Sollia kirke
Sollia kirke er en langkirke i barokk stil fra 1738 i Sollia i Stor-Elvdal kommune i Innlandet.
| Sollia kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Stor-Elvdal | ||
| Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
| Byggeår | 1738 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Jon Jonsen | ||
| Teknikk | Tømret | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Kirkerommet | |||
| Plasser | 85 | ||
| Beliggenhet | |||
 Sollia kirke 61°46′49″N 10°24′02″Ø | |||
| Sollia kirke på Commons | |||
Byggverket er i tømmer og har 85 plasser.
Historie
redigerBygdelaget Sollien lå opprinnelig til Ringebu i Gudbrandsdalen, selv om det geografisk hørte til Østerdalen. Det antas at nybyggerne på 1700-tallet kom fra Ringebu, og tok seg over til Setningsdalen, som i begynnelsen bestod av bare fire gårder, to Solliengårder og to Dypdalengårder og dertil en krets av husmannsplasser. Og i alt antar man at det bodde omkring 60 mennesker i den avsidesliggende bygden. En av grunnene til å bygge egen kirke på stedet var den store avstanden til kirken i Ringebu, som nybyggerne fra gammelt av sognet til. Dette bygdelaget var altfor lite til å forvente en kirke bygget av offentlige midler. Så var det slik at solliværingene på de fire fjellgårdene bestemte for seg selv å bekoste et gudshus i bygden. Men først måtte de få tillatelse fra kongen, Christian VI. Så da tok bygdens fremste mann, Engebret Jonssen Sollien, pennen fatt og fikk besørget at det ble avsendt en forespørsel til Kongens by. Søknaden, datert 24. august 1734, gjaldt opprettelse av en annekskirke under Ringebo.[1]
Den kongelige resolusjon av 23. februar 1720 innførte kirkeplikt to ganger i året. For innbyggerne i Setningsdalen var det lang vei over fjellet til Ringebu, og ved et tilfelle frøs et reisefølge ihjel. Engebret Jonsen Sollien søkte kongen i Danmark om tillatelse til å bygge kirke. Mye tyder på at biskop Hersled selv har utformet byggesøknaden som bøndene i Setningdalen sendte rundt årsskiftet 1731/32. Søknaden ble innvilget av kongen 29. oktober 1732, men innbyggerne i Sollia fikk ingen penger til å bygge. Engebret Jonsen Sollien ga bort tomt, og bygdefolket ga tømmer og stein til oppføringen. Jon Jonsen var arbeidsleder og byggmester. For jobben fikk han 70 riksdaler, og lov til og bo i snekkerstua. Johan Jørgen Schram lagde kongemonogrammet. Erich Wallin malte i 1745 tak, vegger og galleri; dette ble fornyet av Albert Tønnesen i 1908. Gert Isachsen Reinert lagde altertavle, prekestol og billedhuggerarbeidet over kordøren. Altertavlen er en kopi av altertavlen fra 1700 i Vår Frelsers kirke i Oslo. I 1770 bygget man et ekstra galleri på nordveggen og i 1840 ble kirken utvidet mot vest. Sakristiet ble bygd senere.[2]
Referanser
rediger- ^ Wichstrøm, Anne (1999). Sollia kirke. xx#: [s.n.]
- ^ Wichstrøm, Anne (1999). Sollia kirke. xx#: [s.n.] s. 1-3.
Litteratur
rediger- Haugland, Knut (1988): Sollia kirke 1738–1988 – 250 års historie, 112 s., utgitt av Sollia menighetsråd
- Brænd, Bjørn (1989): Solliaboka Bind 1.
Eksterne lenker
rediger- (no) «Sollia kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Sollia kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.