Refreng
Refreng, eller omkved, er en verselinje som gjentas for hver strofe av et dikt.[1][2][3] Innen musikk brukes også betegnelsen chorus.[4]
Bruken av refreng assosieres særlig med en sangstruktur på vers-refreng-form som typisk plasserer et refreng i nesten enhver sang. Refrenget står ofte i sterk kontrast til verset innen populærmusikken, både melodisk, rytmisk og harmonisk, og inneholder ofte høyere dynamikknivå og aktivitet, gjerne med ytterligere instrumentering.[trenger referanse]
Omkved kan også ha flere linjer, som gjør at det nærmest kan utgjøre flere selvstendige strofer. Et omkved kan også stå inni en strofe; da kalles de «innstev» eller «mellomsleng».[1]
Omkved er karakteristisk for middelalderballadene og folkeviser. I danseviser framførte ofte forsangeren den egentlige teksten, mens omkvedet ofte ble sunget av dansende. Omkvedet stod som regel ikke i direkte forhold til den egentlige folkeviseteksten.[1]
Innen sang bryter refrenget i regelmessige intervaller utviklingen til sangen.[5]
Etymologi
redigerOrdet «refreng» kommer av fransk refrain, som igjen kommer av gammelfransk refaindre, «gjenta»; den gammelfranske formen avledes av det latinske prefikset re-, «igjen», samt frangere, «bryte».[5]
«Omkved» kommer av ordet «kvede», som betyr «synge». Ordet kommer av norrønt kveða – «si», «uttale», «kvede», «synge», «dikte»; ordet gir også gjennom dansk ordet «kvad». «Kvede» kommer videre fra germansk *kʷéþan-, «si», og den indoeuropeiske roten kan muligens være *gwet-, «tale».[6]
Se også
rediger- Strofisk form
- Mellomspill, eller bridge
Referanser
rediger- ^ a b c Omkved. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 4. januar 2017 fra https://snl.no/omkved.
- ^ Refreng: musikk. (2014, 20. mai). I Store norske leksikon. Hentet 4. januar 2017 fra https://snl.no/refreng%2Fmusikk.
- ^ «Omkved» og «Refreng» hos Bokmåls- og Nynorskordboka. UiB. Besøkt 5. januar 2017.
- ^ Bergh, Johs. (2016, 10. august). Chorus. I Store norske leksikon. Hentet 4. januar 2017 fra https://snl.no/chorus.
- ^ a b de Caprona, Yann: Norsk etymologisk ordbok. 5. opplag, Kagge Forlag (2014). s. 674
- ^ de Caprona, Yann: Norsk etymologisk ordbok. 5. opplag, Kagge Forlag (2014). s. 666