Sankt Annæ Plads (København)
Sankt Annæ Plads er en langstrakt plass i København, med navn etter et kapell som lå nord for plassen i middelalderen og var viet til jomfru Marias mor Sankt Anna. På 1500-tallet lå det også et sykehus her som var oppkalt etter Sankt Anna.[1] Kapellet ble rundt 1640 avløst av den 12-kantede rundkirken Sankt Anna som ble tatt ned etter svenskekrigene på 1650-tallet for å brukes til forsterkning av Københavns forsvarsverker.[2]
| Sankt Annæ Plads | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Danmark | ||
| Kommune | Københavns kommune | ||
|
| |||
 Sankt Annæ Plads 55°40′54″N 12°35′26″Ø | |||
Plassen danner en overgang mellom området ved Nyhavn og Frederiksstaden. Ved plassens utløp i Bredgade står en rytterstatue i bronse av kong Christian X, utført av Einar Utzon-Frank og reist i 1954. Plassen går mot øst til Kvæsthusbroen ved Skuespilhuset.
Den regulære plassen ble anlagt på 1700-tallet da Frederiksstaden var under anleggelse. Før dette var det bare en smal gate, Sankt Annæ Gade, og langs denne løp en kanal som ble kalt Sankt Annæ Grav.
På 1800-tallet var Garnisonspladsen en alminnelig betegnelse for Sankt Annæ Plads fordi Garnisonskirken ligger her.
Ved Sankt Annæ plass er det i tillegg til Utzon-Franks rytterstatue flere skulpturer, blant annet Rasmus Andersens skulptur av Carl Frederik Tietgen, Otto Evens' figurgruppe «En napolitansk fisker lærer sin sønn å spille på fløyte» og August Saabyes portrettskulptur av J.P.E. Hartmann.
I 1859 skrev Georg Brandes diktet «En Vinteraften paa Sankt Annæ Plads».[3] Han var da 17 år og bodde hos sine foreldre i Kronprinsensgade, men senere kom han til å bo på plassen han hadde diktet om, i nr 24. Herman Bang bodde en tid på hjørnet av Lille Strandstræde og Sankt Annæ plass.[4]
Markante bygninger rundt plassen
rediger- Nr. 1-3: Fibigers gård, 1847-50 av G.F. Hetsch og P.C. Hagemann, fredet.
- Nr. 2/Bredgade 24: 1855 av N.S. Nebelong. Fredet i 1987.
- Nr. 4: Garnisonskirken (1703-06 av Wilhelm Friedrich von Platen).
- Nr. 5: Rawerts gård, 1795-96 av og for Jørgen Henrik Rawert, bygget om i 1926, fredet.
- Nr. 7-9: Speilvendte dobbelthus, 1750 av Nicolai Eigtved, begge bygget om, begge fredet i 1932.
- Nr. 10: 1785 av Andreas Hallander. Fredet i 1964.
- Nr. 11: Rawerts gård, 1801 av Jørgen Henrik Rawert). Nesten identisk med nr. 5.[5]
- Nr. 13: Prins Wilhelms palé, 1749-51, forhøyet i 1922-22, fredet.[6] I 1853 brøt det ut kolera i København, og det måtte åpnes midlertidige sykehus for å ta imot alle pasientene. Ettersom prins Wilhelm hadde flyttet, ble paléet innrettet til kolera-lasarett.[7] Her bodde også nobelprisvinneren Niels Finsen som hylles med et relieff og et dikt av Halfdan Rasmussen på veggen under:
- Nr. 15: Jeginds gård, nå Sveriges ambassade, 1752 av Nicolai Eigtved, forhøyet i 1853-55.
- Nr. 15A-B: 1853-55 for grosserer Ph. Randrup. Også del av den svenske ambassaden.
- Nr. 16: Sant [sic] Annæ Hus, 1898 av Thorvald Jørgensen.
- Nr. 17: Lensgrevene av Knuth til Knuthenborgs vinterresidens (1868 i nygotikk, tilskrives både C.V. Nielsen og Johan Schrøder).
- Nr. 19: Tidligere Niels Brocks Handelsskole, 1890-91 av Albert Jensen).
- Nr. 20-20A: 1857 av H.C. Tybjerg.
- Nr. 21: Hotel Codan, 1948-50 av Ole Falkentorp, Harald Petersen og Ole Buhl.
- Nr. 22/Toldbodgade 23: 1854 av H.C. Tybjerg.
- Nr. 24: Hit flyttet Georg Brandes i februar 1883 da han kom fra Berlin[9] med sin familie.[10]
- Nr. 28: DFDS' tidligere hovedsete, nå JL-Fondet, Kvæsthusgade 9-11, København (1871-72 av Georg E.W. Møller, bygget om av Albert Jensen 1891-94).
- Nr. 36/Kvæsthusgade 10: Skuespilhuset, 2004-08 av Lundgaard & Tranberg.
Referanser
rediger- ^ «Sankt Annæ plass», hovedstadshistorie.dk
- ^ «Sankt Anna Rotunda», hovedstadshistorie.dk
- ^ «En Vinteraften paa Sankt Annæ Plads», Ungdomsvers (s. 14-15)
- ^ Torben Brostrøm: «Lokallyrikk», Information 6. mars 2015
- ^ Kulturstyrelsen, Fredede og bevaringsværdige bygninger, Slots- og: «Sankt Annæ Plads 11, København» i Trap Danmark på lex.dk. Hentet 18. mars 2024 fra [1]
- ^ «Prins Wilhelms palé», Indenfor Voldene, hentet fra Wayback Machine
- ^ Kolera-lasarett fra 1853
- ^ Torben Brostrøm: «Lokallyrikk», Information 6. mars 2015
- ^ Februar 1883, tidsaand.no
- ^ «Astrid Brandes’ død af difteri, 19. november 1890», danmarkshistorien.dk