Wikipedia

Pyramide (byggverk)

Pyramide (fra gresk: πυραμίς, pyramis)[1] er en bygning med en kvadratisk polygon som grunnflate og trekantede sider som møtes i en spiss.[2] Det er en form som hovedsakelig er en pyramide i geometrisk betydning; det innebærer at dens ytre overflater er triangulære (trekantet), firkantet eller en hvilken som helst polygon (mangekantet) form, men at det er minst tre ytre trekantete overflater (minst fire flater inkludert dens fundament). Den kvadratiske pyramide med et kvadratisk fundament og fire trekantete ytre overflater, er en vanlig versjon. Se egen artikkel Pyramide.

Pyramider på Gizaplatået i Egypt.
Pyramider på Gizaplatået i Egypt.
Pyramider og pyramidelignende bygninger av sammenlignbare størrelser, sett i tilnærmet profil.

En pyramides utforming, hvor de fleste har tyngden nærmest bakken[3] og med pyramidion på toppen, betyr at med mindre materiale høyere oppe på pyramiden, vil den bli presset ned ovenfra. Denne fordelingen av vekten gjorde det mulig for tidlige sivilisasjoner å bygge stabile, monumentale bygninger.

Pyramider har blitt bygget av ulike sivilisasjoner i mange deler av verden. For tusenvis av år har de største bygningsanleggene på jorden vært pyramider — først den røde pyramide på gravfeltet i Dahshur, og deretter den store pyramiden til farao Khufu på Gizaplatået, begge deler i Egypt. Den siste er den eneste av verdens syv underverker fra antikken som fortsatt eksisterer. Khufus-pyramiden er hovedsakelig bygd av kalkstein (med store røde granittblokker i deler av de indre kamrene) og er betraktet som et arkitektonisk mesterverk. Den inneholder rundt 1 300 000 steinblokker som veier fra 2,5 tonn til 15 tonn, og er bygd på et kvadratisk fundament hvor dens fire sider måler rundt 230 meter hver og dekker rundt 13 acre eller ca 52 900 kvadratmeter. Dens fire sider har en vinkel på 52 grader. Den opprinnelige høyden på pyramiden var 146,5 meter, men i dag er den kun 137 meter høy. Tapet på 9 meter har sin årsak i at hvit kalkstein av fin kvalitet fra Tura som ble benyttet for å dekke pyramiden, ble stjålet og benyttet til langt mer ubetydelige byggverk i Kairo, rundt 20 km unna Gizaplatået. Den er likevel den høyeste pyramiden. Den største pyramiden i rent volum er den store pyramide i Cholula i den meksikanske delstaten Puebla.

Oldtidens monumenter

rediger

Mesopotamia

rediger
 
Den rekonstruerte fasaden av den store zigguraten i Ur, Irak.

Mesopotamierne bygde de første pyramidelignende strukturene som ble kalt for ziggurater. I oldtiden var disse malt i skinnende gull og bronse. Ettersom de var bygget av soltørket leire formet som murstein, er det lite som gjenstår av dem; de har gått tilbake til sin opprinnelige tilstand og blitt til leire. Ziggurater ble bygget av sumere, babylonere, elamitter, akkadere og assyrere som ledd i disse folkegruppenes respektive religionsutøvelse. Hver ziggurat var en del av et tempelkompleks som også omfattet andre bygninger. Forløperne til zigguratene var en opphøyd plattform som er datert til den neolittiske Ubaidperioden[4] i løpet av 3000-tallet f.Kr.

Zigguratene var bygd i skrånende rader på en rektangulær, oval eller kvadratisk plattform, og hadde en pyramidal struktur med en flat topp. Murstein gjort av soltørket leire utgjorde kjernen av zigguraten, som hadde et dekke av brente teglsteiner på utsiden. Fasaden ble ofte glasert i ulike farger, og kan også ha hatt astrologisk betydning. Kongene fikk tidvis sine navn inngravert på de skinnende, glaserte steinene. Antallet lag strakte seg fra to til sju. Det er antatt at de hadde en helligdom eller et tempel på toppen, men ettersom de fleste levninger av ziggurater er i dårlig forfatning, er det vanskelig å påvise denne teorien ved hjelp av arkeologiske metoder. Den eneste tekstlige dokumentasjonen finner man hos den greske historikeren Herodotos.[5]

I motsetningen til i oldtidens Egypt ble kongene i Mesopotamia ikke betraktet som guder, men som gudenes representanter eller tjenere. Det er ingenting som tyder på at zigguratene fungerte som egyptiske pyramider ved å være herskernes monumentale graver, men de hadde status som helligdommer. Templer hadde blitt bygget i Mesopotamia siden midten av 3000-tallet f.Kr. Det synes som om disse begynte som små bygninger av leire og soltørket stein som var bygget for prestene eller prestekongene, og som ingen andre hadde tilgang til, men at disse byggene etter hvert ble løftet opp på en plattform for å gi dem en mer fremtredende posisjon og status i samfunnet. Da ble det også vanlig å bygge en rekke ramper på begge sider av zigguraten, eller eventuelt en spiraltrapp, slik at det ble mulig å komme opp på toppen av byggverket.

Disse plattformene utviklet seg til trappepyramider som ble oppfattet som hellige fjell, som brakte prestene nærmere gudene. Det er en forestilling som minner påfallende om hvordan Moses i Andre Mosebok 19 klatrer opp til toppen av Sinaifjellet for å motta lovene etter at «Herren ropte til ham fra fjellet».[6] For sumerne var fjellene også en kilde til vann, og de kalte sin modergudinne Ninhursag for «Fjellets frue».[7] De mesopotamiske zigguratene var ikke steder for offentlig religionsutøvelse, men oppholdssteder for gudene selv. Kun prestene hadde tilgang til helligdommen, ettersom det var deres ansvar å dekke gudenes behov. Dette ga prestene en mektig posisjon i det sumeriske samfunnet, og zigguratene var symbolet på deres makt. Babels tårn i Bibelen var antagelig en ziggurat eller et zigguratlignende tårn.

Egypt

rediger
 
Pyramidene på Gizaplatået
 
Annen synvinkel på de store pyramidene.

De mest berømte pyramidene er egyptiske — enorme byggverk gjort av murstein eller steinblokker, en del av dem er blant de største konstruksjonene i verden. De er formet som en referanse for solens stråler. Farao var solguden Ras sønn, og solens stråler ble symbolisert i pyramidens linjer og sider.[8] Selve ordet «pyramide» kommer fra det greske ordet pyramis som betyr «hvetekake», og ble benyttet for å beskrive de egyptiske monumenter ettersom de minnet grekerne om spisse hvetekaker. Det gammelegyptiske ordet for pyramide var derimot mer.[9] Egyptologen Iorwerth Edwards vurderte en mulig etymologi fra m (= sted) og ar (= oppstigning), slik at ordet skulle uttales mar og tolkes som at pyramiden var den avdøde faraos utgangspunkt for oppstigningen til himmelen. Edwards var selv ikke overbevist om etymologien, og ordet leses i dag som mer.[10]

En mastaba (gammelegyptisk: pr-djt, «evig hus») var en flat plattform som oldtidens egyptere bygget over en grav for å beskytte og markere den. Etter 2700 f.Kr. begynte egypterne å bygge pyramider, noe som varte fram til rundt 1700 f.Kr. Den første pyramiden var Djoserpyramiden som ble bygget i løpet av tredje dynasti av farao Djoser og hans arkitekt Imhotep, som en trappepyramide ved å bygge seks mastabaer oppå hverandre: i praksis en ziggurat uten et tempel på toppen. De største egyptiske pyramidene er pyramidekompleksene på Gizaplatået utenfor Kairo. Pyramidenes tidsalder nådde også sitt høydepunkt ved Giza i årene 2575–2150 f.Kr.[11] Oldtidens egyptiske pyramider ble i de fleste tilfeller plassert vest for elven Nilen ettersom den guddommelige faraos sjel var ment å bli med solen ved dens nedstigning før den fortsatte med solen i det evige kretsløp.[12] Pyramidene begynte som trappepyramider, men de fleste fikk en polert, meget skinnende, hvit kalksteinsoverflate som skinte heftig i solen, og som gjorde at de kunne bli sett fra stor avstand. Spissen, en toppstein, pyramidion, var som en miniatyrpyramide i seg selv. Den ble framstilt av hard stein, granitt eller basalt, og kunne også bli belagt med gull, sølv eller elektrum, og ville ha vært meget reflekterende.[12]

Per 2008 er rundt 135 pyramider blitt oppdaget i Egypt.[13][14] Den store pyramiden ved Giza, også kalt for Kheopspyramiden etter eieren Kheops (Khufu), er den største i Egypt og en av de største i verden. Den var den største bygningen i verden inntil Lincolnkatedralen i England ble fullført i 1311 e.Kr. Dens grunnflate er over 52 900 kvadratmeter og dekker omtrentlig det dobbelte av Peterskirken i Roma.[15] Presisjonen som den er blitt konstruert på, markerer også et høydepunkt: dens sider er rettet inn på kardinalpunktene til kompasset innenfor en tiendedel av en grad.[15] Kheopspyramiden er en av verdens syv underverker i den antikke verden. Den er den eneste som har overlevd til moderne tid. Mens pyramider i stor grad er blitt assosiert med Egypt, er det faktisk Sudan som har de fleste pyramidene i verden, hele 220 bevarte pyramider.[16]

De fleste egyptiske pyramidene er lokalisert i nærheten av Kairo, og kun én kongelig pyramide er lokalisert sør før Kairo. Den ligger ved tempelkomplekset i Abydos. Denne pyramiden ble bestilt av farao Ahmose I som grunnla det 18. dynasti og opprettet det nye riket.[17]

Byggingen av pyramidene begynte i det tredje dynasti med styret til farao Djoser.[18] Tidligere konger som Snefru, bygde flere pyramider, mens påfølgende konger la til antallet pyramider ved slutten av mellomriket. Den siste farao som bygde en kongelig pyramide var Ahmose,[19] mens senere faraoer skjulte sine graver i fjellene, som i Kongenes dal på vestbredden av Luxor.[20]

I Medinat Habu, eller Deir-el-Medineh, ble mindre pyramider bygget av enkeltindivider. Mindre pyramider ble også bygget av nubiere som styrte oldtidens Egypt i senepoken i årene mellom 664 f.Kr. og 332 f.Kr., skjønt disse pyramidene hadde brattere sider.[21]

Sudan

rediger
 
Nubiske pyramider ved Meroë med pylon-lignende inngangspartier.

Nubiske pyramider finnes i området som i dag er Sudan, ble bygget av herskerne i oldtidens kongedømme Kusj. Før disse herskerne begynte å bygge, hadde det ikke vært reist en pyramide i Egypt og Nildalen på mer enn 500 år, og det ble fortsatt bygget pyramider i Sudan så sent som rundt 300 e.Kr. Det ble til sist bygget rundt 255 pyramider på tre steder i Nubia[22] som tjente som graver for kongene og dronningene i Napata og Meroë. De nubiske pyramidene ble bygget med en skarpere og brattere vinkel enn de egyptiske, de strekker seg fra rundt seks til tretti meter i høyden, men stiger opp fra en ganske liten grunnflate som sjelden er mer enn åtte meter i bredden. Nubiske pyramider har et meget karakteristisk utseende ved sin høye og smale struktur. Til sammenligning hadde egyptiske pyramider av samme høyde, en grunnflate som var minst fem ganger større. Mens de egyptiske hadde en vinkel på mellom 40 og 50 grader, var den nubiske på rundt 70 grader.

Nigeria

rediger

En av de unike byggverkene til igbofolket i sørøstlige Nigeria var deres nsudepyramider ved byen Nsude. Ti runde pyramidestrukturer ble bygget i leire. Den første seksjonen på grunnflaten var ca. 18 meter i omkretsen og rundt 1 meter høy. Den neste seksjonen var rundt 14 meter i omkretsen. Sirkulære stabler fortsatte inntil den nådde toppen. Hensikten var å bygge templer for guden Ala/Uto som bodde på toppen. En stokk ble plassert på spissen for å representere gudens tilstedeværelse. Strukturene ble lagt i grupper på fem parallelle i forhold til hverandre. Ettersom de var bygget av leire og slam, som de særegne og sjeldne deffufastrukturene i nubisk arkitektur hvor kun tre stykker er kjente,[23] krevde tiden og miljøet at de stadig måtte utbedres og periodisk bygges på nytt.[24]

Hellas

rediger
 
Den antatte pyramiden ved Hellenikon.

Pausanias, en gresk geograf fra 100-tallet e.Kr., nevner to greske bygninger som minnet om pyramider. Den ene lå 19 km sørvest av en fortsatt eksisterende bygning ved Hellenikon i Argolida,[25] en fellesgrav for soldater som døde i et legendarisk slag for Argos' trone. Den andre ble han fortalt, var graven til døde fra Argos som ble drept i slag rundt 669/668 f.Kr. Ingen av disse har blitt bevart for ettertiden og det finnes ingen bevis for at de faktisk lignet på egyptiske pyramider.

Det er dog minst to bevarte pyramidelignende strukturer som det fortsatt er mulig å studere, den ene ved Hellenikon og den andre ved Ligourio/Ligurio, en landsby i nærheten av det antikke teateret Epidauros. Disse bygningene var ikke konstruert på samme vis som de egyptiske pyramidene. De hadde skrående vegger som hellet innover, men ellers er det ingen opplagt likhet. De hadde store sentrale rom og bygningen ved Hellenikon er rektangulær framfor kvadratisk; 12,5 ganger 14 meter, noe som innebærer at sidene ikke kunne ha møttes på et felles punkt.[26] Steinene til bygningen var tatt fra et lokalt kalksteinbrudd og ble skåret for å passe, ikke til frittstående blokker som Kheopspyramiden. Det er ingen levninger eller graver i eller i nærheten av bygningene. Isteden kunne rommene bli stengt fra innsiden, og det at taket hadde en plattform, tyder på at minst en av disse bygningene kan ha fungert som et vakttårn.[27] Bygningene er forsøksvis datert til 400- og 300-tallet f.Kr. fra steinflak, men det er mulig at en del av steinene har blitt gjenbrukt fra eldre bygninger, noe som plasserer bygningene nærmere vår tid.

Kanariøyene, Spania

rediger
 
En av de seks pyramidene i Güímar.

Pyramidene i Güímar består av seks rektangulære pyramideformede, terrassestrukturer, bygget fra lavastein uten bruk av mørtel. De er lokalisert i distriktet i byen Güímar på Tenerife (Kanariøyene). Bygningene har blitt datert til 1800-tallet og deres opprinnelige funksjon er forklart som et biprodukt av en samtidig jordbruksteknikk.

Lokale tradisjoner foruten også bevarte bilder, indikerer at lignende byggverk kjent som «Morras», «Majanos», «Molleros» eller «Paredones», en gang fantes på mange steder på øya. Over tid må de ha blitt revet og brukt som billig byggematerialer. I Güímar alene var det ni pyramider, men kun seks står i dag. Norske Thor Heyerdahl utviklet egen teori om at Kanariøyene i en fjern fortid utgjorde en mellomstasjon («vadestein») mellom Amerika og områdene rundt Middelhavet, og disse strukturene viser til en forbindelse mellom pyramidene i Egypt og de i Amerika, men denne teorien har liten støtte i den akademiske verden.[28]

Kina

rediger

Det er mange gravhauger i Kina som er kvadratiske, med skrånende vegger og en flat topp. Disse kalles gjerne for plattformhauger. De minner således mer om de meksikanske pyramidene i Teotihuacán enn de egyptiske på Gizaplatået. Den første keiser, Qin Shi Huangdi, som forente sju førkeiserlige kongedømmer ca. 221 f.Kr., ble gravlagt i en stor pyramideformet gravhaug utenfor dagens moderne Xi'an. I de påfølgende århundrene ble et dusin flere kongelige fra Han-dynastiet også gravlagt under pyramidale plattformhauger.[29]

Mesoamerika

rediger

Et antall mesoamerikanske kulturer bygde pyramideformede strukturer. Mesoamerikanske pyramider var vanligvis trappepyramider med templer på toppen, langt likere mesopotamiske ziggurater enn den egyptiske pyramiden.

Den største pyramiden i volum er den store pyramide i Cholula i den meksikanske delstaten Puebla. Den ble bygd fra 200-tallet f.Kr. og fram til 800-tallet e.Kr. Den er betraktet som det største monument som noen gang er bygd noe sted i verden, og er fortsatt under arkeologisk undersøkelse.[30] Den strekker seg 55 meter over bakken,[31] og målte i sin endelig form 400 ganger 400 meter.[32] Den arkitektoniske stilen var nært beslektet med bygningene i Teotihuacán i Mexicodalen, skjønt innflytelse fra Mexicogolfen er også merkbar, særlig fra El Tajín.[32]

Den tredje største pyramiden i verden, Solpyramiden i Teotihuacan, er også lokalisert i Mexico. Det er en uvanlig pyramide med en sirkelformet grunnflate på stedet Cuicuilco, i dag innenfor Mexico by, og ble i stor grad dekket av lava fra utbruddet til den 300 meter høye Xitle-vulkanen i løpet av 100-tallet f.Kr. Navnet Solpyramiden kommer fra aztekere som besøkte Teotihuacan århundret etter at den var blitt forlatt, men grunnen til navnet er ikke kjent. Det er flere andre sirkulære pyramider kalt guachimontones i Teuchitlán og i Jalisco.

Pyramider i Mexico ble bygget som en del av en religiøs hensikt, og ble benyttet som steder for menneskeofringer. Før rekonstruksjonen av den store pyramiden i Tenochtitlan i 1487, rapporterte aztekerne at de ofret mange mennesker, skjønt informasjonen om antallet varierer, fra 20 000 i en kilde til utrolige 80 400 mennesker i løpet av fire dager.[33]

Nord-Amerika

rediger
 
Rekonstruert befolkningssentrum hos Mississippi-kulturen ca år 1300 i Illinois.

Flere førkolumbiske innfødte amerikanske samfunn i oldtidens Nord-Amerika bygde store pyramidelignende jordstrukturer kjent som plattformhauger. Blant de største og best kjente av disse er Monks Mound på stedet Cahokia i hva som ble Illinois, fullført i tiden rundt 1100. Den har en grunnflate større enn Kheopspyramiden, men er langt mindre i høyden. Mange av disse jordhaugene har periodevis gjennomgått tallrike episoder av utbedringer og utvidelser. De er antatt å ha spilt en sentral funksjon i folkets religiøse liv hvor det ble framstilt plattformer for høvdingen, templer, gravkammer, boliger, forsamling og for dans.[34][35] De samfunn som bygde slike monumentale jordhauger er av arkeologien blitt identifisert som Troyville-kulturen, Coles Creek-kulturen, Plaquemine-kulturen og Mississippi-kulturen.

Romerriket

rediger
 
Cestiuspyramiden i Roma

Den 27 meter høye Cestiuspyramiden ble bygget i tiden 18–12 f.Kr. og eksisterer den dag i dag. Den står i nærheten av Porta San Paolo og den protestantiske kirkegården sør i Roma i Italia. Den ble bygget ved skillet av to antikke veier, Via Ostiensis og en annen vei som gikk vest for elven Tiber. Den ble bygget som en grav for magistraten Gaius Cestius. Den er preget av romersk byggeskikk, bygget med murstein og sement, dekket med hvite marmorplater og står på et fundament av kalkstein. Den er kvadratisk, måler 100 ganger 100 romerske fot (29,6 meter) og strekker seg 125 romersk fot (37 meter) i høyden.[36]

En annen pyramide, Meta Romuli, sto ved Ager Vaticanus (dagens Borgo), men ble ødelagt ved slutten av 1400-tallet.

Middelalderens Europa

rediger

Pyramider som form har tidvis blitt benyttet innenfor kristen arkitektur i føydal tid i middelalderen, eksempelvis i den spanske byen Oviedos katedral, Catedral Metropolitana Basílica de San Salvador. Tårnets åttekantede pyramide er betraktet som et av underverkene i gotisk arkitektur.[37]

India

rediger
 
Til venstre, hovedgopura på Thanjavurs tempelpyramide.

I det sørlige India, i løpet av Cholariket fram til 1200-tallet, ble det bygget mange store tempelpyramider av granitt som fortsatt har sin religiøse betydning den dag i dag. Cholariket fortsatte tempelbyggingstradisjonene til tidligere herskere, og bidro betydelig til utformingen av templene. Modenheten og storheten til epokens arkitektur som hadde utviklet seg, fant sitt endelige samlede uttrykk i de to templene Thanjavur og Gangaikondacholapuram. Det største pyramidetempelet i området er Sri Ranganathaswamy-tempelet i Srirangam. Det storslåtte Brihadisvara-templet i Thanjavur, dedisert Shiva og fullført rundt 1010, er det passende minnesmerket til de materielle prestasjonene for Rajarajas tidsalder.[38] Tempelet har også havnet på UNESCOs verdensarvsliste i 1987. Vimana, eller tempeltårnet som utgjør pyramiden, er 66 meter høyt, og blant de høyeste av sitt slag i verden. Kalasha, eller selve pyramidespissen, er skåret ut av en enkelt stein som veier rundt 80 tonn.[39] Samlet blir disse tempelbyggene referert til som de store Chola-templene.

Indonesia

rediger

Ved siden av bautasteiner, steinbord og steinstatuer, sto den austronesiske megalittkulturen i Indonesia også bak trappepyramider framstilt av jord og stein som kalles Punden Berundak. Disse er oppdaget i Pangguyangan, Cisolok og Gunung Padang i Vest-Java. Konstruksjonen av disse steinpyramidene var basert på de innfødtes tro på at fjell og høye steder var et bosted for forfedrenes ånder.

Trappepyramiden er den grunnleggende formgivningen av 700-tallets buddhistiske monument i Borobudur på sentrale Java. Det består av seks kvadratiske plattformer, som toppes av tre runde plattformer, og er dekorert av 2 672 paneler med relieffer og 504 statuer av Buddha.[40] Det er verdens største buddhistiske tempel og en av de største buddhistiske monumenter i verden.[41] Monumentet ble listet på UNESCOs verdensarvliste etter restaureringer i 1975 og 1982.

Senere templer bygget på Java, var påvirket av indisk hinduarkitektur, som vist ved tårnspirene på Prambanan-tempelet. På 1400-tallet fikk Java en renessanse under den sene Majapahit-riket, for den innførte austronesiske elementer som vist ved Sukuh-templet, som på mange vis minner om den mesoamerikanske pyramide.

Moderne pyramider

rediger
 
Louvrepyramiden i Paris
 
Luxor Hotell i Las Vegas
 
Pyramid Arena i Memphis, Tennessee

Et utvalg av moderne pyramider er blant annet:

  • Louvrepyramiden i Paris er en stor, fransk pyramide gjort av glass og metall som står på gårdsplassen utenfor Palais du Louvre. Pyramiden, som er omgitt av tre mindre pyramider, er en av inngangene til museet Louvre. Den er designet av den kinesisk-amerikanske arkitekten I.M. Pei, sto ferdig i 1989 og er blitt i landemerke i Frankrikes hovedstad.[42]
  • Luxor hotell i Las Vegas, Nevada, USA, er en stor, svart pyramide på 30 etasjer. Den har lysstråler fra toppen, en lysstråle som er den sterkeste i USA og som også kan bli sett fra verdensrommet. Hotellet ble påbegynt i 1991 og sto ferdig den 15. oktober 1993.
  • Pyramid Arena i Memphis (den amerikanske byen har ubeskjedent navn etter oldtidens egyptiske hovedstad Memfis), Tennessee, ble bygget ferdig i 1991 som arena med 20 142 seter. Den huser hjemmebanen for basketballaget for Universitetet i Memphis. Den har dog ikke blitt benyttet som et sted for sport siden 2004, og per 2013-2014 ble den omgjort til et megakjøpesenter.
  • Walter Pyramid er en stadion med 5 000 seter på campus hos California State University på Long Beach i California.[43]
  • Transamericapyramiden er den høyeste skyskraperen i San Francisco. Skyskraperen rager 260 meter over bakken og har 48 etasjer med butikk- og kontorlokaler. Bygningen ble påbegynt i 1969 og sto ferdig oppreist i 1972. Den er designet av William Pereira.
  • Ryugyong Hotel i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang er pyramideformet skyskraper. Den ble påbegynt i 1987, men byggingen gikk i stå i 1992 da landet gikk inn i periode av økonomisk krise etter sammenbruddet til Sovjetunionen. Den er 330 meter høy, men som verdens høyeste hotellbygning ble den overgått av Rose Tower i Dubai i 2009. Den er i dag verdens 49. høyeste bygning.
  • Slovakias radiobygning i Bratislava i Slovakia utmerker seg ved å være en omvendt pyramide ved at dens spiss vender nedover. Den ble fullført i 1983. Den er 80 meter høy og har en konserthall, og de første faste radiosendinger begynte i mars 1985.
  • Co-Op Bank Pyramid eller Stockportpyramiden i Stockport utenfor Manchester i England, er en stor pyramideformet kontorblokk. Den består av en stålramme dekket hovedsakelig med blått og klart glass. Den var ment som en del av et større utviklingsplan i 1987. Byggingen begynte tidlig på 1990-tallet og fullført i 1992, men en økonomisk nedgang førte til at prosjektet ble oppgitt. Bygningen sto tom fram til 1995 da den ble overtatt Co-Op Bank, som åpnet det som en tjenestesentral.
  • Amesmonumentet i sørøstlige Wyoming er et minnesmerke for brødrene som finansierte Union Pacific Railroad. Den ble bygget av lys granitt i 1880, og er 18 meter høy.
  • Ballandeanpyramiden i Queensland, Australia er rundt 15 meter høy og bygget i 1990 av lokal granittstein av en landeier som ønsket å rydde stein fra sin eiendom.[44]
  • Karlsruhepyramiden i den tyske byen av samme navn ble reist i årene 1823–1825 over hvelvet til byens grunnlegger. Den er 6,5 meter høy, og ansett som byens andre emblem.
  • GoJa musikkhall i Praha i Tsjekkia, ble bygget som en pyramide i anledningen av en utstilling i 1991 og har vært en utstillingshall fram til oversvømmelsen i 2002. Etter restaureringen ble den omgjort til en teater- og musikkscene.[45]
  • Muttartdrivhuset, en botanisk hage ved Edmonton i Canada, er et velkjent landmerke som består av fire pyramider; to store og to mindre, bygget av glass og stålrammer. En femte mindre pyramide lyser opp den sentrale foajeen. Anlegget er tegnet av Peter Hemingway og ble etablert i 1976.
  • Sunwaypyramiden i hjertet av Bandar Sunway i Selangor i Malaysia med en løveskulptur foran, er et stort kjøpesenter. Første fase ble åpnet i 1997 og andre i 2007.
  • «Pyramide des Ha! Ha!» av kunstneren Jean-Jules Soucy i forstaden La Baie i Quebec i Canada, er et minnesmerke som ble bygget i 1998 og offisielt åpnet i 2000.[46]
  • «Pyramiden», et kultur og underholdningskompleks, ble bygget i årene 1997—2002. Beliggende i Kazan, hovedstaden i den russiske delrepublikken Tatarstan.

Referanser

rediger
  1. ^ πυραμίς, Liddell, Henry George & Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, hos Perseus Digital Library
  2. ^ Brodby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning & Appel, s.171
  3. ^ Senteret for massen er en kvart av veien opp – se artikkel Massesentrum.
  4. ^ Crawford, Harriet (1993): Sumer and the Sumerians, Cambridge University Press, New York, ISBN 0-521-38850-3, s. 73
  5. ^ Crawford, Harriet (1993): Sumer and the Sumerians, s. 85
  6. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 19
  7. ^ Honour, Hugh & Fleming, John (1982): A Wold History of Art, London, ISBN 0333-37185-2, s. 34
  8. ^ Huyghe, Rene red. (1981): Larousse Encyclopedia of Prehistoric and Ancient Art, 3. utg. Hamlyn, s. 131.
  9. ^ What does the word 'pyramid' mean?
  10. ^ Lehner, Mark (1997): The complete pyramids, s. 34
  11. ^ «Egypt Pyramids-Time Line» Arkivert 10. august 2011 hos Wayback Machine.. National Geographic. 17. oktober 2002.
  12. ^ a b Redford, Donald B.; McCauley, Marissa: «How were the Egyptian pyramids built?» i: Research. The Pennsylvania State University.
  13. ^ Slackman, Michael (17. november 2008): «In the Shadow of a Long Past, Patiently Awaiting the Future». The New York Times.
  14. ^ Lehner, Mark (2008): The Complete Pyramids: Solving the Ancient Mysteries. Thames & Hudson. ISBN 978-0-500-28547-3. s. 34.
  15. ^ a b Honour, Hugh & Fleming, John (1982): A Wold History of Art, London, ISBN 0333-37185-2, s. 42.
  16. ^ Pollard, Lawrence (9, september 2004): «Sudan's past uncovered». BBC News.
  17. ^ Filer, Joyce (16. januar 2006): Pyramids. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-530521-0. s. 38–39
  18. ^ Davidovits, Joseph (20. mai 2008): They Built the Pyramids. Geopolymer Institute. ISBN 978-2-9514820-2-9. s. 206
  19. ^ Filer, Joyce (16. januar 2006): Pyramids. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-530521-0. s. 99
  20. ^ Fodor's (15. mars 2011): Fodor's Egypt, 4. utg. Random House Digital, Inc. ISBN 978-1-4000-0519-2. s. 249–250
  21. ^ Harpur, James (1997): Pyramid. Barnes & Noble Books. ISBN 978-0-7607-0215-4. s. 24
  22. ^ Cluster of 35 Ancient Pyramids and Graves Discovered in Sudan, Science World Report
  23. ^ «Observations on the Deffufas of Kerma» Arkivert 23. april 2017 hos Wayback Machine., Ancient Sudan ~ Nubia
  24. ^ Basden, G. S. (1966): Among the Ibos of Nigeria, 1912, Psychology Press, ISBN 0-7146-1633-8, s. 109
  25. ^ Lefkowitz, Mary (2006): «Archaeology and the politics of origins» i: Fagan, Garrett G.: Archaeological Fantasies: How Pseudoarchaeology Misrepresents the Past and Misleads the Public. Routledge. ISBN 978-0-415-30593-8. s. 188
  26. ^ Lefkowitz, Mary (2006): «Archaeology and the politics of origins», s. 189–190
  27. ^ Lord, Louis E. (Januar-mars 1939): «Watchtowers and Fortresses in Argolis» i: American Journal of Archaeology, Vol. 43, No. 1, s. 78-84
  28. ^ «Making up Pyramids» Arkivert 10. mai 2012 hos Wayback Machine., EyeOnWales 05/06 2012
  29. ^ Kart over kinesiske pyramider
  30. ^ Coe, Michael D.; Rex Koontz ([1962] 2002): Mexico: from the Olmecs to the Aztecs (5. utg, revi. og utvidet). London & New York: Thames & Hudson. ISBN 0-500-28346-X. OCLC 50131575. s. 120.
  31. ^ Coe & Koontz (2002): Mexico, s. 121.
  32. ^ a b Davies, Nigel ([1982] 1990): The Ancient Kingdoms of Mexico. Pelican Books series (opptrykk 1990). Harmondsworth, England: Penguin Books. ISBN 0-14-022232-4. OCLC 11212208. s. 92.
  33. ^ «The Enigma of Aztec Sacrifice». Natural History, April 1977. Vol. 86, No. 4, s. 46-51.
  34. ^ Lindauer, Owen; Blitz, John H. (1997): «Higher Ground: The Archaeology of North American Platform Mounds» Arkivert 15. april 2012 hos Wayback Machine. (PDF) i: Journal of Archaeological Research 5 (2).
  35. ^ Fogelson, Raymond (20. september 2004): Handbook of North American Indians: Southeast. Smithsonian Institution. ISBN 978-0-16-072300-1. s. 741
  36. ^ Claridge, Amanda (1998): Rome: An Oxford Archaeological Guide, First, Oxford, UK: Oxford University Press, ISBN 0-19-288003-9, s. 59, 364–366
  37. ^ «Metropolitan Archdiocese of Oviedo, Spain». Gcatholic.org. 2012
  38. ^ «Endowments to the Temple». Archaeological Survey of India.
  39. ^ (ASI) The Archaeological Survey of India
  40. ^ Soekmono (1976): Chandi Borobudur: A Monument of Mankind. Paris: The Unesco Press. s. 35–36.
  41. ^ «Borobudur Temple Compounds». UNESCO World Heritage Centre. UNESCO.
  42. ^ Simons, Marlise (28. mars 1993): «5 Pieces of Europe's Past Return to Life: France; A vast new exhibition space as the Louvre renovates». New York Times.
  43. ^ «The Mike and Arlene Walter Pyramid» Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine.. California State University, Long Beach.
  44. ^ Ballandean Pyramid - QLD Australia
  45. ^ «Goja Music Hall». Arkivert fra originalen 11. mars 2014. Besøkt 11. mars 2014. 
  46. ^ «La pyramide de la baies des HaHa». Arkivert fra originalen 7. mars 2011. Besøkt 11. mars 2014. 

Galleri

rediger

Litteratur

rediger
  • Filer, Joyce (2006): Pyramids. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-530521-0
  • Lehner, Mark (1997): The Complete Pyramids: Solving the Ancient Mysteries, Thames & Hudson
  • Harpur, James (1997): Pyramid. Barnes & Noble Books. ISBN 978-0-7607-0215-4.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pyramide_(byggverk)&oldid=23277562»
  NODES
design 2
Done 6
himmel 1
News 1
orte 1
punk 5
see 4
Story 3