Potheinos

Potheinos (død 48 eller 47 f.Kr.), en evnukk, var regent for farao Ptolemaios XIII av det ptolemeiske kongedømme i oldtidens Egypt. Han er kjent for å ha snudd Ptolemaios mot sin søster og medregent Kleopatra, noe som førte landet ut i borgerkrig, og for drapet på den romerske konsulen og hærføreren Pompeius, og for å ha gitt hodet hans til Julius Cæsar.

Potheinos
Født		1. århundre f.Kr.
Død		48 f.Kr. Alexandria
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Farao
Nasjonalitet		Ptolemeiske kongedømme

Biografi

Da Ptolemaios XII døde i år 51 f.Kr., hadde han gitt uttrykk for at Ptolemaios XIII og Kleopatra skulle være medregenter av Egypt, med den romerske republikk som deres voktere. Ptolemaios XIII var mindreårig, og Potheinos ble utpekt til hans regent. Generalen Akillas og retorikkeren Theodotos fra Khíos var også voktere av den egyptiske kongen. De fleste egyptologer mener at Potheinos brukte sin innflytelse til å snu Ptolemaios imot Kleopatra, og at Kleopatra i år 48 f.Kr. ble forsøkt forvist i den hensikt å gjøre Ptolemaios til enehersker. Potheinos skulle selv besitte makten bak tronen. De fikk kontroll over hovedstaden Alexandria, og Kleopatra var tvunget til forlate byen. Hun organiserte snart sin egen hær, og det var brutt ut borgerkrig i Egypt. Deres søster Arsinoe IV gjorde også krav på tronen.

Roma var også innviklet i borgerkrig, og etter slaget ved Farsalos søkte Pompeius asyl i Egypt. Innledningsvis hadde Potheinos gitt uttykk for å ha akseptert dette, men han fikk Pompeius stukket ned og halshogd den 29. september i år 48 f.Kr. i håp om å vinne Cæsars gunst. Da Cæsar ble presentert for hodet av Pompeius, reagerte han med sorg og avsky, og beordret liket av Pompeius sporet opp for å gi ham en romersk begravelse. Potheinos hadde oversett det faktum at Cæsar hadde innvilget amnesti for sine fiender i borgerkrigen, inkludert Cassius, Cicero og Brutus. Kleopatra brukte Potheinos feilgrep for å vinne Cæsars gunst, og ble etter hvert også hans elskerinne.

Cæsar sørget deretter for henrettelse av Potheinos og for å gifte Kleopatra til Ptolemaios. I det aller siste kapittelet av Cæsars bok Commentarii de Bello Civili (Kommentarer til borgerkrigen) er det beskrevet at Potheinos sørget for at Akillas angrep Alexandria og sendte en beskjed om ikke å nøle, men å fullføre planen, budbringerne ble avslørt og deretter lot Cæsar Potheinos fengsle og drept, sannsynligvis med en kniv. Hans død ble kort deretter fulgt av en ti måneders lang beleiring av Alexandria.

Beskrivelser

Beklageligvis finnes det kun romerske og greske kilder som har beskrevet Potheinos, og han er der kritisert for mordet på Pompeius og hans lumske oppførsel overfor Cæsar. Begge handlinger er generelt bedømt for å ha tjent for å holde Egypt utenfor den pågående romerske borgerkrigen. Slik det utviklet seg kom Cæsar til å framstå som den eneste som beholdt sin posisjon innenfor den romerske republikk med Pompeius død og et romersk protektorat opprettet i Egypt.

Potheinos' kortvarige rolle og død har blitt avbildet og beskrevet i fantasifulle former i dramatisk litteratur:

• I George Bernard Shaws drama Caesar and Cleopatra arrangerte Kleopatra slik at han ble myrdet i all hemmelighet av hennes kvinnelige tjener Ftatateeta etter at han sjenerte henne foran Cæsar ved å fortelle ham at hun lengtet etter at han skulle forlate Egypt slik at hun kunne bli enehersker. Potheinos er drept utenfor syne av scenen. I filmen basert på dramaet, Caesar and Cleopatra (1945), er han framstilt av Francis L. Sullivan og en fjernsynsversjon av stykket er han framstilt av Noel Willman.
• I Cecil B. DeMilles film Cleopatra fra 1934, hvor han han var framstilt av Leonard Mudie, drepte Kleopatra ham i egen person etter å ha forstått at han skjulte seg bak et gardin i den hensikt å myrde Cæsar.
• I filmen Cleopatra fra 1963 med Elizabeth Taylor i hovedrollen som dronningen, ble han framstilt av Grégoire Aslan. Her forsøkte Potheinos å forgifte Kleopatra, men sammensvergelsen er oppdaget i tide, hvorpå han blir stilt for retten (uten vitnemål), dømt skyldig og dømt til døden av Cæsar. Kleopatras trofaste mannlige tjener Apollodorus følger Potheinos og den lille prosesjonen av vakter som forlater rommer, og i løpet av noen få sekunder utenfor syne høres et dødsskrik. Cæsar ble oppsøkt av en av vokterne som gir ham en dolk. Cæsar tilkaller sin tjener Flavius og gir ham dolken med følgende ord: «Vær så snill å gi denne til Apollodorus, men rens den først, den har Potheinos over hele seg.»
• I episoden «Caesarion» av TV-serien Rome (2005-2007) er Potheinos portrettert av skuespilleren Tony Guilfoyle. Her ble han halshogd av romerne og hodet spikret opp på palassets yttermur.
• The Judgment of Caesar (2004), en bok i romanserien Roma Sub Rosa av Steven Saylor, er han tvunget til å drikke forgiftet vin av Cæsar.

Litteratur

• Morgan, Julian (2003): Cleopatra: Ruling in the Shadow of Rome, The Rosen Publishing Group, ISBN 0823935914, s. 26–32
• Jones, Prudence J. (2006): Cleopatra: The Last Pharaoh, Haus Publishing, ISBN 1904950256
• Lucanus (1853): The Pharsalia of Lucan, engelsk overs. Henry Thomas Riley, H. G. Bohn
• Julius Cæsar (1976): The Civil War, engelsk overs. Jane F. Gardner, Penguin Classics, s. 161ff.

Autoritetsdata