Rettssystem
Et rettssystem er en distinkt gruppe av beslektede rettsordninger som beror i felles rettskultur og som i så henseende er å utlede av felles historiske, sosiale og politiske antecedentia såvel som felles idéinnflytelser. I verden idag består fremfor alt tre rettssystemer av videre betydning: romersk-germansk rett eller civil law, angloamerikansk rett eller common law, og religiøs rett. Av disse forefinnes også blandingssystemer.
Romersk-germansk rettssystem eller civil law
redigerDet romersk-germanske eller kontinentaleuropeiske rettssystem, på engelsk like overfor common law også kalt civil law, preges av den overleverte innflytelsen fra romerretten og er idag det mest utbredte rettslige systemet i verden. Historisk utspringer systemet mer eller mindre umiddelbart fra det senromerske Corpus iuris civilis, men er riktignok i tidens løp blitt omveltende påvirket av nordiske, føydale, kanoniske, napoleonske og andre historiske innflytelser.
Den hovedsakelig anerkjente rettskilden i det kontinentale system består i en kodifisering av lover og sedvaner i et enhetlig lovverk, til forskjell fra common law, hvor det vesentlige henvisningsgrunnlaget dannes av dommeres prejudikata slik disse gir autoritativ presedens. I kontinental rett avgjøres derimot saker prinsipielt uten bindende hensyn til presedens; retten bestemmer apriorisk med utgangspunkt i lovverkets angivelser fra enkeltsak til enkeltsak, uten henvisning til andre tidligere, selv overordnede dommerbeslutninger. Likevel er det også i europeisk rett blitt vanligere at presedens utbrer seg i privatrett, og man henviser da i flere nasjoner til landets høyesterettsbeslutninger. – Fyndig uttrykt består den betegnende forskjellen mellom de to rettssystemene i at det kontinentale tar utgangspunkt i det allmenne, abstrakte prinsipp, som det da anvender på enkelttilfeller, mens det engelsktalende systemet først utleder abstraksjonene etterhvert av enkelttilfeller.
Forenklet skjematiserende kan man påstå at mens den romersk-germanske prosessmåten iakttar inkvisisjonsprinsippet, følger den engelske anklageprinsippet.
Romansk rettssystem
redigerMest representativt for det romanske rettssystem er Frankrike; under dette systemet hører også Albania, Belgia, Luxembourg, Romania, Italia, Spania og Vatikanstaten, som er bestemmende påvirket av førstnevntes Code Napoléon fra 1804.
Pathos og emosjonell lidenskap er typisk fremherskende, endog i rettsspråket.
Tysk rettssystem
redigerMellomeuropeisk eller tysk rettssystem, som i mest representativ forstand benyttes i Tyskland, men forøvrig også i Østerrike, Sveits og Liechtenstein, samt ved siden av i slaviske land også i Hellas, Portugal og Tyrkia, betegnes ved sin intellektuelle tenkekonsekvens og sin enhetsdannende logiske systematikk slik systemet bl.a. er begrunnet på det såkalte abstraksjonsprinsippet. Særlig overfor det romanske utmerker det seg karakteristisk som mer tankenødvendig, enhetlig fornuftsbårent og nesten hvilende på et filosofisk-stringent begrepsgrunnlag.
Nordisk rettssystem
redigerTil det skandinaviske eller nordiske rettssystem teller Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island; historisk har dette systemet funnet sin karakteristiske form ved at mer rendyrket gammelgermansk rett etterlevde betydelig lenger, og ved at innflytelsen fra romersk rett gjorde seg gjeldende vesentlig senere enn i det kontinentale Europa, skjønt rettslivet her allikevel har mye større innslag av romerrett enn på sin side den engelske common law.
Angloamerikansk rettssystem eller common law
redigerUtdypende artikkel: Common law
Til pregende forskjell fra det romersk-germanske rettssystem ligger rettsvitenskapens røtter ikke i skolastisk metode, men i forensisk fremgangsmåte i hvert gitte tilfelle. Edssvorne utsagn spiller en mye betydeligere, karakteristisk rolle i rettsprosedyren. Denne prosedyren preges typisk også av det sterke motsetningsforholdet mellom partene, hvor det særlig inngår i dommerens rolle å gripe inn og sørge for at formelle regler blir iakttatt.