertoget til bostedet i Rotebro, med avgangstidspunkt enten kl. 22.45 eller 23.15, at han sovnet på toget og våknet først i Märsta, og at han tok motgående tog tilbake til Rotebro. Han kom til sitt bosted like før midnatt, noe som ifølge Pettersson skulle kunne bekreftes av en kamerat som befant seg i hans leilighet.

Dette vitnet har i forhør oppgitt at Pettersson sannsynligvis kom hjem mellom kl. 00.15 og 01.00, men at Pettersson hadde forlatt leiligheten såpass sent på kvelden at han ikke kan ha hatt mulighet til å se ekteparet Palme ta seg inn på Grand. Forskjellene her kan muligens bero på at forhøret ble utført flere år i ettertid.

Noen av vitneforklaringene aktor støttet seg til var følgende:

• Lisbet Palme har helt siden drapet kunnet gi en beskrivelse av gjerningsmannen. I månedsskiftet april/mai i 1986 leverte hun en detaljert beskrivelse som passet meget godt til Pettersson. Etter arrestasjonen av Pettersson deltok hun i en videokonfrontasjon der hun pekte ut Pettersson som gjerningsmannen. I tingretten var hun helt sikker på at Pettersson var morderen. Ifølge tingretten var Lisbet Palmes utpeking meget pålitelig: «Måten hun identifiserte ham på er etter tingrettens syn derimot meget overbevisende.» Ifølge hovretten ble Lisbet Palmes observasjoner gjort under forutsetninger som gjør at påliteligheten kan betviles.

• Et vitne satt i sin bil utenfor kinoen Grand og ventet. Like før kl. 23.00, altså før filmen var ferdig, så han en mann som stod utenfor kinoen. I minst ti minutter fulgte han mannen som gikk frem og tilbake. Vitnet opplevde mannen som ubehagelig og låste bildøren. Vitnet erkjente for tingretten at han var meget sikker på at Pettersson var identisk med mannen utenfor Grand. Han brukte ordene «utrolig likt». Ifølge hovretten var mannens identifisering av Pettersson særdeles pålitelig, og det ble uttalt at dette taler sterkt for at det var Pettersson som befant seg utenfor Grand.

• Etter at ekteparet Palme forlot Grand og var på vei mot Kungsgatan, passerte de en gatekiosk. Kioskeieren så dem passere, og i tillegg så han en mann som kom gående omtrent 10 meter bak dem. Kioskeieren gav disse opplysningene til politiet allerede dagen etter mordet. I en gruppekonfrontasjon i 1989 pekte kioskeieren ut Christer Pettersson som mannen som fulgte etter ekteparet Palme. Ifølge tingretten bidrar mannens opplysninger til en samlet vurdering om at Christer Pettersson fulgte etter ekteparet Palme etter at de forlot Grand. Hovretten påpekte at det ikke kunne trekkes noen slutning av mannens opplysninger.

Behandling i tingretten

Aktor i saken hadde i tingretten problemer med å vise at Pettersson hadde motiv for å myrde Palme. Noen vitner hadde hørt Pettersson, i vage ordlag, uttrykke misnøye med myndighetene. I tingretten erklærte Pettersson sin beundring for Palme som «Sveriges eneste statsmann». Politiets utredningsgruppe forsøkte å klargjøre Petterssons kunnskaper og erfaring med bruk av skytevåpen, og om han har hatt tilgang på slike, som gjennom spilleklubben han pleide å besøke i nærheten av mordplassen. Det fremkom ikke noe i tingrettsbehandlingen som viste at Pettersson hadde noe våpen disponibelt da Palme ble myrdet. Hovretten påpekte at ingenting tilsa at Pettersson hadde tilgang til skytevåpen om kvelden den 28. februar 1986.

Rettssaken pågikk fra 5. juni – 10. juli 1989. I dommen den 27. juli 1989 dømte tingretten Pettersson til fengsel på livstid for mord på Olof Palme og fremkallelse av fare ved å skyte mot Lisbet Palme. Tingrettens medlemmer var uenige, og dommen ble dermed avsagt under dissens; lekdommerne stemte for domfellelse, mens de to fagdommerne mente at tiltalen skulle fjernes og at Pettersson skulle frikjennes.

Frikjennelse i hovretten

Dommen ble anket til Svea hovrätt, som behandlet saken fra 12. september til 9. oktober 1989. Noen dager etter den rettslige prosessens slutt, ble Pettersson satt fri. Hovretten avsa dom 2. november 1989 der den enstemmig frikjente Petterson. Hovretten pekte på at ingen andre vitner enn Lisbet Palme kunne peke ut Pettersson ved åstedet, mangelen på teknisk bevis (kruttrester, mordvåpen) og at utredningen ikke kunne bevise at Pettersson hadde motiv for å myrde Olof Palme. Det ble stilt spørsmål ved Lisbet Palmes minne av den flyktende gjerningsmannen, ettersom hun ganske sikkert må ha vært opprørt og med oppmerksomheten rettet mot sin ektemann.

Riksadvokaten valgte ikke å anke saken videre til Högsta domstolen. Pettersson ble tilkjent 300 000 svenske kroner i erstatning for den tiden han hadde vært fengslet.

Bombemannens testament

I 1996 utleverte advokat Pelle Svensson deler av den såkalte Bombemannen Lars Tingströms testament, som ble skrevet av Tingström på sitt dødsleie i 1993. I testamentet forteller Tingström at Pettersson utførte mordet sammen med ham, dette fordi han ble dømt uskyldig i «det store bombemålet», som omfattet to større bombeangrep i Stockholm og Nacka. Pettersson og Tingström var på den tiden bestevenner, og Tingström skal ha sagt at han skulle ta en voldsom hevn «og blod skulle flyte i Stockholms gater». Da Tingström senere ble dømt til fengsel på livstid, gikk «ansvaret» over på Pettersson, som til slutt også skal ha myrdet Palme, som ble ansett for å ha vært «hovedansvarlig for den rettslige smørja» han hadde vært utsatt for.^{[trenger referanse]}

Ny sak mot Petterson

Den 5. desember 1997 leverte riksadvokaten inn en søknad om gjenopptakelse av saken mot Petterson til Högsta domstolen.

Eksempler på de nye bevisene som kom inn ved gjenopptakelsessøknaden:

• Et vitne oppgav at hun hadde møtt en mann med ufint utseende utenfor Konsum i Sveavägen i 23-tiden. Denne mannen hadde spurt etter en felles bekjent, Sigge Cedergren. Hun trodde at Cedergren hadde gått på kino. Mannen hadde da løpt over Sveavägen og stilt seg utenfor kinoen Grand, hvor det da var masse mennesker. Kvinnen koblet den ufine mannen til Pettersson, flere år i ettertid. Hun gav sin vitnesforklaring først i 1997.

• Et annet vitne som ifølge seg selv kjente igjen Pettersson på utseendet, hadde sett Pettersson utenfor Grand i 23-tiden og en stund senere utenfor Dekorima rett før han hørte to smell. Vitnet skal umiddelbart etter skuddene ha sett noen ligge på fortauet med Pettersson stående like bak. Vitnet har periodevis vært lagt inn for psykiatrisk omsorg og var kjent for å utbrodere sine forklaringer. Ifølge hans egne opplysninger var han påvirket av narkotika den samme kvelden. I forhør i februar 1989 oppgav han at han ikke visste hvem Pettersson var, mens i forhør i november 1989 gav han den ovenstående versjonen.

• Et tredje vitne hadde kommet kjørende i Malmskillnadsgatan mellom kl. 23.00 og midnatt, da han hadde blitt tvunget til å bremse raskt for en mann som sprang ut i gaten foran ham. Vitnet hadde øyekontakt med mannen i noen sekunder, og oppfattet også at mannen holdt i en pistollignende gjenstand. Vitnet kontaktet politiet først i 1997, 11 år etter mordet.

Den 28. mai 1998 avslo Högsta domstolen søknaden om gjenopptakelse av saken. Det ble ikke ansett som sannsynlig at de nye opplysningene ville ha ført til en fellende dom i hovretten (sannsynlighetskrav).

Den 29. september 2004 døde Christer Pettersson av hjerneblødning etter en hodeskade.

Pettersons brev

I februar 2007 ble en kvinnelig bekjent av Petterson intervjuet av avisen Aftonbladet, og ifølge kvinnen hadde hun lovet Pettersson at hun skulle offentliggjøre omtrent 40 brev som Pettersson hadde skrevet til henne. I brevene nevnes Palmemordet flere ganger. Pettersson har også fortalt kvinnen muntlig at «Du vet at jeg ikke bruker skytevåpen, har aldri gjort det... det var jeg som skjøt Olof Palme.». Ifølge Pettersson selv var motivet å få hevn for dommen mot Lars Tingström: «Jeg gjorde det for bombemannen [...] Han ble helt feil dømt til livstid. Jeg gjorde det for hans skyld».

Sjefen for rikskriminalens mordutredning, Stig Edqvist, har derimot forklart at de ikke bearbeider tipsene som gjelder Christer Pettersson: «Men vi jobber ikke med dem. Pettersson er frikjent. Gjennom dommen er han mer fredet enn noen annen.».

Andre mistenkte

33-åringen

Allerede dagen etter mordet kom det inn et tips fra en kvinne, som fortalte at hun kvelden før hadde vært på kafé Mon Chéri i Kungsgatan, da hun hadde kommet i prat med en mann som uttalte seg om sitt hat for Olof Palme. Mannen, som viste seg å hete Victor Gunnarsson, hadde delt ut et visittkort med navnet Vic G og et telefonnummer. Andre tipsere fortalte også om Palme-hatske uttalelser, samt at mannen eide et våpen tilsvarende mordvåpenet.

Den 8. mars 1986 ble Victor Gunnarsson hentet inn til forhør, men ble løslatt samme kveld. Den 12. mars ble han tatt inn igjen, og denne gangen ble det fattet mistanke om hans delaktighet i mordet på Olof Palme. Gunnarsson ble varetektsfengslet samme kveld. Under husransakelse i hans hjem ble det funnet Palme-fiendtlige tekster, samt en parkas som Gunnarsson bar på mordkvelden. En kriminalteknisk undersøkelse av parkasen fant spor som eventuelt kunne komme fra et skytevåpen, men ikke av den typen etterforskningsgruppen var på utkikk etter.

I forhøret oppgav Gunnarsson at han hadde besøkt Mon Chéri og pratet med tre kvinner der. Etter at de hadde gått hadde han pratet med to ungdommer. Deretter gikk han til kinoen Rigoletto for å se en film, og deretter videre til McDonald's i Kungsgatan. Ungdommene ble forhørt av politiet og de sa at Gunnarsson forlot kafeen mellom kl. 23.00 og 23.30. Andre vitner har sett ham på McDonald's.

Ingen av vitnene på mordstedet kunne med sikkerhet peke ut Gunnarsson, og Lisbet Palmes opplysninger om gjerningsmannens klesstil stemmer ikke overens med de klærne Gunnarsson bar den aktuelle kvelden.

Gunnarsson ble arrestert den 17. mars 1986 og løslatt den 11. april samme år. Han ble derimot telefonavlyttet i perioden mai–juni 1987, august–november 1987 og januar 1988. Etter tingrettens dom mot Pettersson ble forundersøkelsen mot Gunnarsson avsluttet.

Detaljene fra politiets saksutredning viser til en person som er oppvokst i Jämjö i Blekinge; en utadvendt mann som har reist mye og forsørget seg ved tilfeldige jobber, hater Palme, er glad i våpen, interessert i politikk og samfunnsspørsmål, og er tilhenger av ekstreme grupper, deriblant EAP. I vitneboksen har han oppgitt at han har kjempet for USA i Vietnamkrigen (en urimelig påstand med tanke på hans alder), at han er trent av FBI og CIA, og at han var CIA-agent. En kontrollsjekk viste derimot at bare skal ha utført våpenløs tjeneste i vernepliktstiden. Personer i hans omgivelser beskrev ham som «ufarlig», «godtroende», «fantaserende», «løgnaktig» og «lever i sin egen verden».

Politimannen Börje Wingren, som ledet forhøret med Gunnarsson, gav i 1993 ut boken Han sköt Olof Palme, skrevet i samarbeid med journalisten Anders Leopold. Wingren angir i boken at han tror Gunnarsson er gjerningsmannen.

I januar 1994 ble Gunnarsson funnet myrdet i Nord-Carolina i USA. En tidligere politimann har blitt dømt for mordet, med sjalusi som motiv, men han benekter skyld i saken.^{[trenger referanse]}

Politiet

Det verserer en utbredt mistanke om en sammensvergelse som skal ha eksistert blant et flertall politimenn i Stockholm. I politiets utredning finnes det ikke et eneste konkret spor som kan kalles for et «polisspår», som det har blitt kalt i svensk presse, men derimot et stort antall tips som gjelder visse politimenn. Disse skal ha oppført seg på en mistenkelig måte i tiden før, under eller etter selve mordet.

På mordkvelden gjelder det først og fremst vitneobservasjoner av menn med toveisradioer på steder som i tid og rom tangerte ekteparet Palmes spasertur til og fra kinoen Grand, bevisst forsinkelse ved Stockholm-politiets sambandssentral og drøying av alarmen, som i kombinasjon med visse utpekte politimenns aktiviteter – eller deres fravær – skal ha ført til at gjerningsmannen fikk unnslippe.

Det eneste politiets etterforskningsgruppe har kunnet komme frem til, er at det fantes politifolk i Stockholm med høyreekstreme meninger og våpeninteresse, men ingenting som tyder på innblanding i Palmemordet. SOU 1999:88 mener likevel at politisporet burde ha blitt gransket dypere, bl.a. for å forebygge den mistroen mot politiet som private kritikere av utredningen har kunnet utnytte.

PKK

Allerede den første uken etter mordet rettet politiets etterforskningsgruppe sin interesse mot den kurdiske organisasjonen PKK, for en eventuell innblanding i mordet. I 1984 og 1985 hadde frafalne PKK-medlemmer blitt myrdet i Uppsala og Stockholm. Rundt i Europa hadde PKK vært innblandet i grove forbrytelser. Regjeringen hadde definert PKK som en terrororganisasjon, og medlemmer av PKK hadde blitt dømt til kommunearrest (begrenset bevegelsesfrihet). Man hadde derfor mistanke om at PKK kunne ha både motiv og mulighet til å slå tilbake mot den svenske regjeringen.

Den 14. mars 1986 ble det gjennomført en razzia, kalt for Operation Alfa, mot den svensk-kurdiske foreningen. Høsten og vinteren 1986/1987 forberedte politiet en større razzia der 22 personer skulle hentes inn til forhør. Tanken bak dette var at et tilslag skulle skape uro slik at personer begynte å fortelle hva de visste om PKKs innblanding i Palmemordet. Sluttresultatet ble at tre personer satt i arresten i en uke. Politiets utredning førte dermed ikke frem som planlagt.

Svakheten med PKK-sporet har alltid vært at selv om PKK har hatt motiv og mulighet til å myrde Olof Palme, så har man aldri hatt noe informasjon om PKK-medlemmer som oppholdt seg i Sveavägen den aktuelle kvelden.

I forlengelsen ledet PKK-sporet til den såkalte Ebbe Carlsson-skandalen, der justisminister Anna-Greta Leijon gikk av etter avsløringen om at hun hadde skrevet et anbefalingsbrev til forleggeren Ebbe Carlsson for å bedrive privat spaning. Politisjefer som Hans Holmér og P-G Näss ble dømt for å ha bedrevet ulovlig avlytting, og Ebbe Carlsson og noen politimenn ble dømt for å ha smuglet avlyttingsutstyr inn i landet.

Sør-Afrika

Det verserer en teori om at det var den sørafrikanske etterretningstjenesten Bureau of State Security (B.O.S.S.) som myrdet Palme. SOU 1999:88 vier 35 sider til sin forklaring av omstendighetene. I korthet handler det om anklager og motanklager fra personer som har hatt samarbeid med Sør-Afrikas etterretningstjeneste. Opplysningene er motstridende, har status som annenhåndsinformasjon og informantenes troverdighet kan betviles.

Den 21. februar 1986 – en uke før han ble myrdet – holdt Palme en tale i Stockholm for hundrevis av sympatisører mot apartheid og ledere fra ANC og Anti-Apartheid Movement, blant andre Oliver Tambo. I talen ytret Palme at «Apartheid kan ikke reformeres, det må elimineres». Han var kjent internasjonalt for sin kamp mot apartheid.

Ti år senere, mot slutten av september 1996, forhørte den tidligere sørafrikanske politimannen Eugene de Kock seg hos høyesteretten i Pretoria, hvor han hevdet at Palme hadde blitt skutt og myrdet i 1986 fordi han var «sterkt imot apartheidregimet og fordi Sverige gav betydelige bidrag til ANC». De Kock hevdet videre at han kjente personen som var ansvarlig for mordet, nemlig Craig Williamson, en tidligere politikollega av ham og en sørafrikansk spion. Noen dager senere utpekte brigadegeneral John Maxwell Coetzee, Williamsons tidligere sjef, Anthony White som morderen. White var en tidligere rhodesisk Selous Scout med tilknytninger til sørafrikanske forsvarstjenester. En tredje person, den svenske leiesoldaten Bertil Wedin som hadde bodd i Nord-Kypros siden 1985, ble utpekt som morderen av Peter Caselton, et medlem av Coetzees attentatgruppe kjent som Operation Longreach. I oktober 1996, måneden etter, besøkte svensk politi Sør-Afrika, men var ikke i stand til å avdekke noe bevis som støttet opp om Kocks påstand.

En bok som ble utgitt i 2007 hevdet at en privatdetektiv i Civil Cooperation Bureau, Athol Visser (eller «Ivan the Terrible»), var ansvarlig for planleggingen og utførelsen av Palmemordet.

Av disse personene har Williamson fått mest oppmerksomhet, og sjefsaktoren i saken, Anders Helin, har senere bekreftet at han befant seg i Stockholm da mordet fant sted.

Bofors-forbindelser

Olof Palme hadde på sin dødsdag et formiddagsmøte med Mohammed Said al-Sahhaf («Komiske Ali») som på daværende tidspunkt var Iraks ambassadør i Sverige. På dette møtet skal al-Sahhaf ha fortalt Palme at den svenske våpenprodusenten Bofors eksporterte våpen til Iran. Han skal også ha fortalt at Bofors brukte bestikkelse for å oppnå en stor ordre til India. Ifølge teoriens videre spekulasjon, ringte Palme til Bofors-direktøren og skjelte ham ut i en rasende tone for bruken av bestikkelse; Bofors-direktøren ringte videre til en mellommann, og mellommannen gikk i panikk og iverksatte et mord.

Denne teorien er nærmere beskrevet av Jan Bondeson i hans engelskspråklige bok Blood On The Snow. The Killing Of Olof Palme. Også Salman Rushdie har henledet oppmerksomheten mot Bofors Også direktøren for det svenske Civilförsvarsförbundet, Karl-Gunnar Bäck, skal ha gitt politiet et lignende tips allerede i begynnelsen av mars 1986. Som tidligere journalist hadde han vært en anerkjent korrespondent i London, med forbindelser til den britiske kontraspionasjen. Gjennom disse forbindelsene skal han ha mottatt tipset. Særlig oppmerksomhet ble rettet mot et selskap ved navn A&E Services, og en leder som skulle hete «Robertson» eller «Donaldson», som bodde både i London og Sør-Afrika.

Offentlig utredning i 1999

Sveriges regjering nedsatte i 1994 en kommisjon for å vurdere den etterforskningen som hadde vært gjennomført til da. Kommisjonen leverte sin utredning i 1999 (SOU 1999:88).

Lovendring i 2010

I juli 2010 opphevde Sverige en lovbestemmelse om at drap og andre grove voldsforbrytelser foreldes etter 25 år. Etterforskningen kunne derfor fortsette også etter dette tidspunktet.

Mistanken mot Stig Engstrøm, «Skandiamannen»

Svensk påtalemyndighet opplyste i 2020 at de antok at avdøde Stig Engström sto bak drapet. Mistanken var så sterk at den ville gitt grunnlag for varetektsfengsling. Da Engström nå var død, kunne han ikke tiltales, og saken ble lagt bort.

Engström ble i etterforskningens tidlige fase aldri avhørt som mistenkt, men som vitne. Han ble sjekket ut av saken i 1987, ett år etter drapet. Den offentlige utredning som ble presentert i 1999, inneholdt intet om politiets avgjørelser rundt Engström, selv om påtalemyndigheten i 2020 uttalte seg kritisk til denne del av etterforskningen. Kommisjonens medlem riksrevisor Inga-Britt Ahlenius, forsvarte dette med at kommisjonen skulle undersøke etterforskningen. Da etterforskningen ikke omfattet Engström var det heller ikke noe for kommisjonen å undersøke nærmere, hevdet Ahlenius.

Fiksjon og dokumentarfremstillinger

I Leif G.W. Perssons romantrilogi Mellan sommarens längtan och vinterns köld (2002), En annan tid, ett annat liv (2003) og Faller fritt som i en dröm (2007) ble det presentert en løsning på spørsmålet om hvem som myrdet Palme: en sjef i Säpo.^{[trenger referanse]}

Journalisten Sven Anér mente at länspolischefen Hans Holmér på et vis er innblandet i mordet. Anér skrev at Holmér absolutt ikke var i Borlänge på mordnatten, men at han ble kjørt til ulike adresser i Stockholm av sin sjåfør; blant annet skal de ha passert mordstedet noen få minutter etter mordet uten at Holmér gav lyd fra seg. Senere, for å bevise at han hadde vært på et hotell i Borlänge, viste Holmér frem en kvittering fra utsjekkingen, men den var datert til 28. februar, ikke 1. mars som han påstod. Sven Anér trodde ikke at ambassadør Carl Lidbom og Ebbe Carlsson befant seg i residensen i Paris på mordkvelden for å feire Lidboms 60-årsdag, slik som Lidbom påstår.^{[trenger referanse]}

Boken Kontraktet av John W. Grow (filmet som Den siste kontrakten med bl.a. Mikael Persbrandt) mente at morderen var en sørafrikansk leiemorder som ble hyret inn av personer i den svenske staten.^{[trenger referanse]}

Gunnar Wall lanserte i sin bok Mörkläggning en teori om at Palme ble lurt til mordstedet av morderen selv. Wall mente at alle vitnene som finnes fra hendelsene før skuddene – med unntak av Lisbet Palme – hadde gjort observasjoner som talte for at Palme og morderen innledet et møte omtrent et halvt minutt i forkant av mordet.^{[trenger referanse]}

I februar 2006 presenterte filmskaperen Mikael Hylin en teori i SVT-dokumentaren Jag såg mordet på Palme teorien om at Christer Pettersson faktisk begikk mordet, men i den tro at Palme var Sigge Cedergren, en narkotikadistributør. Teorien bygger på intervjuer med personer fra kriminelle miljøer, og ble utarbeidet tidlig i etterforskningen, men fordi visse politimenn jobbet for å skjule sine bekjentskap med blant andre Cedergren, lyktes de i å få avgjørende bevismateriale ødelagt. Teorien ble dermed møtt med stor skepsis.

Dokumentaren beskriver hvordan noen av Christer Pettersons gamle bekjente har snakket mer og mer om hva de vet, desto nærmere de selv nærmer seg døden. En person som stod Pettersson nær fortalte at Pettersson (som på den tiden iblant jobbet som leiemorder) hadde fått i oppdrag å skremme Cedergren. Andre sier at Cedergren hadde bestilt et mord på Pettersson, som ble meget sint da han fikk høre om dette, og begynte å lete etter Cedergren for å myrde eller mishandle ham.

På en eller annen måte var uansett Pettersson ute etter Cedergren, og han hadde en ladd pistol med seg. Cedergren bodde i nærheten av kinoen Grand, i Tegnérgatan 16, og Pettersson ventet derfor på ham utenfor Grand. Pettersson var imidlertid påvirket av narkotika, og da kinogjengerne kom ut og passerte Decorima fikk han syn på Palme og hans frue, som bakfra lignet på Cedergren og hans kjæreste. Teorien går ut på at han fulgte etter dem og myrdet Palme bakfra – en metode som han hadde brukt flere ganger tidligere.

Denne versjonen fikk støtte fra flere personer som kjente eller intervjuet Petterson og hans nærmeste bekjente i mange år etter mordet. Petterson skal ha innrømmet for sine nærmeste venner at han skjøt Palme ved et uhell. Hans bekjente har dessuten gitt tilstrekkelig med faktaopplysninger som i utgangspunktet bør tilsi at Petterson var innblandet i en konflikt i Stockholms undergrunn. Cedergren truet Pettersons på livet, Petterson var ute etter Cedergren akkurat den kvelden, og hadde et ladd våpen med seg. Ifølge programmet førte denne konflikten til at Pettersson myrdet Palme ved et uhell.

Filmen prøver også å vise at politiets atferd på mordkvelden var direkte koblet til et planlagt mord på Cedergren. Et mord beordret av Leif Stenberg-Skiffer, også kalt Mr X, som sies å være den som leverte dop til Cedergren og som på et vis kan kalles for Sveriges narkotikakonge. Ifølge de intervjuede var det blant annet politimenn til stede som bryskt avviste Roger Östlund, som senere har uttalt at han så Pettersson skyte Palme, da han skulle besøke Cedergrens leilighet. Kort tid før mordet forsvant politimennene fra området.

Filmen indikerer at politimennene var kjent med mordplanene knyttet til Cedergren, og at de derfor lot området være politifritt for Cedergrens morder. Siden det finnes motstridende utskrifter av Cedergrens avlyttede telefon, indikerer Hylin at politiet kan ha forlatt stedet bevisst, og at de i etterkant forsøkte å dekke til sporene. Det skulle absolutt ikke bli kjent at politiet åpnet for at Pettersson kunne myrde Cedergren. Filmen indikerer også at dette er årsaken til politiets relativt trege reaksjon etter skuddene ble avfyrt.

Den 28. februar 2006 publiserte Dagens Nyheter en debattartikkel av Lars Borgnäs og Tomas Bresky som stiller spørsmål ved riktigheten av filmens opplysninger. De påstår at Mikael Hylin har ignorert kilder som taler imot hans teori, og at filmen ikke kan bli tatt på alvor. Vitnet som skal ha sett Pettersson skyte Palme, befant seg kl. 23.15 – 23.21 i Grands foajé da han ringte Cedergren. Han kan dermed ikke ha vært vitne til mordet. Vitnet var en kjenning av politiet før rettssaken, og det fremkom heller ikke hvorfor han ikke gikk ut med opplysningene, med tanke på at belønningen var 50 millioner svenske kroner. Borgnäs og Bresky har tidligere drevet med flere undersøkelser av materialet.

I "30 sekunder - drapet på Palme" (2023) legges det vekt på de første 30 sekundene etter det første skuddet og de vitnene og personene som befant seg i direkte nærhet. Dokumentaren faller ned på konklusjonen at attentatmannen, som hadde stått og ventet, forsvant i hurtig tempo ned Tunnelgatan, mens Christer Petterson passerte Lisbeth Palme ca 10 sekunder senere. Petterson hadde stått på sin faste plass i nærheten for å kjøpe narkotika av sin faste langer, hvis rute passerte stedet. Tidspunkter sammenholdes bl.a. med tidspunkter for lysskifter i lyskrysset rett ved. Det konkluderes med at attentatmannens identitet fremdeles er ukjent. Dokumentaren er kritisert bl.a. for at den konfronterer vitner mange tiår etter hendelsen.

Palmes grav

Litteratur

• SOU 1999:88 Mordutredningen etter mordet på statsminister Olof Palme
• SOU 1987:14 Juristkommisjonens rapport om hendelsene etter mordet på statsminister Olof Palme.
• Claes Borgström: Rättegången om mordet på Olof Palme: en advokats analys, 1991. ISBN 91-29-61551-8.
• H.H.A. Cooper; Lawrence J. Redlinger: The Murder of Olof Palme: A Tale of Assassination,Deception and Intrigue, 2004. ISBN 9780773465879.
• Jan Bondeson: Blood On The Snow. The Killing Of Olof Palme, 2005. ISBN 9780801442117.
• Lars Borgnäs: En iskall vind drog genom Sverige: mordet på Olof Palme, 2006. ISBN 9789113014630.
• Claes Arvidsson: Olof Palme: Med verkligheten som fiende, 2001. ISBN 9789175665399.

Eksterne lenker

• SVT om Palmemordet (svensk)
• 30 sekunder - drapet på Palme