Soho
Soho er et område i West End i London, i bydelen City of Westminster. Området er avgrenset av Oxford Street i nord, Regent Street i vest, Shaftesbury Avenue i sør og Charing Cross Road i øst. Vest for Soho ligger Mayfair, mot nord Fitzrovia, mot øst Holborn og Covent Garden og mot sør St. James's. Chinatown og området rundt Leicester Square ligger helt på grensen, og regnes noen ganger med til Soho, og andre ganger ikke. Opprinnelig var det et fasjonabelt sted for aristokratiet, men siden 1800-tallet har det blitt etablert som et av de fremste underholdningsdistriktene i hovedstaden, særlig teater.
| Soho | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | City of Westminster | ||
| Admin. grevskap | Stor-London | ||
| Seremon. grevskap | Stor-London | ||
| Status | Sted i Indre London | ||
| Postnummer | W1 | ||
| Retningsnummer | 020 | ||
 Soho 51°30′47″N 0°07′52″V | |||
Området ble først utviklet fra et landbruksområdet i 1536 av kong Henrik VIII som gjorde den til en kongelige park. Det ble sogn i egen rett på slutten av 1600-tallet da man begynte å utvikle området med husbygging, inkludert utformingen av torget Soho Square på 1680-tallet. Overklassen i stor grad trukket seg ut av området på midten av 1800-tallet og Soho ble særlig grad rammet av et utbrudd av kolera i 1854. I løpet av det meste av 1900-tallet hadde Soho et dårlig omdømme for å være en base for den engelske sex-industrien tillegg for sitt nattliv og dets lokalisering av hovedkvarter for ledende filmselskaper. Flere teatre lå også i dette området. Siden 1980-tallet har imidlertid området gjennomgått en betydelig endring. Det er nå en gjennomgående fasjonabelt distrikt med eksklusive restauranter og kontorer for reklame og media. Det er kun en mindre andel av den tidligere sex-industrien som er igjen, hovedsakelig i sidegatene.
Toponymi
redigerNavnet Soho opptrådte første gangen på 1600-tallet. Navnet kan muligens være avledet fra et tidligere jaktrop.[1][2] James Scott, 1. hertug av Monmouth, benyttet «soho» som et krigsrop for sine menn i slaget ved Sedgemoor den 6. juli 1685,[3] et halvt århundre etter at navnet ble benyttet for dette området i London. Soho-navnet ble gjenbrukt av andre underholdning- og restaurantdistrikter som SoHo, underholdningssonen i Hongkong; den kulturelle og kommersielle delen av Soho i Málaga; kontorene til det kinesiske selskapet Wangjing SOHO i Beijing; nabolaget SoHo (i betydningen «South of Horton») i kanadiske London i Ontario; og det fasjonable området Palermo Soho i Buenos Aires. New Yorks nabolaget SoHo på Manhattan har tatt sitt navn dets lokalisering av gaten SOuth of HOuston Street, men er også en referanse til Londons Soho.[4]
Referanser
rediger- ^ Sheppard, F.H.W, red. (1996): «Estate and Parish History», Survey of London. London. 33–34 : St Anne Soho: 20–26.
- ^ Room, Adrian (1983): A Concise Dictionary of Modern Place-names in Great Britain and Ireland, Oxford University Press. ISBN 978-0-19-211590-4, s. 113.
- ^ Mee, Arthur (2014): King's England: London. Amberley Publishing Limited. ISBN 978-1-4456-4239-0, s. 233.
- ^ White, Norval; Willensky, Elliot & Leadon, Fran (2010): AIA Guide to New York City, 5. utg., New York: Oxford University Press, ISBN 9780195383867