Sakharovprisen
menneskerettighetspris utdelt av Europaparlamentet
Sakharovprisen for tankefrihet er en internasjonal utmerkelse som deles ut av Europaparlamentet hver 10. desember. Prisen går til personer eller organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter og demokratiske rettigheter i vid forstand. Prisen er oppkalt etter den russiske dissidenten, menneskerettsforkjemperen og fredsprisvinneren Andrej Sakharov. Med prisen følger prispenger på 50 000 euro (2020).[1]
| Sakharovprisen | |||
|---|---|---|---|
| Sakharov Prize for Freedom of Thought | |||
| Utdeler | Europaparlamentet | ||
| Oppkalt etter | Andrej Sakharov | ||
| Innstiftet | 1988 | ||
| Prisbeløp | 50 000 euro (2003–) 5 000 European Currency Unit (1988–2003) | ||
| Land | Den europeiske union, Frankrike | ||
| Nettsted | www | ||
Kriterier for tildeling
redigerPrisen deles ut som anerkjennelse for en særlig innsats innenfor et av følgende områder:
- forsvar for menneskerettighetene og de grunnleggende rettigheter til frihet, særlig ytringsfriheten;
- beskyttelse av mindretallet rettigheter; overholdelse av folkeretten;
- utvikling av demokrati og gjennomføring av rettsstatlige forhold.
Med «innsats» forstås enhver intellektuell eller kunstnerisk produksjon, et engasjement eller en aktivitet innenfor disse områdene.[2]
Prisvinnere
rediger| År | Bilde | Prisvinner | Kommentar |
|---|---|---|---|
| 1988 | 
|
Nelson Mandela | leder for ANC |
| Anatolij Martsjenko | sovjetisk dissident | ||
| 1989 | 
|
Alexander Dubček | tsjekkoslovakisk politiker og sentral under Prahavåren |
| 1990 | 
|
Aung San Suu Kyi | opposisjonsleder i Burma |
| 1991 | Adem Demaçi | albansk forfatter | |
| 1992 | Las Madres de la Plaza de Mayo | argentinsk menneskerettsorganisasjon | |
| 1993 | 
|
Oslobođenje | avis i Sarajevo |
| 1994 | 
|
Taslima Nasreen | forfatter fra Bangladesh |
| 1995 | 
|
Leyla Zana | kurdisk politiker |
| 1996 | 
|
Wei Jingsheng | kinesisk regimekritiker |
| 1997 | 
|
Salima Ghezali | journalist og menneskerettsaktivist fra Algerie |
| 1998 | 
|
Ibrahim Rugova | leder for Kosovoalbanerne |
| 1999 | 
|
Xanana Gusmão | leder for uavhengighetsbevegelsen på Øst-Timor |
| 2000 | ¡Basta Ya! | spansk organisasjon som er kritisk til ETA-terrorismen | |
| 2001 | Izzat Ghazzawi | palestinsk forfatter | |
|
Nurit Peled-Elhanan | israelsk akademiker | |
| Dom Zacarias Kamwenho | erkebiskop av Lubango i Angola | ||
| 2002 | 
|
Oswaldo José Payá Sardiñas | kubansk regimekritiker |
| 2003 | 
|
Kofi Annan med kolleger i FN | FNs generalsekretær |
| 2004 | Journalistforbundet i Belarus | ||
| 2005 | Kvinner i hvitt | motstandsbevegelse på Cuba | |
|
Reportere uten grenser | pressefrihetsorganisasjon | |
|
Hauwa Ibrahim | nigeriansk menneskerettighetsadvokat | |
| 2006 | 
|
Aljaksandr Milinkjevitsj | belarusisk opposisjonsleder |
| 2007 | Salih Mahmoud Osman | sudansk menneskerettsadvokat | |
| 2008 | 
|
Hu Jia | kinesisk menneskerettsaktivist |
| 2009 | 
|
Memorial | menneskerettsorganisasjon aktiv i Russland og andre tidligere sovjetrepublikker |
| 2010 | 
|
Guillermo Fariñas | kubansk regimekritiker |
| 2011 | 
|
Asmaa Mahfouz, Egypt | Egyptisk aktivist (Den arabiske våren) |
|
Razan Zaitouneh, Syria | Syrisk opposisjonell (Den arabiske våren) | |
| Mohamed Bouazizi, Tunisia | Tunisisk aktivist (Den arabiske våren) | ||
|
Ahmed al-Senussi, Libya | Libysk politiker (Den arabiske våren) | |
|
Ali Farzat, Syria | Syrisk karikaturtegner (Den arabiske våren) | |
| 2012 | 
|
Jafar Panahi | iranske menneskerettighetsforkjempere[3][4] |
|
Nasrin Sotoudeh | ||
| 2013 | 
|
Malala Yousafzai | pakistansk aktivist[5] |
| 2014 | 
|
Denis Mukwege | kongolesisk lege[6] |
| 2015 | 
|
Raif Badawi | saudiarabisk blogger[7] |
| 2016 | 
|
Nadia Murad Basee | tilhørende jesidiminoriteten i Irak og tidligere fanger hos ISIL[8] |
|
Lamiya Aji Bashar | ||
| 2017 | Den demokratiske opposisjonen i Venezuela[9][10] | ||
| 2018 | 
|
Oleg Sentsov | ukrainsk filmregissør[11] |
| 2019 | 
|
Ilham Tohti | uighursk intellektuell og samfunnskritiker[12] |
| 2020 | Den demokratiske opposisjonen i Belarus[13] | ||
| 2021 | 
|
Aleksej Navalnyj | russisk opposisjonell[14] |
| 2022 | 
|
Det ukrainske folk[15][16] | |
| 2023 | 
|
Jina Mahsa Amini (posthum) og den iranske kvinnebevegelse.[17] | |
| 2024 | 
|
María Corina Machado og Edmundo González | venezuelanske opposisjonspolitikere[18] |
Referanser
rediger- ^ «Home | Sakharov Prize | European Parliament». sakharovprize (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2020.
- ^ «Hvordan vælges prismodtageren?». sakharovprize (på dansk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 25. desember 2018.
- ^ «Sakharov Prize for Freedom of Thought 2012», Europaparlamentet, 26. oktober 2012.
- ^ «Sakharov-prisen til iranere», Vårt Land, 26. oktober 2012.
- ^ «Malala Yousafzai wins EU's Sakharov human rights prize», BBC News, 10. oktober 2013.
- ^ «DR Congo doctor Denis Mukwege wins Sakharov prize». BBC News. 21. oktober 2014. Besøkt 22. oktober 2014.
- ^ «Saudi blogger Raif Badawi awarded Sakharov human rights prize», BBC News, 29. oktober 2015. Lest 29. oktober 2015.
- ^ «Sakharov prize: Yazidi women win EU freedom prize». BBC News. 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016.
- ^ «The European Parliament supports human rights». www.europarl.europa.eu. Besøkt 30. oktober 2017.
- ^ «Venezuela opposition wins Sakharov prize». BBC News (på engelsk). 26. oktober 2017. Besøkt 30. oktober 2017.
- ^ «In Russland inhaftiert: Sacharow-Preis geht an ukrainischen Filmemacher Oleh Senzow». Spiegel Online. 25. oktober 2018. Besøkt 26. oktober 2018.
- ^ «Ilham Tohti wins 2019 Sakharov Prize for Freedom of Thought | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (på engelsk). 24. oktober 2019. Besøkt 24. oktober 2019.
- ^ «2011 - 2020 | Laureates | Sakharov Prize | European Parliament». sakharovprize (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2020.
- ^ tagesschau.de. «Kreml-Kritiker Nawalny erhält Sacharow-Preis des EU-Parlaments». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 20. oktober 2021.
- ^ «Sakharov-prisen går til det ukrainske folk». Dagbladet. Besøkt 19. oktober 2022.
- ^ «Volk der Ukraine gewinnt Sacharow-Preis 2022 des Europäischen Parlaments | Aktuelles | Europäisches Parlament». www.europarl.europa.eu (på tysk). 19. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022.
- ^ «Jina Mahsa Amini and Iranian women protest movement win the 2023 Sakharov Prize | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (på engelsk). 19. oktober 2023. Besøkt 10. juli 2024.
- ^ «Der Sacharow-Preis 2024 geht an venezolanische Oppositionsführer». Themen | Europäisches Parlament (på tysk). 26. september 2024. Besøkt 18. desember 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Prix Sakharov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Prisvinnernes taler (engelsk)
