Sentralt venekateter
Et sentralt venekateter (SVK) er et kateter plassert i en stor vene i halsen, brystet eller lysken. SVK settes inn av en lege når pasienten trenger mer intensiv kardiovaskulær overvåkning, for bedre oversikt over væskestatusen, og for å kunne bedre bruke intravenøse legemidler eller væsker. De mest vanlig brukte venene å legge inn SVK er vena jugularis interna, vena subclavia og vena femoralis, mens et perifert venekateter som regel settes i hendene eller armene. Ved innlegging av SVK brukes som regel Seldingerteknikken.
Beskrivelse
redigerAvhengig av bruksområde har kateteret mellom ett og fem lumen. Det holdes normalt på plass av en sutur eller agraff og en okklusiv bandasje. Jevnlig gjennomskylling med fysiologisk saltvann og/eller heparinoppløsning holder kateteret åpent og forebygger infeksjon.
Indikasjoner og bruksområder
redigerIndikasjoner for å bruke SVK omfatter:
- Overvåkning av sentralt venetrykk hos akutt syke pasienter for å kvantifisere væskebalanse
- Parenteral ernæring
- Legemidler som kan forårsake flebitt i perifere vener, som:
- Kalsiumklorid
- Kjemoterapi
- Kaliumklorid
- Amiodaron
- Enkelte antibiotika i store doser
- Behov for intravenøs terapi når perifer venetilgang er umulig
- Blodoverføring
- Legemidler
- Rehydrering
Sentrale venekatetere ligger ofte inne over en lengre tidsperiode, spesielt dersom indikasjonen er langvarig, for eksempel total parenteral ernæring. Ved slike indikasjoner brukes ofte Hickmankateter, perifert innsatt sentralt venekateter eller veneport i stedet for CVK fordi de har lavere infeksjonsrisiko. Aseptisk teknikk er svært viktig når man håndterer sentrale venekatetere, siden de kan fungere som en inngangsport for patogene organismer, og kateteret i seg selv kan bli infisert med organismer som staphylococcus aureus eller coagulase-negative stafylokokker.
Komplikasjoner
redigerPotensielle komplikasjoner omfatter:
- Pneumothorax
- Infeksjon
- Luftemboli
- Blødning
- Arytmi