Wikipedia

Russefeiring

markering av fullført videregående skole i Norge
(Omdirigert fra «Russ»)
«Russ» omdirigeres hit. For annen bruk, se Russ (andre betydninger).

Russ og russefeiring er i Norge betegnelsen på feiringen for avgangselever på videregående skole. Russetiden bygger den dels på en dansk tradisjon hvor elevene som avslutter videregående skole kaller seg russ, og markerer dette med en feiring. En markering av fullført gymnasium fins mange steder i verden, men den norske feiringa er i høy grad særegen. Skikkene omfatter blant annet russekro, russerevy, russeavis (som utgis og selges 17. mai), russetreff og rulling med russebuss og -van. Tradisjonelt har det vært såkalte rødruss, det vil si elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), og blåruss, det vil si elever fra handelsgymnas (i dag studiespesialisering med økonomi).

Fra russetoget i Arendal 17.mai 1977.
Foto: Lillian Løken Watne
Russ foran Slottet i Oslo 17. mai 2002.
Fra russetoget i Arendal 17.mai 1977.
Foto: Lillian Løken Watne

I dag topper gjerne flere ukers feiring seg ofte opp mot og avsluttes på nasjonaldagen 17. mai da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring 42 000 ungdommer er avgangselever ved norske videregående skoler hvert år.

Historie

rediger

Etymologi og bakgrunn

rediger

Russemarkeringene har røtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge, og nordmenn måtte studere i ved Københavns Universitet (Universitas Hafniensis) i Danmark.

For å få tilgang til universitetsstudiene, måtte studentene bestå en examen artium. Når eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen, og ble gjort narr av, av eldre studenter. Siden, når resultatene var klare, var studentene med på en seremoni kalt examen depositionis på latin, hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prøven, ble hornet fjernet som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg studenter. Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene».

Den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg skreiv i sitt berømte skuespill Erasmus Montanus fra 1722 følgende: Der er kommen profecto en hob Russer til Kiøbenhavn. – Hvad mon Russen nu vil bestille her igien? – Det er ikke Moscoviter, Jeppe Berg! Det er unge Studentere, som man kalder Russer.

Selv om studentfeiringa i Danmark og Sverige i dag praktiseres mer spredt enn norsk russefeiring, har ulike markeringer i Norden og ellers i Europa altså lange og sterke tradisjoner. Selve feiringa kan ha hatt flere årsaker. Det var nok dels et generelt ønske blant studentene å feste sammen med kamerater, og dels et behov for å markere en milepæl i et krevende studieløp der en bestått examen artium var en prestasjon. Gymnasutdanningen hadde da også svært høy status i et samfunn der de aller fleste bare hadde råd til sju års skolegang.

I Norge

rediger

Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania[trenger referanse]. Russeluene ble først kun brukt av gutter og var inspirert av tyske studenter som hadde på seg røde luer da de besøkte Norge i 1904[trenger referanse]. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo handelsgymnasium, en høyere skole som særlig gir undervisning i økonomi.

I 1979 vedtok Arbeiderparti-regjeringa å legge eksamensdagene til etter 17. mai for å dempe en for vill russefeiring og gi elevene mer tid til faglige forberedelser.[trenger referanse]

Lenge var russelue og russestokk, en enkel pinne av bambus med en farget sløyfe på, eneste utstyr for russen. Siden har det kommet egne klær, store busser og annet, og deler av russefeiringa er i dag sterkt påvirket av kommersielle utstyrsleverandører og klesimportører.

I Danmark, Sverige og Finland

rediger
 
Avgangselever fra gymnas på Færøyene, som låner mange tradisjoner fra Danmark, pynter seg i bunader og hvite russeluer.

Tradisjonen med å feire opptak ved universitetene praktiseres fortsatt i Danmark, der nye studenter blir kalt rus og har russemarkeringer den første uken som første års studenter. Også i Sverige og Finland har de nye studentene feiret den såkalte studenten, det vil si sin fullførte gymnasieutdanning. Det er forskjellig slags studentikos, munter og studentaktig, festing og feiring. Det kan være såkalt studentspex, student-spektakel eller studentrevy, i Sverige og kjøring med hojende russ på lasteplan pyntet med bjørkeris i Danmark og Sverige.

Studentene i Danmark, Sverige og Finland kler seg for øvrig i hvite russeluer, en tradisjon fra midten av 1800-tallet. Slike studentluer kalles studenterhue på dansk og studentmössa på svensk. Enkelte svenske avgangselever bærer også en spesiell, fargerik kjeledress. Da den gamle studenteksamen opphørte i Sverige i 1969, la det imidlertid en stor demper på den tradisjonelle studentfeiringa. Tidligere kunne uteksaminerte gymnasiaster markere sin nyvunne status og bære sin hvite studenterlue hele sommeren fram til de begynte på universitetet på høsten. Studentfeiringa i Sverige har likevel fått et oppsving de seinere[når?] tiårene. Nå innledes den vanligvis med mösspåtagning, nesten som vår russedåp, under Valborgsmässoafton i helga mellom april og mai måned. Skikkene i Sverige varierer imidlertid mye fra sted til sted.

Dagens russ

rediger

Avhengig av hvor i landet man har studert, begynner russefeiringa med russebusser og russekroer på høsten siste året på videregående eller i slutten av april eller begynnelsen av mai og varer til 17. mai eller lenger. Russen tar sine avsluttende eksamener etter russemarkeringen, og de som eventuelt stryker kan faktisk bli russ igjen.

Bruk av farger

rediger
 
Rødruss og blåruss i 17. mai-toget i Ålesund 2005. Rødruss er avgangslever fra videregående skoler med blant annet allmennfag (tidligere gymnas), blåruss elever med spesialisering innen økonomi (tidligere handelsgymnas).
 
Grønnruss fra Jønsberg videregående skole i 17. mai-toget i Hamar i 2006. Grønnruss er elever fra videregående skole med studieretning naturbruk.
Foto: Cato Edvardsen

Fargene russen bruker på lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men dette er de mest vanlige:

  • Rødruss er elever som oppnår generell studiekompetanse enten det er studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, naturbruk, kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon eller påbygging til generell studiekompetanse.
  • Blåruss er elever som tar studiespesialisering med økonomi, eller service og samferdsel. Opprinnelig var det service og samferdsel som hadde den blå russeluen, men etter ønske av elever ved Høyskolene i Kristiania i 1917, ble det endret slik at allmennfag med økonomi sammen med salg og service skulle dele den blå russeluen. De første blårussluene kom i 1916, men 1953, året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, regnes som blårussens fødselsår. Andre steder i landet har andre tradisjoner. Det er for eksempel i Bodø og Stavanger vanlig at yrkesfagselever er blåruss med diverse tilbehør som deler de forskjellige linene, slik som hvite kåper, selebukser vs. bukse.
  • Svartruss er elever som går på en yrkesfaglig studieretning utenom service og samferdsel. Dette gjelder tradisjonelt spesielt for studieretningene elektro og datateknologi, bygg- og anleggsteknikk, og håndverk, design og produktutvikling.
  • Grønnruss er elever som går på fag innen landbruk og naturbruk. Det ble tatt i bruk ca. 1995. Disse var tidligere svartruss. Grønnruss var på 1960-tallet avgangselever ved realskolene, et skoleslag som ble nedlagt i 1968 og overtatt av den obligatoriske ungdomsskolen som da ble innført.
  • Lillaruss er elever som avslutter 3-årig videregående utdanning, med fordypning i formgivningsfag. I likhet med grønnruss var også lillaruss opprinnelig svartruss.
  • Gullruss er elever som sitter i sin skoles russestyre, eller i Russens Hovedstyre. Disse bruker som regel bukser i vanlige farger (rød, blå, sort osv.), men får trykket spesielle russekort i gullfarge. For presidenten i Russens Hovedstyre, og for enkeltskolers russepresidenter er det også tradisjon å ha parkasjakke i gullfarge.

I løpet av de siste årene har skillet mellom rød- og blåruss blitt svakere, og elever velger ofte farge etter egen preferanse over tradisjon. Det er også stadig flere yrkesfagselever som velger å være rød- eller blåruss over svartruss, da utvalget av russedresser i rød og blå farge ofte er større.

Tidligere brukte farger

rediger
  • Gulruss var tidligere elever som avsluttet 3 år yrkesskole.
  • Hvitruss var elever som avsluttet 3-årig videregående idrettslinje.
  • Oransjeruss er avgangselever ved ungdomsskolene som siden 1970-tallet har kunnet feire avslutningen som oransjeruss.
  • Rosaruss er barn som går siste år i barnehagen og markerer dette med en voksenstyrt imitasjonslek. Eventuelt kan jenter ha rosa klær og gutter lyseblå.
 
Rødruss og blåruss fra Spjelkavik videregående skole iført russeluer og -dresser i Ålesund 17. mai 2005.

Bruken av grønt, og særlig av lilla, oransje og rosa, som russefarger er ikke blitt særlig utbredt.

Russedrakter, -luer og -knuter

rediger

I forbindelse med russearrangementer, særlig om våren, kler russen seg i røde, svarte eller blå «uniformer», det vil si forskjellige plagg, for eksempel kjeledresser og snekkerbukser i russefargene, ofte dekorert med merker. Russen i Trøndelag har tradisjonelt hatt særegne frakker, opprinnelig labfrakker. Disse hvite frakkene blir dekorert med store tegninger eller malerier på ryggen.

Lengre tradisjoner har imidlertid russeluer med lange dusker som på de mer høytidelige studentluene. I luedusken knyttes forskjellige typer knuter, ofte med små gjenstander. Disse knutene er tegn på gjennomføringen av forskjellige russeknuter, det vil si fantasifulle russeoppgaver, men det er ikke noe en hver russ må gjøre, da det er frivillig. Russeknutene blir ofte kritisert fordi de kan innebære ulovligheter, slik som blotting og kidnapping av medelever, og potensielt farlige handlinger som inntak av store mengder alkohol på kort tid. De første knutene oppstod på 1940-tallet. Foran på russeluene er det forøvrig en tradisjonell kokarde i norske nasjonalfarger. Det er tradisjonelt Russens Hovedstyre som lager og viderefører russeknutene, og det slippes om lag 100 knuter årlig, hvorav flertallet er videreført fra tidligere år.[1] Det er også enkelte videregående skoler rundt om i landet som har sine egne russeknuter.

Russefeiringa innledes enkelte steder med såkalt russedåp på en russekro i mai måned. Da kan skjermen på russeluene bli påmalt eierens kallenavn. Russelua er for øvrig en uhøytidelig variant av den tradisjonelle svarte lua med lang dusk som gymnaselevene bar under den avsluttende overrekkelsesseremonien der de fikk eksamenspapirene sine. Denne svarte lua ble da en synlig markør på bestått eksamen, og ikke sjelden ble de unge sendt til fotograf for å portretteres iført sin nyervervede stolthet.

 
Russebil (1981, Narvik)
 
Et bilde av Nesbrubussen «Galleriet 2015» viser hvor gjennomført enkelte busser kan se ut. Bussen vant også tittelen Årets Buss på Tryvann i 2015.

Russebiler, -vans og -busser

rediger

De første russebilene

rediger
 
Den påkostede russebussen «Psycho» med sitt enorme lydanlegg fotografert på Tryvannshøgda i Nordmarka 10 km nordvest for Oslo sentrum i 2006. Tryvannsområdet er samlingsted for et stort, årlig russearrangement med festing utendørs.

Tradisjonen med egne russebiler oppsto omkring 1950. Russ kjøpte eller overtok gamle personbiler som ble malt røde eller blå og utstyrt med hvite tulletekster og senere også reklame. I 1950-årene ble åpne biler fra før 1920 foretrukket. Russebilene var opprinnelig først og fremst paradekjøretøyer i russetoget på 17. mai, men har for mange blitt et nødvendig framkomstmiddel og en sosialt samlende hobby før og i russetiden. Bilene betales delvis med reklame.

Overgangen til russebusser og russevans

rediger

Med bedre økonomi har mindre russebiler de seneste tiårene[når?] i stor grad blitt erstattet av minibusser (vans) og store russebusser, som anskaffes, utbedres og utstyres i flere år før russetiden. Russebussene kunne før ha store påkostede lydanlegg på taket, men fordi dette krever godkjenning for taklast, noe veldig få russebusser har, er dette nå nærmest gått helt bort. En annen grunn til dette er også klagene på støyen uteanleggene lager. En erstatning for dette ble at mange russ begynte med utvendige høyttalere på siden som kommer frem ved å åpne et lokk. Idag har de fleste busser i stedet innvendige anlegg som fortsatt gir mer enn høy nok lyd. Bussene har også spesialbygget interiør eller eksteriør som følger bussens "konsept". I noen tilfeller brukes millioner av kroner på kjøretøyene. Den store pengebruken gjelder spesielt i Oslo og deler av Akershus og Buskerud, der det kommersielle presset er ekstra stort.[trenger referanse]

 
Bilde av russebussen «1001 Natt» tatt under Tryvannstreffet i 2007. Riggen er en såkalt lysrigg.

I de senere år har også leie av lysutstyr blitt populært. Nye reguleringer for lyd- og lysanlegg i 2010 førte til at 2009-russen nådde høydepunktet hva enorme anlegg angår. Omsorgen for eksteriøret til bussene er også noe som har utviklet seg med den økende pengebruken. I 2009 valgte eierne av en buss fra Bærum å kle hele utsiden av bussen i blå puter i tillegg til å ha folie og spraymaling. I tillegg er det mange russ som investerer store summer i eksteriør uten direkte kontakt med bussen. Ved flere videregående skoler arrangeres også russebusskåringer sist i april, som en markering av begynnelsen på russetiden. Navnet på russebilene eller -bussene er ofte humoristiske, som for eksempel russebussen fra Stabekk VGS som i 2002 ble kalt «Gluteus Maximus» (dvs. setemuskelen). [trenger referanse]

 
Eksempel på påkostet eksteriør. Bussen gikk under navnet «Merry Men» og ble sprayet av Asker Farvehandel i 2013.

Et annet vanlig middel til skape oppmerksomhet for russebussene er å lansere dekknavn for konseptene sine. Disse kan ha sammenheng med et senere utgitt konsept eller være av helt annen karakter. Flere busslag bruker tusenvis av kroner på promotering, gensere, sanger og annet med sine dekknavn flere måneder før russetiden starter.

Kjente artister leies ofte inn for å lage sang til busser. Kobojsarna hadde for eksempel en kjempehit med sangen Bambi. Oral Bee og Pimp Lotion er også blant kjente artister som har laget sanger til blant andre bussene «Launch», «Touchdown» og «Trophy Men».

Statens vegvesen har utarbeidet veiledningsmateriell for godkjenning av russebiler og russebusser.[2]

Telt- og vandreruss

rediger

Ikke alle som er russ i Norge har buss, van eller bil. I noen områder av landet er det ingen kultur å ha eget kjøretøy. I Trondheim er det vanlig at russen møtes i telt, eller i "russelokaler" som noen russegrupper har leid.

Russekort

rediger
 
Russekort fra 2003.

Hver enkelt russ har som oftest egne russekort. Russen designer sitt personlige russekort, og velger selv hva man skal ha på det, men det er vanlig å ha med et bilde, et sitat, og personopplysninger. Personopplysningene som er oppgitt på kortet er oftest adresse og telefonnummer. Som regel er personopplysningene som er oppgitt på kortet falske, eller erstattet fullstendig av et humoristisk innslag. Disse kortene blir byttet russen imellom, samt delt ut til familiemedlemmer og barn.

Russerevyer

rediger

Ved en del videregående skoler er det tradisjon for å sette opp russerevy.

Russeavis

rediger

En russeavis er en avisliknende trykksak som utgis lokalt til 17. mai av russen ved mange store videregående skoler. Avisene inneholder først og fremst tullereportasjer, vitser, presentasjon av avgangselevene ved skolen og annonser. Russeavisene blir solgt av russen til forbipasserende på gata. Den første russeavisa i Norge kom ut i 1919. I 1931 kom den første blårussavisa.

Russetog

rediger
 
Rødruss fra Hamar katedralskole i 17. mai-toget 2006. Her med vannpistoler og plakater med ironiske tekster.
Foto: Cato Edvardsen

I flere norske byer er det egne russetog etter barnetoget 17. mai. Russetoget er en parade av russebiler, dansende russ og utkledte russ med humoristiske paroler. Russetogene var tidligere populær underholdning, og russen kritiserte samfunnet med ironiske og treffsikre tekster med sine plakater og paroler. Idag er dette fraværende, og russetogene preges av mye bråk og "fyll" uten samfunnskritiske eller humoristiske innslag.

Russerop

rediger

Russens stammerop Chickelacke oppstod i Oslo i 1934. Det var laget etter mønster av et dansk speiderrop. Det brukes sjeldent eller nesten aldri blant russetogene på 17. mai lenger.

Chickelacke, chickelacke, show, show, show!
Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow!
Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh!
Julekake, julekake, hjembakt brød!

Blårussropet går som følger:

Via, via, bom-bom-bom, bom get a rat-trap, bigger than a cat-rap, bom get a cat-rap, bigger than a rat-trap,
Cannibal, Cannibal, Sis, bom, rah. Blåruss, Blåruss, rah-rah-rah. Business, business, business!!!

Kristenruss (KRUSS)

rediger

Som reaksjon på russens voldsomme fokus på sex og rus er det blitt dannet flere bevegelser som legger vekt på at man skal ha en russetid uten dette som det sentrale innholdet. Kristenrussen, ofte kalt «krussen», består av kristen russ og har blant annet en rusfri festival i Kragerø og eliteknuter til erstatning for de som refererer til sex og alkohol. JesusRussen, en del av Ny Generasjon, er også en alternaltiv russeorganisasjon.

rediger

Utdypende artikkel: Russemusikk

I de siste årene har det blitt mer og mer vanlig å skaffe seg russelåter på enten russevan eller russebuss. Russebussene har et «dekknavn» som slippes ut før selve «konseptet» kommer. Mange bussrusser opererer med et «teasernavn» for å markere at man skal feire russetiden sammen. Det er vanlig å slippe teasernavnet allerede 13–14 måneder før russetiden egentlig starter. Dekknavnet slippes 6–7 måneder før russetiden. Konkurransen om hvilken russelåt som blir årets låt, har også blitt stor. Derfor betaler enkelte russ tusenvis av kroner for at folk skal lage låt for dem. Noen betaler opp mot 100 000 kroner for å få sin egen russelåt.[3]

 
Bilde av loungen til «Powerline 2015 - Romeriksrussen».

De fleste russ har egne grupper, uavhengig om man er på buss eller ikke. Tendensene som før eksisterte i kun noen deler av landet, har spredd seg over hele Norge. Fokuset på effekter og sanger som representerer russegruppa har økt, og det har blitt større konkurranse mellom russegrupper og mellom leverandørene. I tillegg til russelåter er det også blitt vanligere å kjøpe logo til både dekknavnet og konseptet. Det har blitt et eget marked for russelogodesignere, og mange grafiske designere spesialiserer seg innenfor akkurat dette feltet. Mange grupper lager logo selv, men en stor andel kjøper av en profesjonell logodesigner. Logoen trykkes på russeklær, russebånd og bannere, det lages egne klistremerker med logoen på, og de med russebuss, russebil eller russevan har logoen foliert på kjøretøyet.

Kritikk av russen

rediger

Før 1970-tallet var vanligvis det villeste og frekkeste russen gjorde, å vekke lærerne grytidlig 17. mai. Siden har aktivitetene utartet, og hver vår kritiseres russen i massemediene og av enkelte rektorer for alt fra trafikkfarlige russebiler og pengesløsing, til overdreven festing med skadelig alkoholforbruk, seksuelle overgrep[4] og hærverk, samt for uro på skolene og mobbing av andre elever. De fleste russ føler at kritikken er urettferdig og påpeker at de påtalte forholdene er enkelttilfeller. Russens oppførsel forklares vanligvis som utslag av ungdommelig virketrang og behov for frihet og lek etter tretten års skolegang. Dessuten spiller gruppepress, rusmiddelmisbruk, umodenhet og manglende erfaring inn.

Russekultur som overgangsrite

rediger

Allan Sande, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø, hevder i sin doktorgradsavhandling om russefeiringa at russetida er en såkalt liminal fase av livet. Det betyr at russetida markerer et overgangsrituale og hamskifte der man kler seg ut og opponerer mot samfunnets normer for så å komme ut som voksne, ansvarlige individer. Parallelle fenomener finnes i mange kulturer. Det gjelder for eksempel karnevalet i Rio, urgamle stammeritualer i Afrika, og gamle dagers fyllefester i forbindelse med begravelser eller bryllup. Allan Sande mener også at russefeiringa kan betraktes som en slags parodi og karikatur på samfunnet. Samtidig hevder han at den gir ungdom nyttige erfaringer og trener dem i selvstendighet, planlegging, struktur og samarbeid.

«Blåruss»

rediger

Uttrykket «blåruss» brukes også i politiske debatter og retorikk som nedsettende og ironisk betegnelse på unge politikere som klandres for å legge ensidig vekt på økonomisk-rasjonelle vurderinger. Ordet brukes oftest fra venstresiden mot politikere fra høyresiden. Begrepet brukes også i stor grad om økonomiutdannede personer i ledelsesskiktet i bedrifter, som kun tar økonomiske hensyn i driften av virksomheten.

Russefeiringen 2021

rediger

I 2021 var Norge fremdeles sterkt preget av koronaviruspandemien. Lørdag 6. mars 2021 holdt Russens Hovedstyre sammen med russepresidentene i Oslo derfor en avstemning for å sette start- og sluttdato for russetiden i 2021. Resultatet ble at russetiden 2021 ble utsatt til 17. mai 2021, etter anbefaling fra statsministeren og Oslo politidistrikt. Foreløpig sluttdato ble samtidig satt til vitnemålsutdelingen og siste skoledag før sommerferien 18. juni 2021.

Russens Hovedstyre besluttet videre at dersom smittesituasjonen nærmere 17. mai skulle tillate russen å begynne tidligere, ville hovedstyret fremskynde datoen, og dersom RHS nærmere 17. mai kom til å se at russefeiringen ikke kunne begynne til satt dato, ville feiringen bli utsatt ytterligere. Grunnet den varierende smittesituasjonen fra skole til skole kom RHS også fram til at en felles russedåp for Oslo ville være utfordrende å gjennomføre. Derfor ble dåpsdato i 2021 satt av de ulike russestyrene, i samråd med rektor og skoleadministrasjonen ved hver enkelt skole.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «www.russenshovedstyre.no». www.russenshovedstyre.no. Besøkt 24. november 2020. 
  2. ^ «Russebiler og russebusser». Statens vegvesen. 12. februar 2015. Arkivert fra originalen 10. april 2015. Besøkt 17. april 2015. «Vi ønsker å samarbeide om trafikksikkerhet i russetiden ved kjøp og ombygging av russebiler og russebusser.» 
  3. ^ Braseth, Sofie (3. mars 2017). «Opp mot 100.000 for én russelåt». Dagbladet Kultur. Besøkt 14. mai 2018. 
  4. ^ «Hvor mange blir voldtatt i russetiden?». Besøkt 24. februar 2024. 

Litteratur

rediger
  • "Hva skjedde?" En bildebok som viser russefeiringa i 2010, utgitt av ROK AS.
  • Jørn Tomter (Fotograf): The Norwegian Way – fotodokumentar av Russefeiringa i årene 2003 – 2007, tekst av Erlend Loe og Karl Eirik Haug. London, Generation Yacht, 2007. ISBN 0-9545969-4-3
  • Jan Johannessen: Lenge leve russen – en seriøs humor- og kavalkadebok om russens historie. Oslo, eget forlag, 1982. ISBN 82-990854-0-3
  • Anne-Sofie Hjemdahl: Kledd i russetid – en samtidsstudie av rødrussens klær. Hovedoppgave i etnologi ved Universitetet i Oslo, 1999
  • Allan Sande: RUSsefeiring – om meningen med rusmiddelbruk sett gjennom russefeiring som et ritual. Høgskolen i Bodø, 1999. ISBN 82-7314-286-8. Avhandling (dr. polit.) ved Universitetet i Tromsø, 2000
  • Russe-kamerater svir av én mill. Artikkel på VGs nettside. Publisert 14. april 2003.
  • Hjemdahl, Anne Sofie: «Ja vi elsker...chicke lacke. 100 år med russelue, politikk og karneval!» i Byminner nr.1/2-2005, s.88-103

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Russefeiring&oldid=24478796»
  NODES
admin 1
todo 1