Proletarii
Vanlige uttrykk under Romerriket | |
Romerske kongedømme (753 f.Kr.–509 f.Kr.) | |
Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) | |
Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) | |
Principatet | Dominatet |
Vestromerriket | Østromerriket |
Magistrat | |
---|---|
Konsul | Pretor |
Kvestor | Promagistrat |
Aedil | Tribun |
Censor | Guvernør |
Ekstraordinære magistrater | |
Diktator | Magister equitum |
Triumvirat | Decemviri |
Vanlige titler og betegnelser | |
Pontifex Maximus | Legatus |
Dux | Officium |
Prefekt | Vicarius |
Vigintisexviri | Liktor |
Magister militum | Imperator |
Princeps senatus | Keiser |
Augustus | Caesar |
Tetrarki | Ridder |
Politiske institusjoner | |
Senatet | Cursus honorum |
Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
Romerretten | Romersk borger |
Imperium | Concilium Plebis |
Proletarii (entall: proletarius, som adjektiv, «knyttet til avkom»)[1] var etter romersk rett borgere som var eiendomsløse og dermed fritatt fra skatt og militærtjeneste, og bidro kun til republikken med å skaffe barn (proles, «avkom»).[1] Betegnelsen har gitt de moderne ordene proletar og proletariat, som henviser til arbeider og arbeiderklasse[2]
Forskjellen mellom proletarii og adsiduus/adsidui («flittig, lojal», og kollektivt, «skattebetaler»)[3] er benyttet så tidlig som i Tolvtavleloven. Ordet proletarii er fortsatt attestert hos en del forfattere på 100-tallet f.Kr., og til sist hos Marcus Terentius Varro (død 27 f.Kr.) i De vita Populi Romani.[4]
Referanser
rediger- ^ a b «proletarian», Online Etymology Dictionary
- ^ «proletar», «proletariat», Bokmålsordboka
- ^ «Adsiduus» i: Lewis, Charlton T.: An Elementary Latin Dictionary
- ^ «Proletarii», BrillOnline Reference Works
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata