Pointillisme er en malestil som bruker mange små prikker i primærfargene til å skape inntrykk av et stort spektrum av sekundære farger. Teknikken bygger på tilskuerens synssans som ikke oppfatter prikkene en og en, men setter dem sammen til en meningsfylt helhet.[1] (Samme prinsipp har vært brukt til trykking av fargereproduksjoner, ligger fortsatt i bunn for fargeutskrifter og er prinsippet for billedrør og flatskjermers fargetegning.)

Detalj fra Seurats La Parade (1889), viser hvordan fargeprikkene sammen utgjør et bilde i pointillismen.

Som malestil har det vært få utøvere, men av de mere kjente kan nevnes Georges Seurat, Paul Signac og Henri-Edmond Cross. Navnet på stilen ble først brukt av kunstkritikere i 1880-årene som syntes resultatene var smakløse, men begrepet har siden blitt mere nøytralt. Malemåten er forskjellig fra den vanlige med å blande farger på paletten. Med bare prikker, blir linjetegning av konturer uaktuelt, og kunstneren må bygge opp maleriene på andre måter.

Pointillisme i fargetrykk: en kromolitografi av et baseballkort fra 1888.

Pointillisme er også en musikalsk teknikk, som bl.a. brukes av komponister som Anton Webern.[trenger referanse]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ *Herbert Read: Moderne malekunst side 26 (Dreyers forlag, originalen utkom i England i 1959, norsk utgave er uten årstall).
  NODES