Pragmatikk
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Pragmatikk en gren av lingvistikken og kan forstås som læren om språkforståelse eller hvordan kontekst bidrar til mening. Pragmatikken studerer hvordan språk blir brukt i sosial samhandling, samt forholdet mellom tolkeren og det som blir tolket. Det ligger nært opp mot semantikk, men der semantikken fokuserer på språkets logiske innhold fokuserer pragmatikken på det persepsjonelle innholdet i skrevet, tegnspråk og talespråk. I kombinasjon med semantikk er pragmatikk meget aktuelt i forbindelse med oversettelse, særlig i skjønnlitteratur. En annen viktig del av pragmatikk er talehandlingsteori, som ligger nærmere diskursanalyse. Den vanligste tilnærmingsmetoden kalles relevansteori.
Aktuelle uttrykk er eksplikatur og implikatur, det uttalte og det underliggende i språket. Ved å skille mellom disse nivåene kan man gjennomføre en pragmatisk analyse.
Fremtredende pragmatikere inkluderer Diane Blakemore og norske Thorstein Fretheim.
Adjektivet pragmatisk kan, i tillegg til å beskrive alt som har med pragmatikken å gjøre, bety veltalende, klok eller vis.
I et språkfilosofisk eller informasjonsteoretisk perspektiv kan man snakke om sammenhengen mellom syntaks, semantikk og pragmatikk.