Rødt (farge)

Rødt er en farge som inngår i fargespekteret. Den røde delen av spekteret er lys med bølgelengder fra 625 nanometer (nm) til 760 nm, og er dermed det mest langbølgede lyset som menneskers øyne kan oppfatte.

Rødt
Nærbilde av en rose
Fargeeksempel
Fargekoder
Hex		#FF0000
RGB		(255, 0, 0)
CMYK		(0, 100, 100, 0)
HSV		(0°, 100 %, 100 %)
CSS		red

Trafikkskilt med tekst og rød signalfarge for å markere full stopp.

Reint rødt er en primærfarge som ikke kan blandes av andre farger. Komplementærfargen til rødt er grønt. I estetikken regnes rødt til de varme fargene. Rødt er den mest energiske fargen i naturen og stimulerer og varsler. Rødt er også den viktigste fargen som symbol og markør med ulik betydning i kulturen. Det finnes en mengde røde fargenyanser med egne navn.

Ordet rødt het rauðr på gammelnorsk og stammer fra rudhira som på det gamleindiske språket sanskrit betød «blod».

Rødt kan også forbindes med krig altså en krigsfarge.^{[trenger referanse]}

Fargeblandinger

I forskjellige fargelærer regnes rødt som en grunn-, primær- eller elementærfarge, altså en rein farge som ikke kan oppstå ved å blande sammen andre farger. Maksimal rød farge er derfor verken gul- eller blåaktig, svart- eller hvitaktig. Likevel vil en kalle mange fargetoner og -nyanser der rødt er blandet med andre farger, hvitt og svart, for røde.

I additiv fargeblanding, det vil si blanding av farget lys, er rødt primærfarge sammen med gult og blått. Disse tre fargene danner fargepunktene i en lysende TV-skjerm, der det blir hvitt når alle fargene lyser og svart når alle er slukket. Rødt lys blandet med grønt gir gult, rødt blandet med blått gir lilla.

I subtraktiv fargeblanding, altså blanding av reflekterende farger, for eksempel i form av maling, vil rødt blandet med blått gi fiolette farger, rødt blandet med gult gi oransje, og rødt blandet med grønt gi brune fargetoner. I tradisjonelt firefargetrykk, som i vanlig avis- og boktrykk består av trykkfargene magenta, cyan (blålig turkis eller klar blågrønn), gult og svart, blandes imidlertid varm «nøytral» rød av magenta og gul.

Røde farger og fargestoffer

En mengde røde fargetoner og pigmenter har fått navn etter opprinnelse og bruk, for eksempel opphavssted eller materialet det er utvunnet fra, eller etter hva fargen likner på, for eksempel i naturen. Samme eller liknende farger kan ha forskjellige betegnelser i ulike fag, tidsepoker og språk.

• Rosa
• Magenta
• Lilla
• Oransje
• Engelsk rød
• Burgunder
• Purpur
• Skarlagen
• Karmin
• Krapplakk
• Sinoberrødt
• Kadmiumrødt
• Karmosin

Rødfarger i naturen

I regnbuen er rødt det ytterste av fargebåndene. Lys med bølgelengder lengre enn 730 nm er varmestråling, den er usynlig og kalles infrarød stråling.

Rød farge i naturen kan markere både fare og giftighet, men også en signalfarge for å tiltrekke seg oppmerksomhet, brukt av både planter og dyr, eller for å vise at frukter og annet er modne. Rød hud og rødme er et synlig, fysisk tegn på ulike typer sårhet, sykdom og følelsesforandringer, for eksempel flauhet og opphisselse.

Kunstnerfarger ble fra gammelt av fremstilt av bergarter, leire, forskjellige plante- og dyreekstrakter, foruten ved enkel kjemi. Ved hjelp av disse, nådde en rødfargene sinober (som er litt orangeaktig) og karmin (karmosin) med et svakt blåskjær. Disse fargene lot seg ikke blande til rent rødt slik en mente denne fargen burde se ut. Først med moderne kjemi er det lykkes å fremstille fargen rent rød.

Rødfarger i kultur, symbolikk og fargepsykologi

Den energiske og intense rødfargen vekker sterke følelser og tiltrekker seg oppmerksomhet, og rødt har derfor i forskjellige toner og nyanser vært den viktigste fargen i menneskene kultur. Rødt har blitt brukt både som estetisk virkemiddel, signalfarge og symbol med ulik betydning. Rødt har særlig stått for kjærlighet, kraft, energi, mot og vilje, men også for aggresjon, sinne, strid og krig. Fra gammelt av var rødt dessuten ensbetydende med rikdom og luksus, fordi fargestoffene var så kostbare. Dyprødt betegner erotikk, rose står for romantikk, burgunder gir signaler om intimitet, mens den julerøde fargen står for aktivitet og glede.

Alle farger påvirker sinnet, og i moderne fargepsykologi spiller rødt en særlig rolle. Kraftige røde toner kan gi energi, stimulere til aktivitet og hisse til sterke føelser. Fargen virker både varm, nær og positiv, men også aggressiv og sint og kan varsle fare og kamp.

Krig og kjærlighet

Rød regnes i dag som lidenskapens og kjærlighetens farge, men symboliserer også sterke følelser som opphisselse og sinne. Vanlige språklige vendinger er «å se rødt» eller at noe virker som «en rød klut», et begrep som stammer fra tyrefekting, en både blodig og temperamentsfull aktivitet. Rød var opprinnelig krigens farge, og fordi planeten Mars virker rød, ble den knyttet til krigsguden Mars. Det er kun i nyere tid at rødt har blitt forbundet med kjærlighet. Fra gammelt av var det grønn som var fruktbarhetsfargen, og dermed også kjærlighetsfargen.

Rød i litteratur og kunst

Rødfargen og ordet rødt har blitt svært flittig brukt i litteratur, kunst og andre kulturuttrykk, både som navn, for eksempel Rødhette, Den røde pimpernell, Rødøye, Röda rummet, Rød oktober, Den røde plass og Lady in Red, samt som gjennomgangstema og viktig bestanddel, for eksempel i filmen Rød.

Signalfarge

Rød er en av de fargene som blir lettest registrert av øyet. Den blir derfor brukt som signalfarge for å vekke oppmerksomhet, ofte med betydning «nød», «fare», «stopp», «brann» eller «forbud». Eksempler på dette er tegnet for Røde Kors, bruken av rødt på brannslukningsapparater, nødbremser, trafikkskilt og trafikklys.

Heraldikk

Rød er en av heraldikkens sterkt begrensede antall farger. De alminnelige fargene i heraldikken er rødt, blått, svart og grønt, unntaksvis purpur og såkalt «naturfarge». Alle våpenskjold skal ha minst én av disse fargene.

Rød farge er derfor mye brukt som bakgrunnsfarge og på figurer i våpenskjold, både i Norge og i andre land, såvel i vår tid som i tidligere tider. Blant annet er det rødt i Norges riksvåpen, Skottlands våpen, kongehuset Oldenburgs slektsvåpen, Den norske kirkes våpen, Østfolds fylkesvåpen, Bodøs og Sørums kommunevåpen,de norske slektene Ankers og Wergelands våpen og mange flere.

Rød farge kan være brukt i våpenskjold bare av praktiske og estetiske grunner. Men rødt har også vært brukt med forskjellige betydninger og symbolikk. Rødt som symbol for sosialismen og/eller arbeiderbevegelsen finnes i både flagg og våpenmerker, blant annet i kommunistisk heraldikk som Folkerepublikken Kinas riksvåpen. Rødt, hvitt og blått er fargene for frihet, likhet og brorskap fra den franske revolusjon og i Frankrikes flagg.

I tysktalende områder har noen fyrstevåpen et eget helt rødt felt uten figurer, kalt «Regalienfeld» som en form for «kongefarge».

I fagmessige beskrivelser av våpenskjold (såkalte blasoneringer), brukes bare den enkle fargebetegnelsen rød uten å angi nyanser av rødt. I avbildninger av rødfarge i våpenskjold skal fargen være så klar og tydelig som mulig, uten nyanser som mørke- eller lyserødt, rosa eller annet.

Heraldisk litteratur

• Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
• Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
• Hans Cappelen og Knut Johannessen : Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001

Politikk

«Revolusjonsfanen fra Rjukan» er en arbeiderfane som ble brukt av arbeiderforeningen på Rjukan fra 1919 og framover. Motivet viser idealiserte arbeidere i «heroisk realisme» med en revolusjonær fane i rødt påmalt «Frihet Likhet Broderskap». Fanen er en del av Norges dokumentarv.

Foto: Per Berntsen/Norsk Industriarbeidermuseum

I moderne tid er bruk av rød farge i politikken ofte symbol på kommunisme og sosialisme. Rødt kan vise til proletariatets blod og mane til kamp og revolusjon.

Andre har hevdet at den politiske venstresidas bruk av rødfarge henger sammen med de politiske betegnelsene høyre og venstre, som stammer fra hvordan partigrupperingene var plassert i den franske nasjonalforsamlinga etter den franske revolusjonen i 1789. Der satt de kongetro til høyre for presidentstolen, og ble kalt la droite, de vil si «til høyre», mens de radikale satt til venstre (la gauche). Denne plasseringa fortsatte seinere i det franske kammeret og samsvarte med fargene på landets trikolor-flagg.

Det finnes et utall politiske begreper som inneholder ordet rød, for eksempel partiet Rødt, rødstrømpe, Maos lille røde og slagordet «bedre død enn rød». Venstresidas politiske motstandere har betegnet den som «den røde fare».

I USA er rødt republikanernes farge. Imidlertid brukes fargen også av politiske organisasjoner i USA med ståsted til venstre for republikanerne, eksempelvis Democratic Socialists of America.

I sjiaislam kan røde flagg symbolere muslimske martyrers blod og offerdød. Bruken av slike flagg har blitt tolket som tegn på kommende hevn.

Liturgi

Den eldste drakten i kirkens liturgi var hvitt, men da silke ble tatt i bruk på 1100-tallet, ble det innført egne regler om bruk av farger. I store deler av middelalderen var imidlertid rødt, blodets, kjærlighetens og ildens farge, den sentrale liturgiske fargen som skulle minne om den treenige Gud og hans kjærlighet til menneskene. Fra omkring 1200 ble det vedtatt at kirkeåret skulle symboliseres med hovedfargene hvitt, rødt, fiolett og grønt – som kom til å stå for henholdsvis glede og renhet, kjærlighet og Jesu blod, bot og ettertanke samt gjenoppstandelse. Varm rød er også blitt julens farge.

Eksterne lenker

• (en) Red – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Red – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Oppslagsordet «Rød» i Ordbog over det danske sporg 1700-1950 (danske eksempler på bruken av ordet rød)
• Jotun malingfabrikk om rød fargepsykologi