«Pan & scan» er en teknikk ved siden av letterbox som benyttes for å redusere bredden på bredformatsfilmer og beholde bildets korrekte proporsjoner slik at de passer i bilderuten på et fjernsyn med sideforhold 4:3.

I stedet for å legge på en sort strek over og under bildet blir filmen beskåret til å passe formatet på tv-en. Dette fører til at en stor del av informasjonen i bildekomposisjonen går tapt, noe som igjen har ført til debatt bland regissører om denne teknikken bør brukes.

Bildet i widescreen- og cinemascope-filmer er fra 1,66 til 2,35 ganger bredere enn det er høyt, mens et vanlig fjernsyn er bare 1,33:1 (bredde/høyde). Dette løses i «pan & scan»-prosessen ved at kantene på bildet kappes av, slik at opptil 45 prosent av informasjonen forsvinner.

En del regissører føler at dette ødelegger deres visjon og bildekomposisjon, og Sydney Pollack saksøkte i 1997 dansk fjernsyn fordi de hadde vist en slurvete «pan & scan»-versjon av hans film Tre dager for Condor. Retten fant at selskapet hadde «lemlestet» filmen og undergravd hans arbeidsintegritet, men Pollack tapte saken på en formalitet.[1]

Alternativt kan bildet vises i sin hele bredde med svarte felter over og under, såkalt letterbox («brevsprekk»-format).


Referanser

rediger
  1. ^ UfR 1997 s. 975 Ø. Formaliteten var at Pollack hadde samtykket til beskjæringen.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
  NODES