Wikipedia

Parkveien (Oslo)

gate i Oslo
«Parkveien» har flere betydninger.

Parkveien (1-81, 2-80) er en gate i Bydel Frogner i Oslo. Den starter ved Høgskolen i Oslo (tidligere Frydenlunds bryggeri) ved Pilestredet, går langs Slottsparken, krysser Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien) ved Nobelinstituttet, går forbi Oslo Handelsgymnas og ender ved Munkedamsveien. Gaten er 1,6 kilometer lang.

Parkveien
Langs Slottsparken
Basisdata
NavnParkveien (1–81)
LandNorge
StrøkBak Slottet, Parkkvartalet, Ruseløkka
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1864
NavnebakgrunnOppkalt etter Slottsparken
TilstøtendePilestredet, Welhavens gate, Hegdehaugsveien, Wergelandsveien, Uranienborgveien, Riddervolds gate, Slottsparken, Colbjørnsens gate, Henrik Ibsens gate, Løkkeveien, Gustav Bloms gate, Cort Adelers gate, Observatoriegata, Reichweins gate, Munkedamsveien, Lassons gate
Kart
Parkveien
59°55′14″N 10°43′42″Ø
Parkveien på Commons
Denne gården stod i nr. 61 tidligere.
Parkveien, nedre del sett fra Reichweins gate oppover mot Cort Adelers gate 1939
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv
Lassons gate i 1903. Gården til venstre er Parkveien 80. Den ble ødelagt i Filipstadeksplosjonen i 1943, og ny gård ble reist i 1950.
Foto: Anders Beer Wilse

Parkveien fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter Slottsparken. Gaten ble anlagt med navnet Store Parkvei som del av villastrøket Bak Slottet i 1840-årene (idet Wergelandsveien var Lille Parkvei).

Statens representasjonsbolig ligger i Parkveien 45.

I den norske utgaven av spillet Monopol er Parkveien den første gaten på spillebrettet.

Bygninger

rediger
Nr Bilde Beskrivelse
1   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[1]
2   Bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført for malermester Jens Jacobsen Krogstie og hans søster Anne Jacobsen.[2] Listeført.[3]
3   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[4] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje.
4   Bygård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1892–93 for malermester Jens Jacobsen Krogstie. Fire etasjer i pusset og upusset tegl. Innredet som hybelbygg i 1965. Nytt inngangsparti i 1994.[2] Listeført.[5]
5   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[6] Her holdt Oslo Sprogskole (grunnlagt av Bernhard Ruuth 1927) til, fra 1970 drevet videre som Oslo Private Gymnas og Sprogskole, nedlagt i 1980-årene.[7]
6   Bolig- og forretningsgård på hjørnet av Welhavens gate tegnet av N.S.D. Eckhoff og oppført 1891–92 for egen regning. Fire etasjer i pusset tegl med markant, bredt, brukket hjørne. Roald Amundsen var i sin tid leieboer her.[8] Listeført.[9]
7   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[10] Nr. 7B vender mot gaten mens A, C og D er i bakgården. Tre etasjer med pusset fasade, samt loftsetasje og kjelleretasje.
8   Bolig- og forretningsgård (ark. Marius Finstad Leyell) på hjørnet ved Welhavens gate oppført 1898–99 for murmester Nils Söderberg. Fire etasjer i tegl. Forretninger i de to nederste (med bueåpninger og kvaderpuss) og boliger i de to øverste, der det tidligere ble drevet pensjonat.

Under krigen hadde Arbeidsmobiliseringen kontor her. Det ble sprengt 27. august 1944 i en aksjon der Gunnar Sønsteby deltok. Bygget ble ominnredet til mindre leiligheter i 2003.[11] Listeført.[12]

9   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[13] Hjørnegård mot stikkvei. Tre etasjer med pusset fasade samt loft og kjeller. Brukket hjørne. I 1902 åpnet Katti Anker Møller Norges første mødrehjem i bygningen.[14]
10   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[15] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne.
12   Leiegård i tre etasjer på hjørnet ved Hegdehaugsveien oppført 1874, påbygget 1897. Opprinnelig holdt en kolonialvare- og vinforretning til i første etasje. Ringnes bryggeri overtok gården i 1901 og startet restaurantvirksomhet, først under navnet West Café. Navnet «Lorry» har vært brukt siden 1940. Istandsetting etter brann i 1998.[7] Listeført.[16]
13   Hybelhus (ark. Fritz Jordan) oppført 1928.[17] Fem etasjer med pusset fasade. Nyklassisisme.
15   Listeført bygård fra siste kvartal av 1800-tallet.[18] Fire etasjer i delvis pusset rød tegl samt loftsetasje.
17   Stortingets hybelhus (ark. Erik Fastvold) oppført 1972. Forretninger i gateetasjen.[7]
25   Karakteristisk, krum bolig- og forretningsgård (ark. Julius Foseid) ved Hegdehaugsveien oppført 1899–1900. Fem etasjer i gul tegl, med vindusomramminger i rød tegl og puss. Fasadedekoren har også polert granitt. Nyrenessanse. Her har Cochs Pensjonat vært siden 1927.[7][19] Listeført.[20]
27   Villa (ark. ant. Johan Henrik Nebelong) oppført ca. 1847. To etasjer i pusset tegl. Bolig for grosserer og skipsreder Peter Emmick Sparre Gulbranson i årene 1855-1883. På folkemunne ble villaen kalt for «Villa Mysosten». Noen la betydning i at eieren var kolonialgrossist. Andre la vekt på bygningens fasong og farge. Hans kone, Julie Christiane Gulbranson (f. Stenersen) fortsatte å bo på eiendommen etter ektemannens død.

Kjøpt av Bertel O. Steen i 1913, (som tidligere hadde bilforretning i tilknytning til huset). Blir også kalt "Bertelosten", og går for å være byens eldste privatvilla i mur.[7][21] Fredet.[22]

29   Panelt tømmervilla i halvannen etasje oppført ca. 1845 for H. C. Borchgrevinck. Tradisjonelt tilskrevet Linstow. Halfdan Kierulf bodde her i 1850-årene.[23][7][21] Huser i dag en restaurant. Fredet.[22]
31A   Hjørnegård i tre etasjer samt loftsetasje oppført ca. 1880 for møbelhandler H.A. Eriksen. Pusset fasade. Brukket hjørne med hengende karnapp i to etasjer. Listeført.[24] Skjuler delvis villaen i nr. 31B.
31B   Panelt tømmervilla i halvannen etasje oppført ca. 1845 for byråsjef Ole Brynie. Bak gården i nr. 31A. Tradisjonelt tilskrevet Linstow. Camilla Collett og Peter Jonas Collett var blant husets første beboere.[25][7][21] Huser i dag et hotell.[26] Fredet.[22]
  Vis-à-vis Uranienborgveien 2 står en av de tre portstuene rundt Slottet. (De andre to står langs Henrik Ibsens gate.) Formgitt av H.D.F. Linstow og oppført i perioden 1845–47, med senere tilbygg.[27]
33B   Murvilla (ark. Stener Lenschow) oppført 1878 for Lorentz Nicolaysen. Ombygget 1918 for konsul Th. Waage. Norges Røde Kors hadde hovedkvarter her 1953–79. To etasjer i pusset tegl.[7][28] Vernet eter Plan- og bygningsloven.[29]
33   Murvilla (ark. Georg Bull) oppført 1876. 2 1/2 etasjer med pusset fasade. Tverrgavl mot Parkveien i symmetrisk komposisjon. Vernet eter Plan- og bygningsloven.[30]
35   Murvilla oppført i 1870-årene.[31] Ombygget til kontorer 1983.[28] Israels ambassade fra 2000.[7] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[32]
37   Murvilla (ark. Stener Lenschow) oppført 1872. Vernet etter PBL.[33] To etasjer med pusset fasade. Fremskutt midtparti i fasaden mot Parkveien.
39   Murvilla (ark. Stener Lenschow) oppført 1870. Vernet etter PBL.[34] To etasjer med pusset fasade. Fremskutt midtparti med tverrgavl mot Parkveien. I bakgården står et langhus med nr. 39B og 39C.
41A   Villaleiegård (ark. Due & Steckmest) oppført 1879. Tre etasjer i pusset tegl.[28][7] Vernet etter PBL.[35]
41B   Villaleiegård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1885 inntil nr. 41A. Tre etasjer i pusset tegl.[28][7] Vernet etter PBL.[36] Her lå vervekontoret til Waffen-SS under den tyske okkupasjonen.[37]
43   Villaleiegård (ark. Due & Steckmest) oppført 1879. Tre etasjer i pusset tegl. Nyinnredet 1983.[28][7] Vernet etter PBL sammen med tidligere fjøs/stall i bakgården.[38]
45  

Villa Parafina (ark. Henrik Nissen), monumental murvilla oppført 1877 for grosserer Fredrik Sundt. I dag statens representasjonsbolig.[7][39] Vernet etter PBL.[40]

47B   Murvilla oppført 1913, noe tilbaketrukket fra gaten. 2 1/2 etasjer med pusset fasade og valmet tak. Vernet etter PBL.[41]
49   Til denne adressen hørte tidligere Incognito løkke, som siden er omregulert til Inkognitogata 20.[42][7][43]
51  

Murvilla i 2 1/2 etasjer, opprinnelig oppført 1876 og påbygget en etasje i 1893. Her var Estlands ambassade før den flyttet til Arbins gate. Vernet etter PBL sammen med tidligere fjøs/stall i bakgården.[44]

51B   Til denne adressen hørte tidligere en gygning som er omregulert til Inkognitogata 24C. Karakteristisk murvilla (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1875–82. To til tre etasjer med polygonalt, fremskutt midtparti og høyere sidefløy. Pusset fasade. Vernet etter PBL.[45]
51C   Mellom nr. 51 og tidligere 51B (nå Inkognitogata 24C) er et hageområde regulert som nr. 51C som er vernet etter PBL.[46]
53A   Hjørnegård ved Colbjørnsens gate, oppført i siste kvartal av 1800-tallet. Fredet som del av Parkkvartalet.[47] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Brukket hjørne med karnapp i to etasjer.
53B   Bygård oppført 1882. Fredet som del av Parkkvartalet.[47] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Karakteristisk fasadedekor med pilastre i to etasjer.
50   Vis-à-vis Parkkvartalet er de gamle stallene (ark. H.D.F. Linstow) i Dronningparken, nå innredet som Dronning Sonjas Kunststall.
55   Kontorbygg for Leif Høegh & Co (ark. Arnstein Arneberg og Henning Astrup) oppført 1952.[7][48][49] Listeført.[50] Syv etasjer, hvorav den øverste tilbaketrukket.
57   Bygård fra slutten av 1800-tallet. Fredet som del av Parkkvartalet.[47] Tre etasjer med pusset etasje samt kjelleretasje. Toppetasje med takterrasse er formodentlig en senere tilføyelse.
60   «Tanngarden» (ark. Carl Konopka), hjørnegård i fire etasjer samt loftsetasje oppført 1895. Tilnavnet skyldes at det en gang holdt til mange tannleger i dette kontorbygget, som har butikklokaler i gateetasjen. Her holdt Vinmonopolet til i en årrekke.[7][51] Listeført.[52]
61   I nr. 61 stod tidligere en 4 1/2 etasjers bygård fra slutten av 1800-tallet. Dagens gård er av nyere dato og dekker også området til tidligere Cort Adelers gate 6.[53]
62   Listeført hjørnegård ved Gustav Bloms gate oppført 1895.[54] Fire etasjer i rød tegl samt loftsetasje og kjeller. Brukket hjørne med balkonger. Gården huset i sin tid en liten kunstnerkoloni,[55] og på 2010-tallet har gården fått presseoppmerksomhet for en swingersklubb.[56]
62B   Leiegård (ark. Georges Heinecke) oppført 1896. Fire etasjer (samt senere utbygget loftsetasje) med pusset fasade mot Gustav Bloms gate. Symmetrisk komposisjon med smijernsbalkonger i midtaksen. Tilbygg i bakgården fra 1919.[57] Listeført.[58]
62C   På denne adressen ble det i 1898 oppført en gård tegnet av Eduard Carlén, med fasade på nordsiden og i enden av Gustav Bloms gate.[59] Anlegget inkluderer et lite bakgårdsbygg og er siden omregulert til Gustav Bloms gate 4, 6 og 8. Listeført.
64   På denne adressen og Cort Adelers gate 12 står en stor bolig- og forretningsgård tegnet av Egil Haanshus og oppført 1935.[60] Syv etasjer samt underetasje. Funkis. Listeført.[61]
65   Oslo handelsgymnasium, tegnet av Blakstad og Munthe-Kaas og oppført 1939–41.[62] Listeført.[63]
68   KNA-hotellet, tegnet av Magnus Poulsson og oppført i 1931[62] samt senere utvidet. Listeført.[64]
71   Boliggård (ark. Nestor Thomassen) oppført 1894.[65] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Nyrenessanse. Listeført.[66]
73   Boliggård (ark. Nestor Thomassen) oppført 1894.[67] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Nyrenessanse. Listeført.[68]
74   Parkveien 74 er adressen til ballplassen foran Bervens løkke.
75   Leiegård (ark. Kristen Rivertz) byggemeldt 1894. Fire etasjer i gul tegl samt loftsetasje. Veksling mellom pussede og upussede flater. Måtte settes i stand etter å ha fått betydelige skader i Filipstadeksplosjonen.[69] Listeført.[70]
76   Hjørnegård ved Reichweins gate (ark. Rudolf Haeselich) oppført 1895. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje og kjeller. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Listeført.[71]
77, 79, 81   Boliggårder (ark. Ahasverus Munthe-Kaas Vejre) oppført 1938.[72] Veksling mellom fem og seks etasjer. Nr. 77 har pusset fasade, de andre har fasade av upusset gul tegl.
78   Carlton hotell, tegnet ved Jarle Bergs arkitektkontor og oppført i 1950. Seks etasjer, hvorav den øverste tilbaketrukket.[73][7] Listeført.[74]
80   V-formet bygg ved Lassons gate. Forretnings- og boliggård (ark. Harald Jordkjend) oppført 1950 etter at den tidligere gården ble ødelagt i Filipstadeksplosjonen i 1943.[75] 6 etasjer med konstruksjon av armert betong og pusset fasade (naturstein i 1. etasje). Leiligheter på 1, 2 og 3 rom, forretninger i 1. etasje.[73] Listeført.[76]

Referanser

rediger
  1. ^ (no) «Parkveien 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  2. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 4 (Arkitekturhistorie.no)
  3. ^ (no) «Parkveien 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ (no) «Parkveien 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Parkveien 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ (no) «Parkveien 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Tvedt, Knut Are, red. (2010). «Parkveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 443-444. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 6 (Arkitekturhistorie.no)
  9. ^ (no) «Parkveien 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ (no) «Parkveien 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 8 (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ (no) «Parkveien 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ (no) «Parkveien 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ https://digitaltmuseum.no/011085439766/katti-anker-moller
  15. ^ (no) «Parkveien 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Lorry, Parkveien 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Oslo gårdkalender, s. 248.
  18. ^ (no) «Parkveien 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «555: Leiegårder i Hegdehaugsveien». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 113. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  20. ^ (no) «Parkveien 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ a b c Ole Daniel Bruun (1999). «240: Bak Slottet». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 32–33. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  22. ^ a b c (no) «Parkveien 27, 29 og 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 29 (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ (no) «Parkveien 31A». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 31 (Arkitekturhistorie.no)
  26. ^ Camillas hus
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: Oslo: Slottsparkens portstuer (Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ a b c d e Ole Daniel Bruun (1999). «541: Små leiegårder bak Slottet». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 102. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  29. ^ (no) «Parkveien 33B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  30. ^ (no) «Parkveien 33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ Det foreligger motstridende påstander om byggeår og arkitekt for dette bygget. Ifølge Byantikvaren (Kulturminnesøk) er murvillaen tegnet av Stener Lenschow og oppført ca. 1872, mens Ole Daniel Bruun antyder at N.S.D. Eckhoff kan ha vært arkitekt, og opererer med byggeåret 1879. Byleksikonet har en senere datering: 1892.
  32. ^ (no) «Parkveien 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ (no) «Parkveien 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ (no) «Parkveien 39». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ (no) «Parkveien 41A». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ (no) «Parkveien 41B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  37. ^ http://www.sno.no/files/documents/111267.pdf
  38. ^ (no) «Parkveien 43». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «351: Parkveien 45». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 64. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  40. ^ (no) «Parkveien 45 og 47 – Villa Parafina». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ (no) «Parkveien 47B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 49, Incognito (Arkitekturhistorie.no)
  43. ^ (no) «Incognitoløkken, Parkveien 49». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ (no) «Parkveien 51». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ (no) «Parkveien 51B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ (no) «Parkveien 51C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ a b c (no) «Parkkvartalet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ Oslo gårdkalender, del 2, s. 60.
  49. ^ Byantikvaren (Kulturminnesøk) og Oslo gårdkalender krediterer brødrene Thorvald og Henning Astrup som arkitekter, men de døde i hhv. 1940 og 1896. Arnebergs samarbeidspartner er Thorvald Astrups sønn Henning, født 1904.
  50. ^ (no) «Parkveien 55». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  51. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «556: Leiegårder langs Henrik Ibsens gate og Drammensveien». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 113–114. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  52. ^ (no) «Parkveien 60». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ Kart fra 1900 hos Oslo byarkiv
  54. ^ (no) «Parkveien 62». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  55. ^ Jf. oppslag om Berit Soot Kløvig og Inger Sitter i hhv. Norsk kunstnerleksikon og Norsk biografisk leksikon.
  56. ^ Nettavisen, 24. mars 2014.
  57. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 62B (Arkitekturhistorie.no)
  58. ^ (no) «Parkveien 62B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  59. ^ (no) «Parkveien 63C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  60. ^ Oslo gårdkalender, s. 53.
  61. ^ (no) «Cort Adelers gate 12 og Parkveien 64». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  62. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 249.
  63. ^ (no) «Oslo handelsgymnasium». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  64. ^ (no) «KNA-gården, Parkveien 68». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  65. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 71 (Arkitekturhistorie.no)
  66. ^ (no) «Parkveien 71». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  67. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 73 (Arkitekturhistorie.no)
  68. ^ (no) «Parkveien 73». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  69. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Parkveien 75 (Arkitekturhistorie.no)
  70. ^ (no) «Parkveien 75». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  71. ^ (no) «Parkveien 76». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  72. ^ Oslo gårdkalender, s. 250.
  73. ^ a b Oslo gårdkalender, del 2, s. 61.
  74. ^ (no) «Parkveien 78». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  75. ^ «Oslo-patriot: Temahefte 3». Arkivert fra originalen 2. september 2016. Besøkt 9. juni 2019. 
  76. ^ (no) «Parkveien 80». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Parkveien_(Oslo)&oldid=24529957»
  NODES