Reidar Hedemann

Reidar Hedemann (1912–1985) var en norsk journalist. Han var i eksil i Sverige som flyktning under andre verdenskrig, og var der aktiv med å organisere kurerruter til det okkuperte Norge, og etterretning.

Reidar Hedemann
Født		3. feb. 1912
Død		18. feb. 1985 (73 år)
Nasjonalitet		Norge

Liv og virke

Reidar Hedemann var fra Hamar-distriktet, hans far Rudolf Hedemann var stasjonsmester i Norges Statsbaner (NSB), og ordfører for Arbeiderpartiet i Vang fra 1931. Han var gift med Berit, født Monsen (1916–2002), datter av Fredrik Monsen, stortingsrepresentant og forsvarsminister for Arbeiderpartiet. Hedemann var journalist i Arbeiderbladet da tyske styrker invaderte Norge i april 1940. Han fulgte Johan Nygaardsvolds regjering til Hamar og videre til Ålesund, men mislyktes i å følge med regjeringen til Nord-Norge.

Pressekontoret

Den norske legasjonen (ambassaden) i Stockholm var oppdelt i seksjoner, en av dem var pressekontoret. Det hadde kontor i Banérgatan 37, og totalt var det rundt 160 norske som under krigsårene i kortere eller lengre tid arbeidet der. Blant disse var det 81 profesjonelle pressefolk; journalister, fotografer og ulike tekniske og administrative avdelinger.

Reidar Hedemann flyktet fra det tysk-okkuperte Norge, til det nøytrale Sverige, i mars 1941. Etter forhør av svenske myndigheter fikk han reise til Stockholm. Der ble han assisterende presseattaché ved den norske legasjonen (legasjon er en tidligere betegnelse på hva vi i dag kaller ambassade), underlagt Jens Schive. I tillegg til å være assisterende pressepresseattaché, drev han også kurervirksomhet og etterretning. Han ble overvåket av det svenske sikkerhetspolitiet Säpo og ble arrestert av dem høsten 1941 i forbindelse med Säpos opprulling av en norsk kurerrute til den norske motstandsbevegelsen. Da Säpo ble kjent med at han arbeidet for den norske legasjonen ble han løslatt, men var fortsatt under overvåking. Blant dem som ble arrestert samtidig med Hedemann var den unge Herbert Ernst Karl Frahm, senere kjent som Willy Brandt.

Reidar Hedemann samarbeidet også med slektningene Per Monsen (svoger) og Inge Scheflo (sønn av Olav Scheflo) under tiden i Stockholm. Ifølge historikeren Tore Pryser fortsatte Hedemann arbeidet med kurer-ruter til det okkuperte Norge, både med norske flyktninger i Sverige, men også med svenske kontakter, som legen David Hummel (1893–1984). Han bodde i Gäddede, nord i Jämtland og var bindeledd med norske motstandsgrupper i Trondheim og Namsos. Med sin bakgrunn fra NSB i Norge fikk Hedemann også god kontakt med August Spångberg (1893–1987), jernbanearbeider og riksdagsrepresentant for Sveriges socialdemokratiska arbetareparti, som hjalp til å ordne ukentlig smugling av rapporter og propagandamateriell på toget mellom Oslo og Stockholm. Hedemann og pressekontoret hadde totalt 17 kurerruter mellom det nøytrale Sverige og det tysk-okkuperte Norge. Reidar Hedemann samarbeidet også med den svenske etterretningsorganisasjonen C-byrån, særlig med avdelingen i Göteborg. Mot slutten av andre verdenskrig fikk Hedemann problemer med nervene, og drakk stadig mer alkohol, ifølge hans kollega Anders Buraas.

Etter andre verdenskrigs slutt i mai 1945 fortsatte Hedemann arbeidet ved legasjonen til november, sluttet, men kom så tilbake i februar året etter, da som presseattaché ved den norske legasjonen i Stockholm. Han ble skilt fra sin kone Berit, og giftet seg med forfatteren Harriet Clayhills (1920–2014), finlandssvensk fra Åbo, paret ble skilt i 1964. Reidar Hedemann ga i 1946 anonymt ut boken Gestapo i Norge : mennene, midlene og metodene, den første i sitt slag om lederne i Gestapo i Norge, som medforfattere skal han ha hatt politimennene Kaleb Nytrøen og Odd Biltvedt. I 1948/1949 rapporterte Hedemann til Utenriksdepartementet om kommunister i Sverige, rapportene hans gikk videre til Overvåkningssentralen det norske sikkerhetspolitiet (dagens PST). Han ga også informasjon til svensk UD om den tyske kommunisten Ernst Wollweber, som han hadde fått fra sin tidligere svoger Per Monsen, som da var norsk presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin. Hedemann tjenestegjorde i Stockholm til 1950, da ble stillingen hans inndratt. Han var en stund frilansjournalist, men fikk så i 1954 fast stilling i Dagbladet. Han fortsatte å slite med nerver og hadde flere opphold på institusjoner. I 1960 fikk han permisjon fra Dagbladet for å studere Jugoslavia, og arbeidet på en bilfabrikk i Maribor. Han var mot NATO, og for et nordisk forsvarssamarbeid, noe som førte til brudd med broren Knut Hedemann, og fetteren Per Monsen. Han ble tilbudt St. Olavs Orden, men avslo det. Han fikk innvilget krigsinvalidepensjon i 1978, og døde i 1985 i Vang (Hamar).

Bibliografi

• Gestapo i Norge : mennene, midlene og metodene, Oslo : Norsk kunstforlag, 1966 ISBN 8290069006 (e-bok fra NB)

Kilder

• Tore Pryser: Samarbeid, tilpasning og motstand - mer svik og gråsoner, Svein Sandnes Bokforlag, 2023 ISBN 9788293903291
• Oddvar Aas: Norske penneknekter i eksil, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1980 ISBN 8210019201
• Ragnvald Clayhills Hedemann: Tisteln i rosenrabatten : från revolution till ruin, Vulkan, 2015 ISBN 9789163790690