Pepper
Pepper er betegnelse på en rekke fullstendig forskjellige planter som blir benyttet som krydder i mat og gir en sterk smaksopplevelse på grunn av den reaksjon deres kjemiske sammensetning utløser på tungen. Pepper er verdens mest solgte krydder.
- Forskjellige planter av pepperfamilien (Piperaceae), særlig slekten Piper som omfatter den svarte pepperen (Piper nigrum) som finnes på nærsagt hvert eneste spisebord i store deler av verden. Andre fremstillingsmåter av Piper nigrum kan for øvrig føre til hvite eller grønne pepperkorn. Dessuten må også slekten Peperomia nevnes.
- Planter tilhørende chillipepper (Capsicum) innen søtvierfamilien (Solanaceae). Den omfatter paprika og chillipepper.
- Rosépepper, også kalt peruansk pepper eller karibisk pepper, kommer fra plantene peppertre og brasiliansk peppertre som tilhører slekten Schinus i sumakfamilien.
- Sichuanpepper fremstilles av arten Zanthoxylum piperitum i rutefamilien.
- Etiopisk pepper fremstilles av arten Xylopia aethiopica i familien Annonaceae.
- Guineapepper fremstilles av arten Aframomum melegueta i ingefærfamilien.
Fra pepperets historie
redigerChristian 4.s yngre bror, prins Ulrik, hadde med seg 15 pund pepper da han i 1592 dro til Rostock for å studere. Det ble regnet som et mannfolkekrydder. Gustav Vasas døtre klarte seg med et pund pepper på et helt år, men sukker spiste de over et pund av om dagen. I 1599 var prisen for pepper gått opp fra 15 til 40 pence pundet i London. Da stiftet noen gentlemen i protest East India Company, spiren til det britiske herredømmet over India. Utover 1600-tallet førte nye fôrplanter til flere husdyr og mer ferskt kjøtt, slik at etterspørselen etter pepper sank da det ble mindre behov for å tilsløre fordervet smak. I en periode gikk krydret mat av moten i Frankrike, der man i stedet parfymerte maten med ambra, irisrot, rosenvann og merian. Utpå 1720-tallet tok hollenderne til å brenne lagrene av pepper og muskat for å holde prisene høye.[1]
Nyere tid
redigerImporten av pepper av slekten Piper til Norge har på 2000-tallet variert fra 380 til 670 tonn per år (1999–2009), av dette omtrent halvparten knust eller malt, og halvparten hel. Importen har vist økning, med unntak av 2009 med svært lave tall. Mer enn halvparten av importen kommer fra India, mens Indonesia og Malaysia er andre store opprinnelsesland. Mindre mengder importeres fra Brasil, Chile, Guatemala, Kina, Marokko, Mexico, Pakistan, Tyrkia, Vietnam, fra enkelte andre ikke-europeiske land i svært små mengder, og fra noen europeiske land.[2] Importen utgjør et forbruk per innbygger på drøyt 100 gram per år.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Erling Bjøl: Fra urtid til nutid (s. 109-10), Lademanns forlag, København 1988, ISBN 87-15-05306-7
- ^ Utenrikshandelsstatistikk hos Statistisk sentralbyrå. Velg «Flere tall i statistikkbanken» i venstre spalte, deretter tabell 03057, så 06-14 «Vegetabilske produkter» og varenummer 09041100 og 09041200. (avlest 30. juli 2010)