Sikkerhetsregler for skytevåpen

Sikkerhetregler for skytevåpen er regler og normer for å hindre vådeskudd og eventuelle konsekvenser dersom det skulle skje, for eksempel ved at våpenet alltid peker i en sikker retning. Vådeskudd kan blant annet skje grunnet ukyndig eller uvettig bruk, eller grunnet mekaniske feil med skytevåpen eller ammunisjon. Dersom man følger gode sikkerhetsrutiner i omgang med skytevåpen er risikoen for ulykker svært liten, og når ulykker skjer er så godt som i alle tilfeller flere sikkerhetsregler brutt.

Sikker våpenbehandling krever oppmerksomhet og gode vaner.

Regler og tankegang

Eksempel på sikker våpenbehandling av en svensk soldat med et Ak 4 gevær: Våpenet peker i en trygg retning og fingeren holdes tydelig av avtrekket.

Våpenopplæring har som mål å skape en bevissthet og gode vaner rundt våpenbruk ved at man lærer å følge enkle og bestemte regler. Tanken er at ethvert skytevåpen alltid skal behandles som om det er farlig, og man dermed lærer å behandle våpenet med respekt. Det stilles strenge regler for oppbevaring og bruk av skytevåpen, og lek med skytevåpen frarådes sterkt ettersom det er en vanlig årsak til ulykker.

En av de mest kjente og brukte oppsummeringene av regler for sikker våpenbehandling er Jeff Cooper sine fire regler:

1. All guns are always loaded.
2. Never let the muzzle cover anything you are not willing to destroy.
3. Keep your finger off the trigger until your sights are on the _target.
4. Be sure of your _target and what is beyond it.

Oversatt til norsk

1. . Alle våpen er alltid ladd.
2. . Sikt aldri på noe du ikke er villig til å ødelegge.
3. . Hold fingeren unna avtrekkeren til siktene er på målet.
4. . Vær sikker på målet og det som er bak.

Alle våpen er alltid ladd

Dette er den grunnleggende tanken med all våpenbehandling, og har som hensikt er å skape trygge vaner samt motvirke argument som «Jeg vet at våpenet mitt er tomt, så sikker våpenbehandling er ikke nødvendig». Utsagnet om at «Alle våpen er alltid ladd» blir derfor brukt selv om man faktisk akkurat har sjekket våpenet og er helt sikker på at det er tomt.

Mange ulykker skjer fordi skytteren feilaktig antok at våpenet var tomt, sikret eller gjort trygt på en annen måte, når det faktisk var ladd. Slike misforståelser kan skje av flere grunner, blant annet:

• Feilaktig håndtering av våpenet: Skytteren kan kan utføre trinnene med lading, skyting og tømming av våpenet i feil rekkefølge eller utelate noen av trinnene.
• Misforståelse om våpenets status: For eksempel kan skytteren tro at sikringen er på uten at den faktisk er det. Et skudd kan være i kammeret eller magasinet, mens skytteren tror det er tomt. En skytter kan overta et våpen og anta at det er i en viss tilstand uten å sjekke om det stemmer, for eksempel kan et våpen bytte hender mellom flere skyttere uten at våpenet blir sjekket av hver person og man «stoler» på vurderingen til de andre personene. Den første personen som sjekket våpenet kan ha feilbedømt våpenet til å være tomt, og de neste personene kan derfor ikke anta at våpenet er tomt.
• Mekaniske feil: Slitasje, feilmontering eller andre tekniske feil kan føre til at et våpen ikke lenger fungerer som det skal, og i verste fall at våpenet avfyrer seg selv. Ulike sikringsmekanismer kan ha blitt slitt ned til et punkt hvor de ikke lenger fungerer, eller avtrekksdeler kan være så slitt eller ødelagte at avtrekket blir følsomt for utløsing bare av noen få gram.

Dersom man tar utgangspunkt i at våpenet er ladd vil man sannsynligvis behandle det slik at konsekvensene ved et eventuelt vådeskudd minimeres.

Sikt aldri på noe du ikke er villig til å ødelegge.

Denne regelen er ment for å minimere eventuelle skader dersom et vådeskudd skulle skje. Den første regelen sier at alle våpen skal behandles som de er klare til å skytes, men denne regelen går videre og sier at «Siden våpenet kan avfyres må man anta at det kan skje når som helst, og at man derfor må sørge for at ingen skade oppstår når det skjer».

Som en konsekvens av denne regelen er enhver form for lek og peking med skytevåpen forbudt, og slik lek kan potensielt sette liv i fare. For å motvirke slik atferd uttales regelen noen ganger i variasjonen «Pek aldri med et skytevåpen på noe du ikke er villig til å ødelegge».

To pekeretninger som vanligvis blir sett på som «trygge» er at munningen peker opp mot himmelen eller ned i bakken. Begge har sine fordeler og ulemper, og i noen situasjoner kan den ene være mer egnet enn den andre. Avhengig av underlaget kan er skudd som går av i bakken rikosjere slik at kulefragmenter treffer personer i nærheten. Går skuddet av oppover unngår man rikosjett, men kulen kan forårsake skade når det kommer ned igjen. En kule avfyrt nøyaktig rett opp vil bare oppnå terminalfart, men en kule som avfyres i vinkel (det vil si ikke nøyaktig vertikalt) vil beholde kulerotasjonen på vei ned igjen og kan oppnå mer dødelige hastigheter.

Hold fingeren unna avtrekkeren til siktene er på målet

Eksempel på sikker våpenbehandling: Fingeren er tydelig utenfor avtrekket og avtrekkebøylen.

Denne regelen er ment å forhindre uønsket avfyring, siden skytevåpen normalt kun kan avfyres ved å trykke inn avtrekkeren. Fingeren kan utilsiktet komme i nærheten av avtrekket av flere grunner, og derfor læres skyttere opp til å nesten underbevisst tydelig holde fingeren utenfor avtrekkerbøylen bortsett fra når man er klar til å skyte. Tilfeller hvor slike vaner kan komme til nytte er for eksempel dersom oppmerksomheten blir distrahert, at man av fysioloiske grunner mangler generell kontroll på kroppsbevegelser eller at man snubler og faller.

For å følge denne regelen og innarbeide gode vaner bør avtrekksfingeren legges tydelig utenfor avtrekkerbøylen når man ikke skyter, gjerne i området ovenfor avtrekket på rammen eller kolben til våpenet. Rutinen hjelper også skytteren til å bli bevisst på hvor munningen til våpenet til enhver tid peker.

Denne regelen syndes det ofte mot på film og TV, selv om rollen som spilles skal forestille en person med trening i sikker våpenbruk.

Vær sikker på målet og det som er bak

Denne regelen er ment å hindre utilsiktede skader når man først har bestemt seg for å skyte. Skader kan for eksempel oppstå dersom man feilidentifiserer et mål, hvis kulen går forbi målet eller hvis kulen treffer noe og rikosjerer i en annen retning. Derfor bør man være helt sikker på det man skyter på og at det er oversiktlig terreng bak målet som vil stoppe kulen.

Se også

• Sikkerhetsområde
• Skytesport
• Liste over skytterorganisasjoner

Eksterne lenker

• Våpen og sikkerhet - DFS.web

Autoritetsdata