Sommerfugleffekten

Sommerfugleffekten betegner den store sensitiviteten for små endringer i startbetingelsene i kaotiske systemer; deterministiske, ikke-lineære dynamiske systemer. Små variasjoner i startbetingelsene kan forårsake store variasjoner i systemets oppførsel på lang sikt. Slik sensitiv avhengighet kan imidlertid også finnes i ikke-kaotiske systemer; ta for eksempel en ball som plasseres på toppen av et fjell. Avhengig av små variasjoner i plasseringen, ender den opp med å rulle ned i et av mange mulige dalfører.

En dobbel pendel er et av de enkleste dynamiske systemene som viser kaotisk oppførsel. En liten endring i pendelens startbetingelser vil føre til en helt annen bane over tid.

Praktiske konsekvenser av sommerfugleffekten, er at komplekse systemer som været blir vanskelig å forutse utover en bestemt tidsperiode (omtrent en uke når det gjelder vær). Dette er fordi når man lager en modell for å simulere et system, er man nødt til å utelate noe informasjon om startbetingelsene. For eksempel ville det være umulig å ta hensyn til vinden fra alle sommerfuglers vinger når man skal simulere et værsystem. Når det gjelder kaotiske systemer, vil slike små avvik mellom virkeligheten og modellen øke og få større og større betydning ettersom simuleringen skrider frem.

Begrepet oppsto i 1972, og ble første gang brukt i forbindelse med meteorologen Edward Lorenz' arbeid. For å spare tid ved gjentagende simuleringer startet han midt i den opprinnelige simulering og reduserte sifferet 0,506127 til 0,506. Han antok at han ville få en kurve som ikke avvek mye fra den første. Resultatet ble derimot helt annerledes. Denne erfaringen ble kalt "sommerfugeleffekten" og utviklet senere til hva vi i dag kaller "kaosteori". Denne baserer seg på at negative tilbakemeldingsløyfer vil være utsatt for både positive og negative tilbakemeldinger og derved være stabile og ustabile på samme tid. Ingen av de krefter som påvirker systemet kan utelukkes og det vil oppstå "begrenset ustabilitet". Naturen er full av slike begrensede ustabile fenomener. Menneskelige samhandlinger (sosiale fenomener) er også stabile og ustabile (kan og kan ikke forutsis) på samme tid og er derfor ikke troverdig å kunne forutsi. Ustabile fenomener er pr definisjon u-systemiske da de ikke tilfredsstiller krav til å være et system (se "systemteori" Peter Senge "De fem disipliner").

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.