Soldatkeiserne
Soldatkeiserne (også kalt for «kasernekeiserne») er en betegnelse på de romerske keiserne som grep makten ved at de var kommandant av en romersk hær. Begrepet kom i bruk på 1800-tallet for de romerske keiserne for krisetiden 235–284, en periode da riket var nær ved å gå i oppløsning. Avhengig av hvordan det telles var det mellom tolv eller fjorten soldatkeiseren på 33 år med gjennomsnittlig tid som hersker på to år.[1]
Resultatet var en tid med uro og krigstilstand. Kriger foregikk på mange fronter, både mot ytre fiender og som borgerkriger mellom keisere, motkeisere og keiserkandidater; i tillegg herjet og plyndret ofte keiserne i sitt eget rike som i fiendeland. De fleste keiserne i perioden var offiserer ved ulike frontavsnitt som var blitt utnevnt til keisere av soldatene sine. Regjeringstiden var som regel kort. De fleste soldatkeiserne falt i kamper med andre soldatkeisere eller ble myrdet av sine egne soldater eller av den keiserlige livgarde; noen få falt i kamp mot ytre fiender eller som offer for sykdommer. Mot slutten av perioden greide dyktigere hærførere blant soldatkeiserne å slå tilbake fiendtlige invasjoner og samle riket. Diokletian (keiser 284–305) satte en stopper for de stadige keisermyrderiene og borgerkrigene – en stund. Han gav riket en fastere struktur enn det hadde hatt på lenge, og ikke minst fred.[2]
Til de mest kjente soldatkeiserne hører Maximinus Thrax (den første i perioden), Decius, Claudius II Gothicus og Aurelianus. Også Septimius Severus (keiser 193-211), til dels også hans etterfølger, regnes av og til blant soldatkeiserne. Tas betegnelsen bokstavelig, var også Vespasian (keiser 69–79) soldatkeiser.[3]
Liste
rediger| Styre | Innehaver | Merknader |
|---|---|---|
| Februar/mars 235 til mars/april 238 | Maximinus Thrax | Myrdet av soldatene |
| tidlig i 238 | Gordian I | Guvernør i Afrika, erklært medkeiser med sin sønn Gordian II av folkelig krav. Begikk selvmord etter nederlag i slag mot guvernøren i Numidia |
| tidlig januar-mars 238 til sent januar/april 238 | Gordian II | Sønn og medkeiser med sin far Gordian I. Drept i slag mot guvernøren i Numidia |
| April til juli 238 | Pupienus og Balbinus | Senatorer valgt til medkeisere av det romerske senatet etter at det afrikanske opprøret feilet. Myrdet av pretorianergarden |
| Mai 238 til februar 244 | Gordian III | Sønnesønn av Gordian I - valgt av senatet den13. Enten drept i slag mot perserne under i dagens Irak (romerske historikere nevner ikke slaget) eller myrdet av den pretorianske prefekt, som etterfulgte ham som Filip araberen |
| 240 til 240 | Sabinianus | Utropte seg selv som keiser; beseiret i slag |
| Februar 244 til september/oktober 249 | Filip araberen | Drept i slag av Decius nær dagens Verona |
| 248 til 248 | Pacantius | Utropte seg selv som keiser; myrdet av sin egne soldater |
| 248 til 248 | Jotapian | Fordringshaver |
| 248 til 248 | Silbannacus | Usurpator |
| 249 til juni 251 | Decius | Utnevnt av Filip araberen for beseire Pacantius. Utropt til keiser av hæren ved Donau; drept i kamp mot goterne |
| 249 til 252 | Priscus | Utropte seg selv som keiser i de østlige provinsene med gotisk støtte |
| 250 til 250 | Licinianus | Fordringshaver |
| tidlig 251 til 1. juli 251 | Herennius Etruscus | Medkeiser med sin far Decius. Drept i slag mot goterne |
| 251 til 251 | Hostilianus | Yngre bror av Herennius Etruscus, som han etterfulgte som keiser. Hans autoritet strakte seg ikke utover Romas grenser hvor han snart døde etter et utbrudd av pest |
| Juni251 til august 253 | Gallus | Utropt til keiser av hæren etter at Decius og Herennius Etruscus var døde. Styrte sammen med sin sønn Volusianus. Myrdet av sine egne soldater |
| Juli 251 til august 253 | Volusianus | Medkeiser med sin far Trebonianus Gallus. Myrdet av sine egne soldater |
| August 253 til oktober 253 | Aemilianus | Guvernør av Moesia Superior og Pannonia og som beseiret en gotisk hær og ble utropt til keiser av sine soldater. Myrdet av sine egne soldater da de innså at de ikke ville beseire hæren til Valerianus, som kom for å hevne Trebonianus Gallus |
| 253 til juni 260 | Valerianus | Guvernør av provinsene ved Rhinen. Medkeiser sammen med Gallienus; tatt til fange av perserne; døde i fangenskap |
| 253 til september 268 | Gallienus | Medkeiser med Valerian 253 til260, enehersker fra 260 til 268; myrdet |
| 258 eller juni 260 | Ingenuus | Utropte seg selv som keiser |
| 260 | Regalianus | Utropt til keiser |
| 260 til 261 | Macrianus Major | Utropt til keiser; beseiret og drept i kamp |
| 260 til 261 | Quietus | Fordringshaver |
| 261 til 261 or 262 | Mussius Aemilianus | Utropt som keiser |
| 268 til 268 | Aureolus | Utropte seg som keiser; overga seg til Claudius II Gothicus |
Referanser
rediger- ^ «The Military and Emperors», Empire Rome
- ^ «The Barracks Emperors A. D. 235 – 284»
- ^ «List of Roman Emperors», Tribunes and Triumphs