Ridabu
Ridabu er en forstad til Hamar som ligger i et historisk viktig område. Gårdene Torshov og Vidarshov ble sannsynligvis brukt som gudesteder i før-kristen tid, mens Åker gård var et høvdingsete og maktsentrum. Det er gjort arkeologiske funn på alle stedene. Planene for riksvei 25, som går gjennom Ridabu, måtte i sin tid gjøres om på grunn av fredede gravhauger i området.
To av Norges mest kjente kokebokforfattere gjorde karriere på Ridabu: Hanna Winsnes' Lærebog i de forskellige grene af husholdningen kom ut i 1845. Henriette Schønberg Erken ga i 1914 ut Stor kokebok for større og mindre husholdninger. De var bosatt på nabogårdene Vang prestegård og Dystingbo gård.
Navnet
redigerNavnet er fra norrøn tid (med formen Ríðabú). Det er et gammelt bygdenavn, og det omfattet det nåværende Vang sogn – eller iallfall den eldste delen av sognet nede ved Mjøsa/Vangsvika. Etterleddet -bú betyr rett og slett 'bygd', men betydningen av forleddet har ingen sikker tolkning. Forleddet i flere gamle bygdenavn på -bú er imidlertid gamle stedsnavn (f.eks forleddet i Selbu, norrønt Selabú, som har navn etter Seli, det opprinnelige navnet på Selbusjøen). Et navn *Ríði (med genitiv Ríða) kan settes i sammenheng med substantivet reiðr f 'red, ankerplass, åpen havn' og verbet ríða 'svinge, sveive; heise anker'. Et fjordnavn med betydningen 'ankerplassen, havna' kunne være et godt og passende navn på Åkersvika: Dette er den eneste større naturlige havna i Mjøsa – og gården Åker var allerede i eldre jernalder bosted for mektige høvdinger og småkonger. Det er forøvrig interessant å merke seg at en her har funnet tufter etter store båtnaust som kunne romme skip på opptil 20 meter. Betydningen av navnet Ríðabu blir i så fall 'bygda ved/rundt vika Ríði '.
(Et navn med lignende betydning er Hemne (norrønt Hefni(r)). Dette fjordnavnet er trolig avledet av ordet höfn f 'havn', og det viser da til den gode naturlige havnen ved Hemnskjela.)
