Salvia verbenaca er en flerårig urt i leppeblomstfamilien.

Salvia verbenaca
Viltvoksende i en veikant i Catalonia
Nomenklatur
Salvia verbenaca
L.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenleppeblomstordenen
Familieleppeblomstfamilien
UnderfamilieNepetoideae
TribusMentheae
Slektsalvieslekta
Økologi
Habitat: tørr grasbakke, veikanter
Utbredelse: Makaronesia, Nord-Afrika, Europa, Vest-Asia, Eritrea; innført mange andre steder

Den blir 5–60 cm høy med kjertelhår øverst på stengelen. Stenglene er opprette og som regel ikke forgrenete. Bladene er avlange, tannete og ofte delvis fjærflikete. De fleste bladene står i en rosett ved grunnen. Rosettbladene har lang stilk, mens stengelbladene har kort stilk eller er sittende.[1][2][3][4]

Blomstene er blå, fiolette eller lilla, 8–12 mm lange og sitter 6–10 sammen i kranser. Blomstene kan være tvekjønnede eller rent hunnlige. Kleistogame blomster, som aldri åpner seg, er vanlige. I middelhavsområdet blomstrer planten nesten hele året, men mest i januar–mai. Lenger nord blomstrer den i mai–august.[2][3]

Typiske voksesteder er tørr grasbakke og veikanter på veldrenert, kalkrik eller sandig jord. I middelhavsområdet kan den også finnes i åpen furuskog eller i garrigue nært kysten.[2][3]

Planten er naturlig utbredt i Vest- og Sør-Europa nordover til Irland og Storbritannia, Madeira, Kanariøyene, Nord-Afrika, Eritrea, Levanten, Anatolia og Kaukasia. Den finnes forvillet i USA, Mexico, Sør-Amerika, sørlige Afrika, Kina, Australia og New Zealand.[5][6]

Salvia verbenaca dyrkes for de tørkede bladene og den eteriske oljen som brukes til medisinske formål. Den er tradisjonelt brukt til sårbehandling og mot fordøyelsesproblemer og betennelser.[7][1]

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Salvia verbenaca» (PDF). Flora iberica (på spansk). 12. Madrid: RJB/CSIC. s. 322–323. 
  2. ^ a b c C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 346–347. ISBN 82-512-0355-4. 
  3. ^ a b c M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 402. ISBN 0-7136-7015-0. 
  4. ^ O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 157. ISBN 82-562-0490-7. 
  5. ^ «Salvia verbenaca». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 26. oktober 2023. 
  6. ^ World Checklist of Selected Plant Families (2010). «Salvia verbenaca». Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 26. oktober 2023. 
  7. ^ M.M. Javaid m.fl. (2018). «Effect of environmental factors on the germination and emergence of Salvia verbenaca L. cultivars (verbenaca and vernalis): an invasive species in semi-arid and arid rangeland regions». PLoS ONE. 13 (3): e0194319. ISSN 1932-6203. PMC 5863982 . PMID 29566039. doi:10.1371/journal.pone.0194319. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
  NODES
Idea 1
idea 1
INTERN 1