Passau bispedømme

Passau bispedømme er et katolsk bispedømme i den østlige delen av Bayern. Nåværende biskop er Wilhelm Schraml. Det bor 516 000 katolikker (av en befolkning på 591 000) i bispedømmet, som er suffraganbispedømme under München og Freising erkebispedømme. Bispedømmets katedral er Stephansdom, som har verdens største orgel.

Passau bispedømme
Diözese Passau (tysk) Dioecesis Passaviensis (latin)
Stephansdom
Kirke		romersk-katolsk
Land:		Tyskland
Kirkeprovins		München og Freising
Biskop:		Wilhelm Schraml
Bispesete		Passau
Katedral		Stephansdom
Sogn		286
Areal		5442 km²
Innbyggere		591 000, derav 87 % katolikker
Opprettet		739
Offisielt nettsted
Statistikk
Beliggenhet på kart
Bispedømmets plassering i Tyskland
Bispedømmets plassering i Tyskland

Historie

Kristendommens historie i området rundt dagens Passau går tilbake til omkring år 300, da de første romerske innbyggerne lot seg døpe. Den hellige St. Florian, vandrebiskopen St. Valentin og St. Severin levde den gang i Passau. Selve bispedømmet ble grunnlagt i år 739 av Bonifatius. Fra 798 lå det som suffraganbispedømme under Salzburg erkebispedømme.

Fyrstbispedømmet Passau (ca 1700) omfattet et meget stort område, for det meste i det som senere er det nordlige Østerrrike. Biskopens eget Hochstift, der han var verdslig overhode, er de lille lysegrønne områder.

I det tysk-romerske rike

Under Det tysk-romerske rike var Passau med 42 000 km² det største bispedømmet, og strakk seg på begge sider av Donau over Wien like til Ungarn. I løpet av 1200-tallet lyktes biskopen også å bygge opp et eget verdslig territorium (høystift), selv om dette var mye mindre enn selve bispedømmet (991 km²). Høystiftet omfattet byen Passau (ervervet 999) samt omegn (grevskapet Ilzgau og herligheten Vichtenstein, ervervet 1207 resp. 1227). 1262 bekreftet keiseren biskopens riksumiddelbarhet ved å gjøre ham til fyrstbiskop.

Delinger

Fyrstbiskopene av Passau stod i stadige maktkamper med tre mektige naboer, Bayern i vest, Østerrike i øst og metropolitanerkebiskopen av Salzburg i sør. Mesteparten av Passau bispedømmet hørte til Østerrike. Derfor prøvde de østerrikske erkehertugene å få opprettet egne bispedømmer på sitt territorium. Hvis man ser bort ifra det lille bispedømmet Wien (skilt ut i 1469), lyktes ikke østerrikerne med dette før i 1785. Dette året ble Linz og St. Pölten bispedømme opprettet, slik at Passau bare sto igjen med den bayerske delen av bispedømmet. På den andre siden hadde fyrstbiskopen i 1728 vunnet tautrekningen om den kirkelige uavhengigheten fra Salzburg ved å bli eksemptert, dvs. ved å bli løst fra metropolitanbispedømmet og bli lagt direkte under paven.

Fra 1803

Fyrstbispedømmets slutt kom med riksdeputasjonsbeslutningen i 1803: Passau høystift ble sekularisert og dets territorium først fordelt mellom Bayern og Salzburg. 1806 falt også den salzburgske (østlige) delen til Bayern. Statusen som eksempt bispedømme tok slutt i 1821, da Passau ble lagt til kirkeprovinsen München-Freising.

Dekanater

• Altötting
• Burghausen
• Freyung
• Grafenau
• Hauzenberg
• Hengersberg
• Landau an der Isar
• Neuötting
• Osterhofen
• Passau-Stadt
• Passau-Süd
• Passau-Nord
• Pfarrkirchen
• Regen
• Simbach am Inn
• Vilshofen
• Waldkirchen

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Roman Catholic Diocese of Passau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons