Ptolemaios Filadelfos
Ptolemaios Philadelphos (gresk: Πτολεμαῖος ὁ Φιλάδελφος, «Ptolemaios som elsker sin bror»; født august/september 36 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prins og var den yngste sønnen til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius.[2]
| Ptolemaios Filadelfos Prins av ptolemeiske Egypt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 36 f.Kr. Antiokia | ||
| Død | Ukjent | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann  | ||
| Ektefelle | Ingen | ||
| Far | Marcus Antonius[1] | ||
| Mor | Kleopatra[1] | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Antonia den yngre (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden)
Antonia maggiore (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden) Antonia (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden) Iullus Antonius (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden) Marcus Antonius Antyllus (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden) Cæsarion (familierelasjon: eldre halvbror på morssiden) Kleopatra Selene II Aleksander Helios | ||
| Barn | Ingen | ||
| Nasjonalitet | Oldtidens Egypt | ||
| Annet navn | Πτολεμαῖος ὁ Φιλάδελφος | ||
Han ble født i Antiokia i datidens Syria (i dag en del av Tyrkia)[3] og var gresk-makedonsk og romersk avstamning.[4] Han var oppkalt etter Ptolemaios II Filadelfos, den andre farao i ptolemeerdynastiet, og Kleopatras hensikt var å gjenskape storheten til det ptolemeiske kongedømme i Egypt og dets tidligere besittelser i det østlige Middelhavet. I slutten av 34 f.Kr. ved den religiøs-politiske donasjonene i Alexandria ble Ptolemaios Philadelphos (i navnet) gjort til hersker av Syria, Fønikia og Kilikia.[5]
Hans foreldre ble beseiret av deres romerske motstander Octavianus (den senere Augustus) i løpet av sjøslaget ved Actium utenfor kysten av Hellas i 31 f.Kr. Året etter begikk begge foreldrene selvmord da de innså nederlaget da Octavianus og hans hær invaderte Egypt.
Octavianus fraktet Ptolemaios Philadelphos og hans eldre søsken Aleksander Helios og Kleopatra Selene II fra Egypt og til Roma. Octavianus feiret sin militære triumf gjennom Romas gater ved å føre de tre barna i gylne kjettinger. Disse var så tunge at de ikke kunne gå, noe som skaffet dem sympati fra romerne. Dio Cassius nevner kun tvillingene i sin Romas historie, og ikke Ptolemaios.[6] Om det betyr at han ikke overlevde sjøreisen er ukjent. De tre søsknene ble gitt til Octavia den yngre, søster av Octavianus, og Marcus Antonius' lovmessige romerske hustru. Hun ga dem utdannelse som om de var hennes egne barn.[7]
Guttens skjebne er ukjent. Plutark sier at det eneste av barna til Antonius som Octavianus drepte var Marcus Antonius Antyllus. De antikke kildene nevner ingen militær tjeneste, politiske karriere, skandaler, ekteskapplaner eller etterkommere. Om han overlevde barndommen er det sannsynlig at noe av dette ville ha blitt nedtegnet. Kildene nevner heller ikke når Aleksander Helios og Ptolemaios Filadelfos døde. Om Octavianus sparte livene deres da han erobret Egypt, kan han likevel ha fått dem ryddet av vegen ved en senere anledning, enten før eller etter bryllupet til søsteren. Begge gutten var en mulig trussel for hans styre etter hvert som de ble eldre. Det er også sannsynlig at begge guttene kan ha død av sykdom, skjønt det er umulig å vite om det skjedde før eller etter bryllupet. Det er spekulert i at Ptolemaios døde av sykdom vinteren 29 f.Kr., men det er ikke bekreftet.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ptolemy-Philadelphus, besøkt 6. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Everitt, Anthony (2007): The Life of Rome's First Emperor: Augustus, Random House, opptrykk, s. 157
- ^ Dio Cassius: Roman History 49.32.4
- ^ Josefus, 15.4.2; antyder at Kleopatras fjerde barn var muligens et produkt av Kleopatras påståtte kjærlighetsaffære med Herodes den store i Marcus Antonius' fravær. Bortsett fra Josefus er det ingenting som tyder på det er riktig
- ^ Plutark: Antony 54.6-9; Dio Cassius: Roman History 49.41.1-3; Titus Livius: periochæ 131.
- ^ Dio Cassius: Roman History 51.21.8
- ^ Plutark: Antony 87.1; Dio Cassius: Roman History 51.15.6; Suetonius: Augustus 17.5
Litteratur
rediger- Clauss, Manfred (1995): Kleopatra. München, s. 64; 68f.; 103.
- Volkmann, Hans (1959): «Ptolemaios 38)» i: Paulys Realenzyklopädie der klassischen Altertumswissenschaft. Stuttgart, bind XXIII 2, s. 1761.