Proteus (måne)
Proteus er den nest største av planeten Neptuns 14 kjente måner. Den ble oppdaget av romsonden Voyager 2 i juli 1989. Navnet kommer fra havguden Protevs i gresk mytologi.
| Proteus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Oppdagelse | |||
| Oppdaget av | Voyager 2 Stephen P. Synnott | ||
| Oppdaget | 16. juni 1989 | ||
| Baneparametre[1] Epoke 18. august 1989 | |||
| Periapsis | 117 584 km | ||
| Apoapsis | 117 709 km | ||
| Store halvakse | 117 647 ± 1 km 0,00079 AE | ||
| Eksentrisitet | 0,00053 ± 0 | ||
| Omløpstid | 1,12231477 ± 0 jorddøgn | ||
| Gjennomsnittsfart | 7,623 km/s | ||
| Inklinasjon | 0,524°[a] | ||
| Moderplanet | Neptun | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Dimensjoner | 424×390×396 km[2][b] | ||
| Gjennomsnittlig radius | 210 ± 7 km[5] | ||
| Volum | 34 000 000 ± 0.4E+7 km³[2] | ||
| Masse | 44 000 000 000 000 000 000 kg[c] | ||
| Middeltetthet | 1,3 g/cm³ (estimat)[5] | ||
| Gravitasjon ved ekvator | 0,07 m/s² 0,007 g[d] | ||
| Unnslipningshastighet | 0,17 km/s[e] | ||
| Rotasjon | Bundet[2] | ||
| Aksehelning | 0° | ||
| Overflaterefleksjon | 0,096[5][6] | ||
| Temperatur | 51 K snitt (estimat) | ||
| Tilsynelatende størrelsesklasse | 19,7[5] | ||
Proteus er det største kjente objektet i Solsystemet som ikke er kuleformet. Man regner med at gravitasjonskreftene ville ha ført til at den ville blitt kuleformet om massen bare hadde vært litt større. Likevel ble den ikke oppdaget før i 1989. Hovedårsaken til det er månens mørke farge.
Fotnoter
redigerType nummerering
- ^ 0,524° mot Neptuns ekvator, 0,026 ± 0,007° mot det lokale Laplace-planet
- ^ I de tidlige papirene ble noe ulike dimensjoner rapportert. I 1991 rapporterte Thomas og Veverka 440×416×404 km,[2][3] mens Croft rapporterte 430×424×410 km i 1992.[4] Forskjellen kommer av bruk av ulike sett av bilder og det faktum at formen til Proteus ikke er godt beskrevet av en triaksial ellipsoide.[2]
- ^ Massen ble kalkulert ved å muliplisere volumet fra Stooke (1994)[2] med den estimerte tettheten på 1 300 kg/m³. Hvis man bruker noe større masser fra de tidligere papirene vil massen øke til 5×1019 kg.[5]
- ^ Overflategravitasjonen er avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten G og radiusen r: Gm/r².
- ^ Unnslipningshastigheten er avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten G og radiusen r: √2Gm/r.
Referanser
rediger- ^ Jacobson, R. A.; Owen, W. M., Jr. (2004). «The orbits of the inner Neptunian satellites from Voyager, Earthbased, and Hubble Space Telescope observations». Astronomical Journal. 128 (3): 1412–1417. Bibcode:2004AJ....128.1412J. doi:10.1086/423037.
- ^ a b c d e f Stooke, Philip J. (1994). «The surfaces of Larissa and Proteus». Earth, Moon, and Planets. 65 (1): 31–54. Bibcode:1994EM&P...65...31S. doi:10.1007/BF00572198.
- ^ Williams, Dr. David R. (22. januar 2008). «Neptunian Satellite Fact Sheet». NASA (National Space Science Data Center). Besøkt 31. januar 2012.
- ^ Croft, S. (1992). «Proteus: Geology, shape, and catastrophic destruction». Icarus. 99 (2): 402–408. Bibcode:1992Icar...99..402C. doi:10.1016/0019-1035(92)90156-2.
- ^ a b c d e «Planetary Satellite Physical Parameters». JPL (Solar System Dynamics). 18. oktober 2010. Besøkt 31. januar 2012.
- ^ Karkoschka, Erich (2003). «Sizes, shapes, and albedos of the inner satellites of Neptune». Icarus. 162 (2): 400–407. Bibcode:2003Icar..162..400K. doi:10.1016/S0019-1035(03)00002-2.
Eksterne lenker
rediger- (en) Proteus (moon) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Proteus (moon) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.