Wikipedia

Løvgresshopper og sirisser

underorden av insekter
(Omdirigert fra «Sirisser»)

Løvgresshopper og sirisser (Ensifera) er en delgruppe av de «gresshoppelignende insektene» i gruppen Orthopteroida. Den andre delgruppen er gresshopper (Califera), disse to danner ordenen rettvingene (Orthoptera). Rettvingenes nærmeste slektninger, spøkelsesinsektene (Phasmatodea), er en egen orden. Flesteparten av de 15 000 kjente artene hører hjemme i tropene, men noen arter er ganske hardføre. Elleve arter er funnet i Norge; nordligste funn på friland er fra Nord-Fron i Gudbrandsdalen.

Løvgresshopper og sirisser
Grønn løvgresshoppe, Tettigonia viridissima (Linnaeus, 1758)
Nomenklatur
Ensifera,
Orthoptera
Chopard, 1920
Populærnavn
løvgresshopper og sirisser, vortebitere og sirisser
Hører til
vingede insekter,
insekter,
leddyr
Økologi
Antall arter: 11 arter i Norge
ca. 15 000 i verden
Habitat: mest på tørre åpne områder.
Utbredelse: på land,
Inndelt i

Utseende

rediger

Løvgresshopper og sirisser (Ensifera) skiller seg fra andre gresshopper særlig på antennene som er lengre enn kroppen. Et unntak er jordsirissene, men de har til gjengjeld noen kraftige gravebein som gjør at de knapt kan forveksles med noen andre. Bakbeina er lange og kraftige hoppebein hos de fleste artene.

I Norge er det representert fire familier, mens det finnes mange flere særlig i varme strøk, gjerne der det er noe tørt og sandgrunn.

Løvgresshopper (Tettigoniidae) finner vi ofte klatrende i trær, som navnet forteller – selv om flere av våre vanligste arter hører hjemme i busker, kratt og på engmark, ofte på eller nær dyrket mark. Alle har vinger, selv om de kan være noe reduserte hos enkelte arter. Hunnen har et langt bakoverrettet lanse- eller sabelformet egglegningsrør. Hos løvgresshopper sitter hørselsorganene (Tympanalorganene) på framføttene (leggen). Ser man nøye etter, er dette en litt rund eller spalteformet åpning. I verden er det kjent over 6 000 arter, men bare åtte arter er funnet i Norge.

 
Løvgresshoppe. Prikkene hos sabelgresshoppe (Leptophyes punctatissima) er mest fremtredende når de er unge. Arten finnes rundt Oslofjorden og langs sørlnadskysten.
Foto: Magne Flåten

Sirisser (Grylloidea) kjennes på noen tydelige haletråder (cerci), vingene er spesielle og de ser ut til å ligge horisontalt med ryggsiden. Selv om bakbeina er godt utviklede hos sirissene, løper de heller enn å gjøre lange hopp. Hos sirisser som lever underjordisk er vingene tilbakedannet. Noen arter av sirisser er regnet for skadedyr, deriblant den eneste arten som er funnet i Norge, hus-sirissen. I verden er det kjent over 4 000 arter.

Jordsirisser (Gryllotalpidae) lever i jorden og har kraftige gravebein og kan minne om små muldvarper, frambeina er tilpasset graving, og forkroppen er noe større enn hos de andre gresshoppene. De løper ganske hurtig, men hopper ikke som gresshoppene. I verden er det kjent omtrent 60 arter, hvorav bare én i Norge; den er innført. Naturlig utbredelse går nord til Danmark og Sør-Sverige.

Hulegresshopper (Rhaphidophoridae). Mange av artene lever i hulrom i jorden, herav navnet. De er vingeløse og har påfallende lange antenner og bein. I verden er det kjent omtrent 500 arter, i Norge er det bare én art, som kun lever innendørs i Norge. På New Zealand finnes hule-wetaer.

Wetaer (Anostostomatidae). Foruten hule-wetaer som tilhører gruppen hulegresshopper, finnes kjempe-wetaer, støttann-wetaer, tre-wetaer og jord-wetaer. Disse er noen av de største insektene på jorden, enkelte arter blir 20 centimeter lange, inklusiv de lange beina. De er bare kjent fra New Zealand. 22 arter er kjent.

Levevis

rediger

Løvgresshopper og sirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

De fleste artene er uspesialiserte i matveien (polyfage). Mange arter lever dels av plantekost, dels av insekter og andre smådyr. Enkelte er rene rovdyr og noen er rene planteetere.

Eggene legges enkeltvis eller i grupper i jorden eller i barksprekker o.l.

Sangen

rediger

De fleste artene synger og har en meget kraftig, gjerne høyfrekvent sang. Det er hannen som synger, og de ulike artene har ulik sang. Sangen frambringes ved at vingene gnis mot hverandre, eller mot noen tagger på bakbeina. Hos løvgresshopper sitter disse taggene på vingen og kalles stridulasjonskammer (hos markgresshopper sitter de på innsiden av de kraftige baklårene og kalles stridulasjonsfiler, lyd frambringes ved at disse gnis mot en skarp kant på vingen). Hørselstap gjør at mange, særlig eldre, ikke lenger kan høre den høyfrekvente gresshoppesangen.

Systematisk inndeling

rediger

Slektskapsforholdene mellom de gresshoppelignende insektenes delgrupper er avklart i ulik grad. Derfor finnes det flere måter å systematisk dele de inn i ulike grupper.

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...idea.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske rettvingene (Orthoptera).

Treliste

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Løvgresshopper_og_sirisser&oldid=23783187»
  NODES
Done 1
orte 3
see 2