Sigar

Sigarer brukes til røyking, og mest for nytelse av tobakk. Sigarer har form som sylinderformede rør og er vanligvis større enn sigaretter og gjerne utformet på en mer kunstnerisk måte. Sigarer regnes gjerne for å være til finere bruk enn sigaretter. Ordet sigar kommer fra mayiske språk.

Mest kjent og ettertraktet er håndrullede Havannasigarer fra Cuba. Alejandro Robaina eier plantasjen som leverer tobakk til de mest eksklusive sigarene. Rulles av enten tobakkspapir eller tobakkspapp av vått og tykt tobakkspapir.

Historie

Røykendeindianere fra Cuba

Tobakk ble opprinnelig innført til Europa på 1500-tallet fra de nyoppdagede områdene i Sentral-Amerika.

Vi kjenner lite til tidlig amerikansk tobakksbruk, men likevel gir det begrensede dokumentariske og arkeologiske materialet oss et ganske konkret bilde av tobakkens rolle før Columbus’ tid. Tobakken ble ikke bare brukt som nytelsesmiddel, men hadde en langt viktigere rolle i rituell og medisinsk sammenheng. Dyrking og bruk av tobakk var fundamentale elementer i den sosiale og økonomiske orden i store deler av Amerika før Colombus' tid.

Da Columbus seilte inn i Karibia i 1492 ble den beste tobakken produsert av en folkegruppe som ble kalt taino. Den første europeeren som prøvde en kubansk sigar, var løytnant Rodrigo de Jeres, som Columbus sendte for å utforske innlandet sammen med en katolsk prest som skulle oversette til kinesisk. Rodrigo var en eventyrer og prøvde alt indianerne bød ham. Han oppdaget at han likte sigarer og tok med prøver av både indianere og tobakk hjem til Spania. Han likte å vandre i gatene mens han blåste i veg. Dessverre for Rodrigo erklærte den spanske inkvisisjonen at enhver som kunne blåse røyk ut av nesen måtte være i ledtog med Djevelen, og han havnet i fangehullet og satt inne i mer enn ett år.

Under tidlig spansk styre var tobakken populær blant sorte og indianske slaver, men få spanske adelige tok opp skikken da de så på det som en "negervane". Andre steder i verden var ikke folk så fordomsfulle og rundt år 1600 hadde kubansk tobakk blitt en høyt skattet vare over hele verden, noe som forårsaket skatter og reguleringer fra den spanske kronen. Blant annet kom det en spansk lov som bare tillot hvite å dyrke denne planten.

Store og små tobakksbutikker dukket opp i byer i Europa og som kjennemerke hadde de et malt skilt eller en statue av en indianer som tilbød tobakk. På midten av 1800-tallet var indianeren et vanlig syn over hele Europa og over alt i Amerika hvor røykere fantes. Etter den amerikanske borgerkrigen begynte man å pakke sigarer i forbrukerpakninger, og indianeren dukket opp på hundrevis av forskjellige sigarkasser mellom 1875 og 1925.

Produksjon

Råvaren

Tobakksblader

Fra såing av frø til planten er ferdig til å høstes tar det omtrent tre måneder. Etter høstingen sorteres bladene etter blant annet størrelse og tykkelse, og henges til tørking i rundt to måneder. Bladene forandrer nå farge fra grønn til forskjellige toner av brunfarge. Tobakken må nå gjennom en rekke fermenteringsprosesser (gjæringsprosesser) før den er en sigar.

Tobakksbladene lagres og «utvikles» gjennom en kombinasjon av varme og skygge for å redusere sukker- og vanninnholdet, uten at bladene råtner. Den fuktige tobakken legges i baller eller bunker, i tiden tobakken «modnes» kan temperaturen i bunkene/ballene komme opp i 60 grader. Arbeiderne sørger for en jevn modning og utvikling ved at de river ned og bygger opp den lagrede tobakken. I dette første stadiet avgir tobakken ammoniakk og det totale nikotininnholdet reduseres.

Deretter pakkes den fermenterte tobakken i baller, for at den skal modnes. Modningstid er fra 18 måneder og opp til 10 år. Så kommer en ny sorteringsprosess, som bestemmer hva det enkelte blad er mest egnet til: Innlegg, omblad eller dekkblad. Før tobakken kommer til sigarmakerne, fuktes den igjen for å bli myk og lett å arbeide med.

Sigarens forskjellige deler

Innlegget er de bladene som rulles sammen og utgjør sigarens «innmat».
Ombladets oppgave er å holde innlegget på plass, slik at sigaren kan gis den ønskede form.
Dekkbladets skal gi sigaren et velpleiet og homogent ytre utsende.

Håndrulling

Sigarmakeren presser forsiktig sammen sigarbladene med hendene før de legges på et omblad, som er et flatt elastisk tobakksblad. Tobakken rulles til en «sigar» og kappes i riktig lengde før den presses i en treform. Treformen åpnes gjentatte ganger for å rotere sigaren, slik at den blir helt rund. Sigarmakerne tar ut buntene og ruller de inn i et dekkblad, delt i to. Dekkbladet blir limt sammen med hodet på sigaren med litt vegetabilsk lim.

Kontrollører inspiserer deretter hver eneste sigar for hånd, defekte sigarer blir sortert ut. Deretter blir sigarene veid og pakket i bunter på 50. Når sigarene er laget av erfarne sigarmakere, vil det være minimal forskjell på buntene med 50 sigarer, ikke mer enn et til to gram er målet. Bunter som ikke godkjennes blir returnert for å rulles på ny

Lagring

Neste steg er lagring. De fleste fabrikkene lagrer i minst 20 dager, de beste lagrer i over 150 dager. Lagringen gjør at de forskjellige tobakkstypene kan forenes slik at sigaren blir mer helhetlig. Etter lagring blir sigarene sortert etter størrelse og farge, pakket i kasser og gjort klar for utsendelse.

Norsk sigarproduksjon

Den siste norske sigarprodusenten var British American Tobacco Norway AS i Oslo som ble flyttet til Danmark i 2007. Selskapet laget en håndrullet sigar, 'Årgangssigaren', som ble lansert i begynnelsen av november hvert år. I tillegg produserte de Sorte Mand, maskinrullede sigarer i flere utgaver.

Ved folketellingene i 1865 og 1875 var det vel 50 personer i Norge som ble registrert med yrker relatert til produksjon av cigarer. I 1900-tellingen var tilsvarende opp mot 300 personer. Omkring 2/3 av disse var lokalisert i Oslo, mens både Hordaland og Vest-Agder hadde over 20 personer engasjert innen cigarproduksjon.

Virksomheten hadde et stort innslag av kvinner: Cigarmagerske, cigarkasseklistrerske, cigarlæggerske, cigarrullerske, cigarsortererske og cigarviklerske er blant yrkestitlene som er relatert til norsk cigarproduksjon på denne tiden. 12 personer er registrert med cigarfabrikant som yrke i 1900.

Julesigarene

Sigarer har vært forbundet med festligheter, glede og det gode liv. Derfor har ikke noe tobakksprodukt vært mer assosiert med jul enn sigaren. Sigarer var populære gaver fordi de kunne gis på tvers av grenser som gjaldt kjønn, alder og sosiale klasser. Sigaren er det første lett tilgjengelige kommersielle produktet som fikk spesiell emballasje for høytiden. De første julesigarene ble solgt fra 1860-årene, og i 1880-årene var utvalget på hundrevis av merker, prisklasser og utforminger. I dag er de verdifulle samlerobjekter.

Behandling

Sigar og kutter

Noen klemmer, ruller og lytter på sigaren for å avgjøre kvalitet og tilstand. Er den altfor myk så har den for høy fuktighet. Knitrer den for høyt, er den for tørr.

Kuttemetoder

Sigar kan kuttes på flere måter – det er en smakssak, mer enn noe annet. Noen av de vanligste metodene og redskapene er:

Giljotin
Saks
V-kutter
Round-cutter

Oppbevaring

En sigar oppbevares best i en humidor, siden sigarer til en viss grad bør behandles som ferskvarer. Den ideelle luftfuktigheten for en sigar er på 72 %, men en fuktighet på mellom 60-70 % er også helt akseptabelt.

Sigarstørrelser

Sigarformer

Når det snakkes om størrelse er dette ikke bare lengde og tykkelse, men også form. Cubanerne opererer med 42 håndlagede størrelser.

Utvalgte dimensjoner:

Betegnelse	Omkrets	Dimensjoner
GRAN CORONA	47	235mm x 18,65mm
DOUBLE CORONA (Prominente)	49	194mm x 19,45mm
CHURCHILL (Julieta 2)	47	178mm x 18,65mm
DALIA	43	170mm x 17,07mm
PIRAMIDE	52	156mm x 20,64mm
CAMPANA	52	140mm x 20,64mm
ROBUSTO	50	124mm x 19,84mm
LONSDALE (Cervante)	42	165mm x 16,67mm
CORONA GORDA	46	143mm x 18,26mm
CORONA GRANDE	42	155mm x 16,67mm
CORONA	42	142mm x 16,67mm
PETIT CORONA (Mareva)	42	129mm x 16,67mm
MINUTO	42	110mm x 16,67mm
LAGUITO NO. 1	38	192mm x 15,08mm
LAGUITO NO. 2	38	152mm x 15,08mm
LAGUITO NO. 3	26	115mm x 10,32mm
DEMI TASSE (Entreacto)	32	100mm x 12,70mm
PANETELA LARGA	28	175mm x 11,11mm

Cubanske bokskoder

Sigarkasse

Habanos S.A. har de siste to årene skiftet bokskoder tre ganger

Nåværende koder:

Måned (norsk)	Måned (spansk)	Kode
Januar	Enero	ENE
Februar	Febrero	FEB
Mars	Marzo	MAR
April	Abril	ABR
Mai	Mayo	MAY
Juni	Junio	JUN
Juli	Julio	JUL
August	Agosto	AGO
September	Setiembre	SET
Oktober	Octubre	OCT
November	Noviembre	NOV
Desember	Diciembre	DIC

Årstall:	Kode
2000	00
2001	01
2002	02
2003	03
2004	04

Kodene for perioden mai 1999 – desember 1999:

Mai 1999 – EP00
Juni 1999 - ES00
Juli 1999 - EU00
August 1999 - EA00
September 1999 – EO00
Oktober 1999 - LE00
November 1999 - LL00
Desember 1999 - LR00

Utvalgte cubanske sigarmerker

Se også

Kjente sigarrøykere

Mark Twain med sin sigar

Winston Churchill

'Romeo y Julieta Churchill Nr. 1 De Luxe' fikk navn etter Winston Churchill. 'Churchill' er i dag også betegnelsen på en spesiell størrelse som flere produsenter bruker.

Fidel Castro

Han var selv en storrøyker av sigarer, men sluttet å røyke i 1985. Han lot seg også stadig avbilde med en utent sigar i hånden selv etter at han sluttet.

Mark Twain

« Jeg har gjort det til en regel, aldri å røyke mer enn én god sigar om gangen. »

John F. Kennedy

I 1961, noen uker etter CIAs mislykkede invasjon i Grisebukta på Cuba, skal John F. Kennedy ha tatt en telefon til pressetalsmannen i Det hvite hus og bedt ham skaffe sigarer.

Den gang røykte Kennedy et cubansk merke. Han foretrakk ganske små sigarer. Så går det et par dager og Salinger kan rapportere at – Nå har jeg sigarene dine, jeg kjøpte 1200. Fint! sa Kennedy, åpnet skrivebordsskuffen og tar opp et dokument som er handelsembargoen mot Cuba og signerer.

Sigmund Freud

Røykte opptil en boks sigarer om dagen, til han døde. Fikk også munnkreft, som førte til flere operasjoner og varig smerte.

Eksterne lenker

(en) Cigars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Cigar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Røykevaner for 2008