Rikseple

Rikseple er en kuleformet gjenstand av metall som er et makt- og verdighetstegn for gudeskikkelser, monarker og deres ektefeller. Rikseplet kan symbolisere herredømme over jordkloden, himmelhvelvet eller universet («himmelglobe»).

Dansk kroningsrikseple oppbevart på Rosenborg slott, København

Bruken av et symbolsk rikseple stammer fra hellensk tid. De romerske keisere benyttet en kuleformet globe som et maktsymbol (visstnok kalt «globus imperialis»). Senere og opp mot vår tid, blir mange europeiske monarker avbildet mens de holder et rikseple, særlig når de sitter på en tronstol. Slike avbildninger finnes bl.a. i kongelige segl («sigiller») og ved tittelbladet på trykte lovbøker. En gjenstand utformet som et rikseple i edelt metall, har vært et av de verdighetstegnene som blir høytidelig overrakt til monarker under kroningsseremonier.

Et rikseple er fra 400-tallet etter Kristus som oftest avbildet som en stor kule med et kors på toppen. I senere tid kan riksepler som er til bruk ved kroninger, ha en stett slik som de norske rikseplene for konge og dronning fra 1800-tallet. Fra hellensk tid har riksepler vært avbildet med en tredeling av kulens øverste halvdel. Delingen er gjort med et bånd eller et belte. Denne tredelingen skal visstnok symbolisere Europa, Asia, Afrika og havene mellom verdensdelene. I nyere riksepler til bruk ved kroninger, er disse båndene besatt med juveler, dannet av perler eller utstyrt med mønster. På toppen av slike riksepler kan det dessuten være en liten kule som igjen på sitt toppunkt har et kors.

Et rikseple er gjerne helt gullfarget, men kan også være blåfarget strødd med gullstjerner, slik som den lille kulen øverst på den norske konges rikseple og øverst på den norske kongekrone og dronningkrone. Blåfargen kan symbolisere himmelrommet eller universet. Blå glober finnes i bilder av Jesus og engler, bl.a. med Jesus stående på globen.

En fremstilling av et rikseple kan også være en stilisert, grafisk figur. Et rikseple inngår som symbolsk figur i malerkunst, allegorier m.v. Et rikseple finnes også som grafisk figur i segl («sigiller»),våpenskjold og andre kjennetegn bl.a. i varemerker (f.eks. Harris Tweed). Det er et stilisert rikseple i kommunevåpen, bl.a. for det svenske Uppsala län, og i noen slektsvåpen med allegoriske figurer, bl.a. i skjoldene til de norske slektene Leganger, Steenbuch og Winge, samt i hjelmtegnene til Klüver og Reichborn.

Den grafiske figuren rikseple kan være gjengitt bare som en sirkel med et likearmet kors festet på sirkelen. Figuren er da den samme som symbolet for planeten Venus, og som det alkymistiske tegnet for kobber når korset er på undersiden av sirkelen. Kobbertegnet inngår i kommunevåpenet til Røros. Sirkelen med korset er figur i en rekke bumerker gjennom tidene, både i Norge og i utlandet. Figuren i bumerker kan variere slik det er vanlig ved bumerker: den kan ha korset ved toppen eller ved bunnen av sirkelen, figuren kan være på skrå og den kan ha streker i tillegg.

Heraldisk rikseple i det svenske Uppsala lens våpen og Upplands landskapsvåpen

Kobbertegnet inngår i kommunevåpenet til Røros.

Litteratur

• Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
• Hallvard Trætteberg: Norges krone og våpen i Festskrift til Francis Bull, Oslo 1937
• Allan Tønnesen: Helsingørs bomærker, København 1968
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
• Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
• C. Neveus og B.J. de Wærn:Ny svensk vapenbok, Stockholm 1992
• Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken, Lund 2003, under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens
• Hans Cappelen: «Bumerker i Norge - en oversikt», i Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 406 bønder med mest bumerker