Purisme var i kunsten en form for kubisme som ble fremmet av den franske maleren Amédée Ozenfant og arkitekten Charles-Edouard Jeanneret (Le Corbusier). Kunstretningen ble teoretisert av dem begge i boken Après le Cubisme (1918).

De to motsatte seg utviklingen i kubistisk kunst, spesielt dekorative elementer, og ønsket en tilbakevending til mer grunnleggende former inspirert av moderne maskineri. For dem var det gylne snitt den ideelle form, noe som er reflektert i deres arbeider. Purismens teori er fremmet i boken La peinture moderne, (Paris, 1925), skrevet sammen av de to, og senere utgitt på engelsk som The Foundations of Modern Art. Hensikten var å trekke klart og objektivt de riktige konklusjonene ut fra kubismen og gjenopprette kunstens forestillende natur. Bevegelsen, som varte hovedsakelig i syv år, fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom Le Corbusiers arkitektur.

Den tsjekkiske arkitekten og maleren Bedřich Feuerstein var også påvirket av purismen, noe også en gruppe av estiske kunstnere i Tallinn var, «Eesti Kunstnike Rühm». De mest betydningsfulle medlemmene i denne gruppen var Arnold Akberg, Mart Laarman, Henrik Olvi, og Juhan Raudsepp. Deres tidsskrift , «Uue Kunsti Raamat», eller «Boken om ny kunst», kom i 1928 og var sterkt påvirket av tidsskriftet «L'Esprit Nouveau» og den franske purismens opprop om fornuft og orden. I Sverige ble purismen fremmet av blant annet av maleren Torsten Jovinge.

  NODES
Intern 1