Reidar Kjellberg

Anders Reidar Kjellberg (født 19. april 1904 i Fredrikstad, død 22. februar 1978 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker og museumsmann. Han overtok som direktør ved Norsk Folkemuseum etter at grunnleggeren Hans Aall døde i 1946. Han trådte inn i denne stillingen i 1946 og ble sittende i stillingen til han selv gikk av med pensjon i 1974.

Reidar Kjellberg
Født		19. apr. 1904 Fredrikstad
Død		22. feb. 1978 (73 år) Oslo
Beskjeftigelse		Kunsthistoriker
Barn		Ellen Kjellberg
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Oslo bys kulturpris (1973)

Oppvekst og familie

Reidar Kjellberg var sønn av avdelingssjef Andreas Emil Andersen (1876–1924) og Mina Andersen (1879–1958). Reidar Kjellberg har i Gyldendals 50-årsjubileumsbok (1974) skildret sin egen slektsbakgrunn og oppvekst i «Huset i Glemmingegaden» i Fredrikstad. I et lite trehus bodde tre familier, og Kjellbergs slekt hadde holdt til der gjennom tre generasjoner, like fra midten av 1870-årene. Farfaren kom fra Sverige og var sjømann. Faren startet sin karriere som visergutt, gikk over til kontorarbeid, og endte til sist opp som avdelingssjef.

I 1938 ble Reidar Kjellberg gift med danseinstruktør Signe (“Vesla”) Bergve (17.11.1915–30.6.2002). Hun var datter av byråsjef Hallvard Bergve (1880–1928) og Asta Marie Løvestad (1886–1977). De fikk tre barn; arkivar ved Statsarkivet i Oslo, Halvor Kjellberg (f. 1940), førstekonservator ved Kunstindustrimuseet, Anne Kjellberg (f. 1945) og ballettdanserinne Ellen Kjellberg (f. 1948).

Utdannelse og karriere

Kjellberg tok examen artium i 1924 og begynte å studere teologi. Imidlertid fant han snart ut at han var mer interessert i historiefagene; kunsthistorie og litteraturhistorie, og brøt over tvert med teologistudiene. Likevel er det mange spor av hans religiøse studier i det han skrev. Han behandlet for eksempel «Den hellige natt i kunsten», kåserte «stjernespill» og nærmest dramatiserte en husandakt i salmedikteren Dorothe Engelbretsdatter regi.

Norsk Folkemuseum

I 1934 tok han magistergraden i kunsthistorie og fikk en stilling som amanuensis ved Norsk Folkemuseum, hvor han ble værende i alle sine yrkesaktive år. Her ble han konservator 1937, underbestyrer i 1940, og konstituert direktør fra 1946, fast fra 1947. Kjellberg gikk først løs på innredningene i de nye gjenstandsmagasinene og de nye utstillingsbygningene. Ordningen viste et sikkert sikkert grep om det estetiske og i formspråket. Kirkesamlingen på museet har beholdt sitt grunnlag etter det mønsteret som Kjellberg bygde opp.

Under 2. verdenskrig var Kjellberg sentral i en hasteaksjonen som gjorde at store mengder eldre sølvgjenstander ble reddet fra å bli smeltet om. Museumsgjenstandene ble tatt vare på ved at de i siste liten ble levert inn til landets gullsmeder i bytte mot nytt sølv.

To av de nye feltene som Norsk Folkemuseum kastet seg over under Kjellbergs ledelse var de store, systematisk undersøkelsene av arbeidsfolks levekår, som ble påbegynt i 1950 og som i 1954 ble utvidet og supplert med innsamling av husmannsminner. I 1950 overtok dessuten Norsk Folkemuseum de samiske samlingene fra Etnografisk museum ved UiO. I tillegg ble Folkemuseet i 1955 tillagt det museale ansvaret for herskapelige Bogstad gård. At museet ønsket å favne vidt viste seg ikke bare i geografisk spredning av tun fra norske dalfører, men også ved å ta vare på alle sosiale lag av befolkningen. Fra rurale strøk ble det satt opp en husmannsplass fra Trøndelag. Fra det urbane Norge fantes allerede flere borgerhus, men med arbeiderboligene fra Enerhaugen, som sto ferdig innredet i 1969, kom også industrisamfunnets boliger til å bli innlemmet i samlingene. Slik ble den minst verdsatte delen av historien, den som ikke lenger holdt akseptabel bostandard og komfort, og derfor var sanneringstruet, reddet. I ettertid, så Kjellberg på Enerhaugen som den tilvekst han var mest tilfreds med å ha bidratt til å få etablert på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

I 1974 laget NRK Fjernsynet et portrett av museumsmannen Reidar Kjellberg, hvor han fikk lov til å presentere ulike deler av Folkemuseets samlinger. Han valgte Leikanger prestegård, Ibsens arbeidsværelse, Setesdalstunet og Enerhaugen.

Medlemskap, styreverv og utmerkelser

Kjellberg var i en årrekke styremedlem og formann i Norsk Museumsforbund. Han hadde sin formannstid i Oslo kunstforening, i Kringkastingsrådet og i Gyldendals styre, var medlem av Statens Folkeopplysningsråd, Nasjonalgalleriets råd og var Statens representant i Norges Kunstnerråd. 1957 ble Kjellberg valgt til medlem av Den svenske Kungl. Gustav Adolfs Akademien, og i 1962 av Det Norske Videnskaps-Akademi, hvor han i perioden 1964-1968 også var medlem av styret. Reidar Kjellberg mottok i 1973 Oslo bys kulturpris.

Han var en flott kulturformidler, som også holdt populære radiokåserier. Hvorav flere ble samlet og utgitt post mortem av Gordon Hølmebakk i artikkelsamlingen At gavne og fornøie. Hans mange velskrevne småartikler i Folkemuseets årbok By og Bygd og tilsvarende publikasjoner viser hans nådegaver som folkeopplyser. Han skrev også Fra senmiddelalder til enevelde i andre bind av Det norske håndverks historie, og leverte flere vektige bidrag til bokseriene Norsk kulturhistorie og Verdens kunsthistorie.

Bibliografi

• Fra senmiddelalderen til enevelde, i H. Grevenor (red.): Det norske håndsverks historie, bd. 2, 1936.
• Håndverkeren og kjøpmannen, i Norsk kulturhistorie, bd. 2, 1938, s. 94–158.
• Blant laugsbrødre, ibid., bd. 3, 1939, s. 254–291.
• Et halvt århundre. Norsk Folkemuseum 1894–1944, 1945.
• 1400-årene, i E. Lexow m.fl. (red.): Verdens kunsthistorie, bd. 3, 1951.
• Hugo Lous Mohr's takmalerier i Oslo domkirke, 1952.
• Døpefonter fra Rogaland fra middelalderen, Stavanger Museums årbok 1953, Stavanger, 1954.
• Thorbjørn Lie-Jørgensen, 1961.
• Den store stasjon og andre kåserier, 1965.
• At gavne og fornøie, i utvalg ved Gordon Hølmebakk, (posthumt) 1984.
• En rekke artikler i Norsk Folkemuseums årbok By og Bygd, i ulike fagtidsskrift og i dagspressen.

Litteratur

• Martha Hoffmann: Minnetale (s. 191-198). Det norske Videnskabsakademis Årbok 1978.
• Trond Gjerdi: “Reidar Kjellberg 19. mai 1904–22. februar 1978” (s. 151-153). By og Bygd, bd. 28, 1981.
• Gordon Hølmebakk: Forord. I: Reidar Kjellberg: At gavne og fornøie. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1984.