Skuldelevskipene
Skuldelevskipene er en betegnelse for fem vikingskip som ble funnet nedsunket i Roskildefjorden i Peberrenden ved Skuldelev omkring 20 km nord for Roskilde på Sjælland. I 1962 ble restene av de nedsenkede skipene gravd ut i løpet av fire måneder. De gjenvunne stykkene utgjør fem typer vikingskip og er alle datert til 1000-tallet. De antas å ha vært en tidlig form for blokkskip, det vil si skip som ble senket for å blokkere og sperre for mulige invasjoner fra havet.[1] Da restene ble avdekket, ble de antatt å omfatte seks skip, men «Skuldelev 2» og «Skuldelev 4» ble senere oppdaget å være deler av ett og samme skip.[2] Nummereringen av skipene ble derimot ikke endret etter denne oppdagelsen, og derfor mangler «Skuldelev 4». Det mest komplette skipet er «Skuldelev 3».
I sen vikingtid ble etablert et system med sperringer i Roskildefjorden som gjorde det mulig å kontrollere adkomsten via sjøen til en av Danmarks største konge- og kirkebyer.[1] Tre ubetjente skip ble slept ut til smaleste stedet utenfor landsbyen Skuldelev. Skipene ble fylt med stein til de sank i Peberrenden, den direkte sjøveien til Roskilde. Etter en tjueårs tid ble sperringen forsterket med ytterligere to skip, og således ble det skapt et effektivt forsvar i fjorden.[3]
Til sammen gir de fem Skuldelevskipene en god kilde til informasjon om tradisjonene for skipsbygging i sen vikingtid og er nå utstilt på Vikingeskibsmuseet i Roskilde. Museet har bygget nøyaktige rekonstruksjoner av alle de fem opprinnelige Skuldelevskipene; noen av dem har også blitt rekonstruert av andre grupper fra andre steder i verden som direkte kopier eller som inspirasjon.
Funnet og kartleggingen av skipene er skildret i den korte dokumentarfilmen Vikingeskibene i Roskilde Fjord fra 1964, regissert av Børge Høst.[4][5]
Beskrivelse
rediger
«Skuldelev 1»
rediger«Skuldelev 1» var et solid sjøgående transportskip, sannsynligvis en knarr. Det var 15,84 m langt og 4,8 m bredt og hadde en dybdegang på 1 m. Besetningen har bestått av seks til åtte mann. Skipet ble i sin tid bygget av norske håndverkere i Sognefjorden på Vestlandet i Norge en gang rundt år 1030 av kraftige furuplanker, men ble siden reparert med planker av eik og lind i Oslofjorden og i det østlige Danmark.[6] Med et seil på omkring 90 m2 og 2 til 4 årer har det kunnet seile i Østersjøen, Nordsjøen og Atlanterhavet med en topphastighet på 13 knop (24 km/t). Omkring 60 % av det opprinnelige skipet var bevart.[3]
Der er blitt flere rekonstruksjoner eller kopier av «Skuldelev 1», deriblant «Ottar af Roskilde» av Vikingeskibsmuseet i Roskilde,[3] og «Saga Siglar» i Norge.[7]
«Skuldelev 2»
rediger
Utdypende artikkel: Skuldelev 2
«Skuldelev 2» er et krigsskip bygd i eik. Det er et langskip, muligvis av typen skide.[3] Det er omkring 30 m langt og 3,8 m bredt med en dybdegang på 1 m. Besetningen har vært på 65-70 mann. Dendrokronologiske undersøkelser viser at skipet ble bygget med tømmer fra området rundt Dublin i Irland fra en gang rundt 1042. Det er mindre sannsynlig at tømmer ble fraktet fra Dublin til Danmark, og det er sannsynlig at skipet ble bygget av den norrøne bosetningen i Dublin på denne tiden. Formen på skipet og dets store seil på omkring 112 m2 ville ha gitt høy hastighet, og det har kunnet seile omkring 15 knob, med omkring 60 roere og med seil. Det er et av de lengste vikingskip som er funnet, men det er også et av de dårligst bevarte. Kun omkring 25 % av skipet er tilbake.[3]
Vikingeskibsmuseet i Roskilde har framstilt en rekonstruksjon av «Skuldelev 2», kalt for «Havhingsten fra Glendalough». Byggingen av skipet varte fra august 2000 til september 2004, og rundt 40 000 timer ble nedlagt i arbeidet. Prosjektet hadde en økonomisk ramme på 1,34 millioner euro. Sommeren 2007 seilte skipet fra Roskilde til Dublin og kom fram den 14. august. Skipet var utstilt i Dublin fram til sommeren 2008 da det seilte tilbake til Roskilde med ankomst den 9. august.[8][9]
«Skuldelev 3»
rediger
«Skuldelev 3» er et 14 m lang og 3,3 m bredt transportskip, muligvis av typen byrding, eventuelt av typen snekke (snekkja).[3][10] Det er bygget av eik og har hatt en lastekapasitet på 4,6 tonn og dybdegang på 90 cm. Det ble bygget en gang rundt 1040 i Danmark. Det har hatt en besetning på 5 til 8 mann og seil på 45 m2 som den primære kraftkilde. Det har vært velegnet til kortere reiser i danske farvann og i hele Østersjøområdet. Topphastighet var på omkring 10 knop. «Skuldelev 3» er det best bevarte av Skuldelevskipene hvor 75 % av skipet er blitt bevart.[3]
Vikingeskibsmuseet har har bygget rekonstruksjonen «Roar Ege»,[3] og i Tyskland ble kopien «Sigyn» bygget i 2000.[11]
«Skuldelev 4»
redigerVed funnet av Skuldelevskipene ble det forstått som at man hadde funnet feks skip, men nærmere undersøkelser viste at «Skuldelev 4» ikke var et selvstendig skip, men var deler som kom fra «Skuldelev 2». Nummereringen av skipene ble derimot beholdt.
«Skuldelev 5»
rediger
«Skuldelev 5» er et lite, men langt krigsskip av typen snekke. Det er 17,3 m langt og 2,5 m bredt. Dybdegangen har været omkring 0,6 m og der har vært plass til en besetning på rundt 30 mann. Det er bygget av ulike tresorter: eik, furu, ask og ore. Den ble bygget en gang rundt 1030 i nærheten av Roskilde. Det ble brukt både nye og gamle planker til skipet og dets reparasjoner. Skipet var beregnet til å seile i danske forhold med lavt vann og i Østersjøen. De øverste plankene i relingen hadde hull for å feste skjold. Med et seil på omkring 46 m2 har skipet seilt med en hastighet på 6-7 knop og har en maksimal hastighet på omkring 15 knob. Rundt 50 % av skipet er bevart.[3]
Vikingeskibsmuseet har bygget rekonstruksjonen «Helge Ask»[12][13] og deretter er det bitt bygget «Lindheim Sunds» i Ollerup,[14][15] «Sebbe Als» i Augustenborg[16] og «Glad av Gillberga» i Sverige.
«Skuldelev 6»
rediger
«Skuldelev 6» er 11,2 m langt og 2,5 m bredt. Det var utstyrt med både årer og seil. Det hadde en dybdegang på omkring 0,5 m og var muligens bygget for fiske i norsk farvann. Akkurat som med «Skuldelev 1» var det bygget i Sognefjorden i Norge en gang rundt år 1030. Det er hovedsakelig blitt benytt furu. Skipet hadde en besetning på 5-15 mann. I løpet av skipets levetid er det blitt ombygget, sannsynligvis for å gjøre det mer egnet som transportskip langs kystene, og kan således bli kategorisert i funksjonen ferge som en generell betegnelse for mindre transportskip. Omkring 70 % av skipet er bevart.[3]
«Skuldelev 6» er benyttet for å bygge kopien «Kraka Fyr» av Vikingeskibsmuseet i 1998.[3] I 2012 gjorde museet en ny konstruksjon som ble kalt for «Skjoldungen». Denne gangen forsøkte man å være mer presis i rekonstruksjonen og fikk således en annen baug og stavn enn den første kopien.[17]
Referanser
rediger- ^ a b «Viking Dig Reports», BBC
- ^ Crumlin-Pedersen, Ole (2002): «The Skuldelev Ships I» Arkivert 6. april 2012 hos Wayback Machine., The Viking Ship Museum and the National Museum of Denmark
- ^ a b c d e f g h i j k «De fem vikingeskibe (The five Viking ships)», Viking Ship Museum Roskilde
- ^ «Vikingeskibene i Roskilde Fjord», Internet Movie Database
- ^ «Vikingeskibene i Roskilde Fjord», Filmdatabasen
- ^ «Skuldelev 1 – The ocean-going trader», Viking Ship Museum. Arkiveret fra originalen 2. mars 2014.
- ^ «Borgundknarren vikingskip - ’Borgundknarren’ replica of the Skuldelev wreck 1 viking knarr», Vikingskip.com
- ^ «Havhingsten fra Glendalough (Skuldelev 2)», Viking Ship Museum. Arkivert fra originalen 6. april 2012.
- ^ [http://viking.archeurope.com/ships/havhingsten-fra-glendalough/ «Havhingsten fra Glendalough The Sea Stallion from Glendalough»], Viking Archaeology
- ^ «Snekkja», Berloga
- ^ «Vikingerschiff Sigyn», Sigyn.de
- ^ V»ikingeskibslauget Helge Ask», offisielt nettsted for skipet
- ^ Loibner, Dieter (januar 2002): The Folkboat Story: From Cult to Classic-The Renaissance of a Legend. Sheridan House, Inc. ISBN 978-1-57409-122-9; s. 203–.
- ^ McGrail, Seán (1984): Aspects of maritime archaeology and ethnography. Papers based on those presented to an international seminar held at the University of Bristol in March, 1982. Trustees of the National Maritime Museum. s. 104.
- ^ Lindheim Sunds, Erantis.dk
- ^ Jepsen, Gertraudt (2008): Bitten Clausen. Gyldendal A/S. ISBN 978-87-02-06513-8; s. 194–
- ^ «Kraka Fyr og Skjoldungen 1998 og 2010», Viking Ship Museum Roskilde. Arkiveret fra originalen 27. januar 2016.
Eksterne lenker
rediger- (en) The Skuldelev ships – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Vikingeskibsmuseet
- Nachbauten der Skuldelev-Schiffe, Fotogalerie Arkivert 24. januar 2018 hos Wayback Machine.
- De fem vikingeskibe på Vikingeskibsmuseet
