Shingon-shū

Shingon-shū (japansk: シンゴンシュウ, Mantra-skolen) er en japansk buddhistisk tradisjon som tilhører vajrayana-retningen. Tradisjonen ble grunnlagt i året 807 av Kūkai (774-835) – også kalt Kōbō Daishi (stormester i spredning av læren). I Japan er Shingon, sammen med Tendai-tradisjonen kjent som Mikkyo, den «hemmelige læren» eller «hemmelig buddhisme». Beskrivelsen esoterisk buddhisme er ofte brukt om disse tradisjonene. Shingon-shu-tradisjonen har opphav i den kinesiske Mizong-skolen (den esoteriske skolen) og er en av de mest betydningsfulle tradisjonene i japansk buddhisme.

Historie

Munken Kukai reiste til Kina omtrent i år 804 på oppdrag fra den japanske keiseren, studerte buddhisme i to år fra 804 til 806. Før han reiste hjem utviklet han en egen syntese av esoterisk lære og praksis med Buddha Vairocana som sentral identifikasjon. Han ble abbed for et kloster i Kyoto og hadde dermed muligheten til å spre sin lære. I 819 grunnla han et eget kloster i en fjellside sørvest for Kyoto. I dag har Shingon-shu 12 millioner tilhengere og er den største buddhistiske tradisjonen i Japan.

Spesielle kjennetegn

Den kosmiske buddhaen (Adibuddha) Vairocana har sentral betydning.
Et svært komplekst læresystem.
Bruken av mantraer og meditasjon, spesielt A-Jikan, meditasjon over A som det viktigste mantraet.
De viktigste skriftene er Dainichi-kyo (Mahavairocana sutra), og Kongocho-gyo (Vajrashekhara sutra) som sammenfatter det første trinnet i den systematiske læren og praksisen i Shingon-shu. To Mandalaer, diamantrikets Mandala (Vajradhatu) og livmorrikets mandala (Garbhakosadhatu) er svært betydningsfulle.

Lære

munken Kukai

Kukai skrev 50 verk om Shingon-læren, og i disse verkene forklarer han tradisjonens spesielle systematikk. Det mest betydningsfulle verket er Sokushin-jobutsugi, "Læren om å bli buddha i egen kropp under jordisk tilværelse". Etter overleveringen skal Buddha Vairocana selv ha diktert disse sutraene. Den historiske buddha Shakyamuni blir i Shingon-shu sett som en manifestasjon av Vairocana. I foreningen av den kosmiske Buddha Vairocana med Dharmakayaen (den ultimate virkeligheten), utviklet Kukai en erketype som inneholder den ikke-duale foreningen av hele tilværelsen. Tanken er at Buddha Vairocana bor i alle jordiske fenomener. Målet i Shingon-shu er å forene seg selv med Buddha Vairocana under meditasjon for å erfare direkte innsikt i den ultimate virkeligheten (dharmakaya). Nødvendige forutsetninger for det er innvielse i den hemmelige læren av Shingon-shu, som blant annet omfatter hemmelige Tantra-ritualer og bruk av mantraer.

Litteratur

Kukai, Kakuban and Rolf W. Giebel, Shingon Texts (BDK English Tripitaka), Numata Center for Buddhist Translation & Research 2006
Ryuichi Abe, "The Weaving of Mantra: Kukai and the Construction of Esoteric Buddhist Discourse" Columbia University Press 1999
Snodgrass Adrian, "The Matrix and Diamond World Mandalas in Shingon Buddhism", Aditya Prakashan, India 1997
Taiko Yamasaki, "Shingon. Der Esoterische Buddhismus in Japan", Zürich und München (Theseus) 1990, ISBN 3-85936-032-9

Eksterne lenker

Shingon Buddhist International Institute: HeavenEarth Net – engelsk og japansk