Ringve botaniske hage

Ringve botaniske hage ble opprettet som universitetshage i 1973. Hagen ligger ved Ringve Musikkmuseum på Ladehalvøya i Trondheim, og består i dag av vel 130 dekar. Plantene i den botaniske hagen er levende samlinger som brukes til forskning, undervisning og bevaring av truede planter. Samtidig formidler hagen kunnskap om det botaniske mangfoldet og om plantenes betydning for mennesker og dyr. Som mange andre botaniske hager er den åpen for publikum.

I 2021 ble førstelektor og daglig leder ved Ringve botaniske hage, Vibekke Vange, tildelt Plantearven-prisen. Prisen deles ut årlig av Norsk Genressurssenter og går til «personer, institusjoner eller organisasjoner som har gjort en særlig innsats for bevaring og bruk av genetisk plantemangfold».^[1]

Den botaniske hagen drives i dag av Vitenskapsmuseet ved NTNU, og er inndelt i flere hager eller områder:^[2]

Arboretet

har rundt 120 ulike arter. Arboretet er en stor park med stier, veier, dammer og samlinger av busker og skogdannende trær som alle er hjemmehørende på den nordlige halvkule.

Gamlehagen

er en samling tradisjonelle hageplanter fra Midt-Norge. Gjennom prosjektet «Bevaring av hageplanter i Midt-Norge» er det samlet inn plantemateriale fra en rekke gamle hager i de tre midtnorske fylkene. Både vanlige og sjeldne planter er samlet inn. Til sammen gir de et innblikk i midtnorsk hagetradisjon.

Parken

er den gamle gårdshagen på Ringve, som ble anlagt på 1850-tallet og er holdt i engelsk landskapsstil.

Plantesystemet

Den systematiske hagen er bygd opp for å vise plantenes slektskapsforhold og utviklingshistorie. Plantesystemet inneholder rundt 1000 forskjellige arter.

Prydhagene

Også prydbed og blomsterkasser rundt husene på Ringve er del av det botaniske anlegget. Her er det komposisjon av form og farge, mer enn vitenskapelige hensyn, som har bestemt planteutvalget.

Renessansehagen

er en urtehage med form og planteinnhold slik det ble anbefalt i Norges første hagebok, Horticultura fra 1694.^[3] Den ble skrevet av Christian Gartner og først trykt i København. Boka ble fort utsolgt, og ble trykt opp på ny i Trondheim i 1746. Renessansehagen på Ringve ble etablert 300 år etter første utgivelse, i 1994, og viser medisinplanter, grønnsaker, prydplanter, fiberplanter og krydderplanter som ble dyrket i Trondheim på 1600-tallet.

Referanser

^ Publisert 21.01.2022, Av Redaksjonen Gemini- (21. januar 2022). «Pris for bevaring av plantemangfold». Gemini.no. Besøkt 26. januar 2022.
^ «Vitenskapsmuseet: Ringve botaniske hage - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 27. januar 2022.
^ Balvoll, Gudmund; Weisæth, Gunnar; Gartner, Christian (forfatter av den omtalte boka) (1994). Horticultura : norsk hagebok frå 1694 av Christian Gartner. Landbruksforlaget. ISBN 8252916767. [e-bok fra bokhylla.no. Inneholder den faksimile av den opprinnelige teksten]

Kilder

Offisielt nettsted for hagen

Eksterne lenker

(en) Ringve Museum botanical garden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NTNU Vitenskapsmuseet: Ringve botaniske hage
Interaktivt kart over den botaniske hagen

[1] Publisert 21.01.2022, Av Redaksjonen Gemini- (21. januar 2022). «Pris for bevaring av plantemangfold». Gemini.no. Besøkt 26. januar 2022.

[2] «Vitenskapsmuseet: Ringve botaniske hage - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 27. januar 2022.

[3] Balvoll, Gudmund; Weisæth, Gunnar; Gartner, Christian (forfatter av den omtalte boka) (1994). Horticultura : norsk hagebok frå 1694 av Christian Gartner. Landbruksforlaget. ISBN 8252916767. [e-bok fra bokhylla.no. Inneholder den faksimile av den opprinnelige teksten]

[1]

[2]

[3]