Steinspurv
Steinspurv (Petronia petronia) er en art i spurvefamilien (Passeridae) og eneste art i slekten Petronia. Arten er utberedt i Palearktis og består som sju underarter.
| Steinspurv | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Petronia petronia (Linnaeus, 1766) | |||
| Synonymi | |||
| Petronia Kaup, 1829 | |||
| Populærnavn | |||
| steinspurv,[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Spurvefamilien | ||
| Slekt | Petronia | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | fra flat steppeørken til steinete skråninger og raviner, opp mot 4 800 moh. | ||
| Utbredelse: | Palearktis | ||
Taksonomi
redigerFugler i området mellom Kaspihavet og Kirgisistan blir av og til beskrevet som ssp. kirhizica, men forskjellen fra ssp. intermedia er så liten at status som selvstendig underart neppe kan rettferdiggjøres.[2] Fugler på Madeira og Kanariøyene beskrives av og til som ssp. madeirensis, men de lar seg ikke skille fra nominatformen og inngår derfor i denne.[2]
Biologi
redigerSteinspurven blir cirka 14–15,5 cm lang og veier typisk 26–39 g.[2] Arten er tettvokst og har ganske kvadratisk stjert og et robust nebb. Arten har en karakteristisk gul flekk, som kan variere noe i størrelse, på framhalsen. Vingene er brede og korte og mørkere gråbrune med lyse bremmer på oversiden. Stjertfjærene har hvite flekker ytterst og er ellers lik vingefjærene i farge. Fjærdrakten er i all hovedsak askegrå med et mørkere grått stripet mønster, som er mørkere på oversiden og gradvis lysere i flankene og nedover brystet til ganske lys med lysegrått stripemønster i buken. Nebbet er gult og overnebbet blir gradvis mørkere mot tuppen. De undre ekstremitetene er blekgule.[2]
Arten trives i tørt klima og er mest vanlig i treløst terreng, fra flat steppeørken til steinete skråninger og raviner, helt opp mot 4 800 moh. Fugler som lever i stor høyde trekker ned i lavere høyder om vinteren, men ellers regnes arten stort sett som standfugl. Arten eter mest frø fra lave urter og gress, men den sper også på dietten med bær, termitter, biller og annen animalsk føde. Ungene mates mest med med virvelløse dyr, spesielt larver og gresshopper. De leter stort sett etter mat på bakken, men kan av og til også fange insekter i flukt. Jakten på mat foregår enten parvis eller i flokk, ofte også større blandingsflokker.[2]
Steinspurven hekker i mai–august og har normalt to årlige kull. Hekkingen foregår i løse kolonier. Arten er hullruger. Redet lages av gress og fôres med fjær. Det plasseres enten i ei naturlig steinhule eller et hulrom i et tre, av og til også i bygninger. Hunnen legger normalt 4–7 egg, av og til 8, som hun ruger ut selv i løpet av 11–14 dager. Ungene forlater redet etter 18–19 dager.[2]
Inndeling
redigerInndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på verdens fugler følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[4][5][1] Eventuelle norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Passerida
- Passeroidea
- Passeridae, spurvefamilien (6 slekter, 43 arter)
- Hypocryptadius (monotypisk)
- Passer (28 arter)
- Gymnoris, (4 arter)
- Petronia (monotypisk)
- P. petronia, steinspurv
- P. p. petronia (nominatformen), Madeira, Kanariøyene og Sør-Europa (inkludert øyene i Middelhavet) østover til Bulgaria og det vestre Lilleasia
- P. p. barbara, fra Marokko østover til Nordvest-Libya
- P. p. puteicola, fra Sør-Tyrkia sørover til det sentrale Israel, Syria og Vest-Jordan
- P. p. exigua, fraSentral-Tyrkia østover til Nord-Irak og Nord-Iran øst til Gorgan
- P. p. kirhizica, fra Den nedre Volga-dalen til Turgaj-depressjonen og Aralsjøen
- P. p. intermedia, fra Transkaspia til Øst-Iran og Nord-Afghanistan, Pamir og de vestre Kunlun Shan
- P. p. brevirostris, fra sør-foten av Altajfjellene, Nord og Øst-Mongolia og Sørøst-Transbajkalia sørover til det Indre Mongolia og Sichuan i Kina
- P. petronia, steinspurv
- Carpospiza (monotypisk)
- Montifringilla, fjellspurver, (8 arter)
- Passeridae, spurvefamilien (6 slekter, 43 arter)
- Passeroidea
- Passerida
- Passeri, sangfugler
Referanser
rediger- ^ a b Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
- ^ a b c d e f Summers-Smith, D. (2020). Rock Sparrow (Petronia petronia), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rocpet1.01
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Sparrows (Passeridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.passer4.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
rediger- (en) Steinspurv i Encyclopedia of Life
- (en) Steinspurv i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Steinspurv hos Artsdatabanken
- (sv) Steinspurv hos Dyntaxa
- (en) Steinspurv hos Fauna Europaea
- (en) Steinspurv hos Fossilworks
- (en) Steinspurv hos ITIS
- (en) Steinspurv hos NCBI
- (en) Kategori:Petronia petronia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Petronia petronia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Petronia petronia – detaljert informasjon på Wikispecies
