Sortland

Se også: Sortland (andre betydninger)

Sortland, på nordsamisk Suortá, er en kommune og en by i Vesterålen i Nordland. Kommunen omfatter områder på øyene Langøya og Hinnøya. Mellom øyene går Sortlandssundet.

Sortland kommune Suorttá suohkan
Sortland er også kjent som Den blå byen ved sundet
Land		Norge
Fylke		Nordland
Status		kommune
Innbyggernavn		sortlandssunding, sortlending
Grunnlagt		1837
Adm. senter		Sortland
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		721,93 km² 697,33 km² 24,6 km²
Befolkning		10 561 (2023)
Bef.tetthet		15,14 innb./km²
Antall husholdninger		4 649
Kommunenr.		1870
Målform		Nøytral
Kommuneblomst		forglemmegei
Høyeste topp		Møysalen (1263,2 moh.)
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Grete Ellingsen (H) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Sortland 68°41′45″N 15°24′47″Ø
Sortland på Commons b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Kommunen grenser i nord mot Øksnes og Andøy, i øst mot Kvæfjord, i sør mot Lødingen og Hadsel, og i vest mot Bø.

De viktigste næringer er handel og tjenesteyting, men også landbruk, fiske og havbruk er viktig.

Kommunesenteret Sortland er også regionsenter for Vesterålen. Sortland profileres som «Den blå byen ved sundet» etter et initiativ om å male alle bygninger i nyanser av blått. I dag er det et tyvetalls bygninger i sentrum som er blå.

Sortland er den eneste kommunen i Vesterålen som har hatt stabil økning i folketallet de siste 25 årene.

Historie

Sortland regnes gjerne som hjemstedet til sagaens Karle og Gunnstein, som var med på Tore Hunds bjarmelandsferd. Det er imidlertid usikkert om Karle og Gunnstein faktisk var fra Sortland.

Kirka på Sortland er først nevnt i skriftlige kilder i 1370. Trondhjems Reformats 1589 forteller at Sortland kirke var annekskirke under Hadsel og at den ble betjent av presten som bodde på Hadsel.

Jekteskipperen Søren Mørch fra Bergen slo seg ned på Sortland og begynte med jektehandel i 1659. Med dette som utgangspunkt feiret Sortland kommune i 2009 350-årsjubileum for Sortland som handelssted. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved dette jubileet, siden Søren Mørch ikke var den første som drev jektehandel på Sortland. I 1610 drev Michel Baltarssønn (Baltzersen) jektehandel på Sortland. Det er også et definisjonsspørsmål om Sortland virkelig kan kalles et handelssted på denne tiden. Først i 1777 fikk Jonas Christensen Falch kongelig bevilling som privilegert gjestgiver på Sortland.

Da formannskapslovene ble vedtatt i 1837 ble prestegjeldet i Hadsel opprettet som ett formannskapsdistrikt fra 1. januar 1838. Prestegjeldet hadde fra 1810 bestått av et hovedsogn i Hadsel og et anneks i Sortland. Sognene hadde felles prest, men begge sogn var selvstendige rettskretser, hadde egen lensmann og hver sin bygdekommisjon som stelte med fattigomsorg og skolevesen. I 1841 benyttet almuen i Sortland retten til å bli et selvstendig formannskapsdistrikt og fra sommeren 1841 var Sortland en egen kommune. De to kommunene tilhørte fortsatt samme prestegjeld, men med virkning fra 1. januar 1852 ble også prestegjeldet de to sognene lå i delt.

Sortland kommune besto i 1841 av områdene på begge sider av Sortlandssundet; på Langøya fra Rise i sør til Bremnes i nord, og på Hinnøya fra Fiskfjorden i sør til Forfjorden i nord. I 1963 ble bygda Holm overført fra Langnes (nå Øksnes) kommune til Sortland. Samtidig ble indre Eidsfjorden overført fra Hadsel kommune til Sortland. I 2000 ble Godfjorden overført fra Kvæfjord kommune til Sortland kommune.

Tettstedet Sortland med 5 609 innbyggere per 1. januar 2023 har vokst jevnt og trutt siden andre verdenskrig. Handelen på stedet har økt, ikke minst hjulpet av utbyggingen av kommunikasjonene i Vesterålen.

Sortland utnevnte seg selv til by den 19. juni 1997, etter at reglene for bystatus i Norge ble kraftig oppmyket.

Sortland sett fra Strandheia

Natur og geografi

Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.

Sortland kommune dekkes om lag 70% av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. De største områdene med slikt gammelt grunnfjell finner vi nord for tettstedet Sortland og i øst på Hinnøya-siden. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er et stort felt av amfibolitt fra Sortland og vestover, samt gabbro, dioritt og anortositt helt i sørvest, begge inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.

Kommunen består ellers av en flik av det paleo-proterozoiske grunnfjellet vest i kommunen ved Slåttnes, det strekker seg sørvestover på Langøya i Hadsel kommune, og er fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt. I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.

Topografien i Sortland er variert. Østsiden av Eidsfjorden og Sortlandssundsida av Langøya har myke former, med jordbruksland nær sjøen, og en del myr. Det har også en del av Hinnøya langs Sortlandssundet, fra Sigerfjord og nordover. Vestsiden av Eidsfjorden og Hinnøya fra Sigerfjord og mot sør har mer knudrete topografi. Vesterålens høyeste fjell er Møysalen på Hinnøya, 1262 moh. Kommunegrensa mellom Sortland og Lødingen går over Møysalen, mens Hadsel kommune når til et stykke nedenfor toppen av Møysalen. På vestsiden av Eidsfjorden er fjellet Reka, 605 moh.

I Forfjorddalen på grensa til Andøy finnes en forekomst av gamle furutrær. De eldste daterte trærne er rundt 750 år gamle. Det finnes også litt furu spredt lenger sør på Hinnøydelen av kommunen. I store deler av kommunen, særlig på Langøya, har det de siste årene blitt plantet gran. Granplantingen er imidlertid noe omstridt, fordi plantefeltene ofte er svært tette og uframkommelige, og fordi det flere steder har blitt pløyd dype grøfter i myrene der grana har blitt plantet, slik at også myrene har blitt uframkommelige. I tillegg har det i forbindelse med granplantingen blitt bygd mange skogsveier.

Sortland har midnattssol mellom 23. mai og 23. juli. Gode steder å se midnattssola i kommunen er Sortlandsbrua, Ramnflauget, Godfjorden, Holm og Skytterhaugen i Vestmarka.

På Dalsand i Sigerfjord finnes ei populær badestrand. På Holm finnes også ei strand med korallsand. Osvollvatnet og Kjerringnesdalsvatnet er også populære for bading. I Godfjorden er det også fine strender på begge sider av fjorden. Stranda ved Reinstad Kirkegård i Godfjorden er også et godt egnet sted for kiting.

Samferdsel

Fylkesvei 820 på Bygd i Sortland, mot sør

Det meste av Sortland kommune er knyttet sammen med veier. Riksvei 85 (tidligere europavei 10) kommer østfra gjennom Langvassdalen i Kvæfjord til Strand. Den tidligere strekningen på E10 mellom Fiskebøl/Melbu og Sortland er i dag en del av fylkesvei 82. Denne veien fortsetter via Sortlandsbrua til Andøya. Fylkesvei 82 går fra Sortlandsbrua til Andøya. Fylkesvei 820 går fra Sortland via Vikeidet og Frøskeland til Bø. Fra Frøskeland går fylkesvei 821 til over Frøskelandseidet til Myre. Fylkesvei 822 går fra Langvassdalen via Blokken til Kaljord i Hadsel. Det går også veier inn Hognfjorden til Godfjorden (Hognfjordveien), til Bremnes og Holm, fra Storvika til Kavåsen og Smines i Øksnes, på Eidsfjordens østside fra Frøskeland til Sandnes, over skaret fra Sortland til Holmstad, og fra Reinsnes til Stamnes. Den gamle veien gjennom Sigerfjord er i dag kommunal. Det er også gammelveien mellom Kleiva og Rise, etter at hovedveien ble lagt om for en del år siden. Veien gjennom Osvolldalen til Sørfjorden er nå privat. Det går også en smal privat vei fra Sørfjorden over til Gombogen i Kvæfjord. Den eneste delen av Sortland kommune som ikke har veiforbindelse er Eidsfjordens vestside. Det området ble vurdert da veien til Bø ble bygget, men den veien ble i stedet lagt om Auenfjorden i Øksnes.

Bruene er viktige for samferdselen i Vesterålen, og ikke minst i Sortland. Sortlandsbrua over Sortlandssundet mellom Langøya og Hinnøya ble åpnet i 1975. Samme år ble Kvalsaukan-brua over Hognfjorden åpnet. I 1983 åpnet Brokløysatunnelen og Djupfjordstraumen bru over Djupfjorden. Høsten 1995 åpnet Sigerfjordtunnelen og veien i Kjerringnesdalen, og tok E10 bort fra den krokete og smale veien i Sigerfjorden. Viktige for Sortland er også Andøybrua (åpnet 1974), Hadselbrua (åpnet 1978) og Ryggedalstunnelen (Bøtunnelen) (åpnet 1980), selv om disse ikke ligger i Sortland kommune.

Cruiseskipet Artania besøker Sortland, 23. mai 2014.

Sortland er anløpssted for Hurtigruten. Den anløper klokken 12.30 på sørgående og 03.00 på nordgående rute.

Nærmeste flyplass for Sortland er flyplassen på Skagen ved Stokmarknes, ca. 20 minutter eller 23 km fra Sortland sentrum. Noen reiser også via Harstad/Narvik lufthavn, på Evenes ca. 1 time og 45 min fra Sortland sentrum. Det går flybuss til begge flyplassene.

Transportskapet Veolia har overtatt Nordtrafikk (tidligere Vesterålens Trafikklag. Nordtrafikk hadde hovedkontor på Sortland, og kjøpte opp flere andre transportselskaper mellom 1990 og 2001, deriblant Lofoten Trafikklag og Harstad Oppland Rutebil. I oktober 2006 ble Nordtrafikks buss- og ferge-/lokalbåtdivisjoner kjøpt opp av Veolia Transport Norge. Veolia har bestemt at bussdriften i Nordland skal drives under navnet Vestfjord Buss, mens bussdriften i Troms skal drives under navnet Hålogaland Buss. Den maritime delen av selskapet i Nordland skal drives under navnet Helgelandske, et transportselskap som ble oppkjøpt av Veolia i 2005.

Næringsliv og sysselsetting

Sortland torg om sommeren

Sortland er handelssenter for Vesterålen. Tettstedet har mange butikker, og handelen pr innbygger er større enn selv i Bodø og Tromsø. Sortland har flere sentrale kjøpesentre av betydelig størrelse. Tidligere fantes det nærbutikker flere steder i kommunen, men i dag er det nærbutikker igjen bare på Holmstad og i Blokken.

Nortura (tidligere Gilde Norsk Kjøtt BA – Region Nord) har i mange år drevet slakteri- og nedskjæringsvirksomhet på Sortland. I oktober 2009 ble slakterivirksomheten besluttet nedlagt fra sommeren 2010.

Kystvaktbasen i Norge ligger på Sortland. Den ble åpnet i 1984. Flere av skipene til Kystvakten ligger ved kai ved basen på Sortland.

Turisme er også en viktig del av Sortlands næringsliv. Det finnes to hotell en campingplass og et sjøhussenter på Sortland – Sortland Hotell (tidligere Sortland Nordic Hotel), Strand Hotell, Sortland Camping & Motell som ligger like ved Sortland sentrum og Sortland Sjøhussenter ligger like nord for Sortland. I tilknytning til Sortlands nye kulturhus blir det bygget et nytt hotell med planlagt åpning i 2015.

Sortland er en jordbrukskommune, med gårder spredt over store deler av kommunen, og særlig på Langøya.

Eidsfjorden var i siste halvdel av 1800-tallet kjent som en av Norges beste sildefjorder. Sildeeventyret i Eidsfjorden var med på å legge grunnlaget for etableringen av Hurtigruten. Det store sildefisket er i dag for lengst historie, men det finnes fremdeles fiskere i Sortland, selv om fiske er mindre viktig for Sortland enn for de andre kommunene i Vesterålen. Tradisjonelt har fiskerbonden her som i hele Nord-Norge vært vanlig med kombinasjon av fiske og gårdsdrift.

Sortland sentrum sett fra luften.

En av bedriftene som har gjort Sortland kjent er Vesteraalens Hermetikkfabrikk. Den ble stiftet den 19. april 1912 av Georg Ellingsen, en av distriktets store grundere. Fabrikken er nok mest kjent for hermetikkboksene med Vesteraalens fiskeboller.

Miljøselskapet Reno-Vest IKS er ansvarlig for søppeltømming og gjenvinning av avfall i Vesterålen og Lødingen. Selskapet har administrasjonskontor i Ramnflauget i Sortland, gjenvinningsstasjon samme sted, og en søppelplass på Bremnes.

Bladet Vesterålen er den største avisa i Vesterålen, og har base på Sortland. I 2008 startet en konkurrent opp på Sortland – SortlandsAvisa.

Nettavisa Vesterålen Online ble startet i Bø, men har i dag hovedbase på Sortland.

Opplysningen 1881 hadde en av sine største avdelinger her, før den ble nedlagt.

På Sortland finnes kommunens eneste postkontor, etter at de andre postkontorene i kommunen ble nedlagt fra ca. 1990 og utover. Tidligere har det vært postkontor på Jennestad, Frøskeland, Kleiva, Maurnes, i Sigerfjorden, Blokken, Reinstad og Mehus i Godfjorden.

Politikk

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Høyre	42,7	+16,8	2 026	+735	12	+5	5
Arbeiderpartiet	14,5	−2,8	690	−175	4	−1	1
Rødt	9,1	+0,1	431	−16	2	−1
Senterpartiet	8,8	−17,7	419	−902	2	−5	1
Fremskrittspartiet	8,7	+1,9	414	+75	2		1
Sosialistisk Venstreparti	6,0	−2,7	284	−147	2		1
Industri- og Næringspartiet	4,5	+4,5	214	+214	1	+1
Venstre	3,0	+2,1	142	+97	1	+1
Miljøpartiet De Grønne	2,7	−0,1	127	−13	1
Andre		−2,1		−104
Valgdeltakelse/Total	59,1 %		4 815		27		9
Ordfører: Grete Ellingsen (H)				Varaordfører: Maroun Abou Zeid (Frp)
Merknader: Kilde:

Kommunestyrevalget 2019

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Senterpartiet	26,5	+20,3	1 321	+1 033	7	+5	2
Høyre	25,9	-10,9	1 291	-423	7	-4	2
Arbeiderpartiet	17,4	-11,5	865	-478	5	-3	2
Rødt	9,0	-0,5	447	+7	3		1
Sosialistisk Venstreparti	8,6	+3,9	431	+208	2	+1	1
Fremskrittspartiet	6,8	-0,9	339	-21	2		1
Miljøpartiet De Grønne	2,8	+0,6	140	+35	1	+1
Kristelig Folkeparti	1,3	-0,6	65	-22
Venstre	0,9	-1,1	45	-47
Pensjonistpartiet	0,8	+0,8	39	+39
Valgdeltakelse/Total	60,9 %		5 020		27		9
Ordfører: Karl-Erling Nordlund (Sp)				Varaordfører: Tove Mette Bjørkmo (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Sortland kommune

Utdanning, sport og kultur

Sortland har videregående skole. På Kleiva ligger Kleiva landbruksskole (nå Sortland videregående skole, avdeling Kleiva). Maskinførerskolen på Vikeid ble endelig nedlagt sommeren 2005. Sortland kommune har barneskoler på Sortland (to), Jennestad, Holmstad (kombinert barne- og ungdomsskole), Holand, Strand, [Maurnes] og i [Sigerfjord]. Barne-og ungdomsskolen i Blokken ble midlertidig nedlagt i 2005, og elevene der går på skole på Hennes i Hadsel. Ungdomstrinnet har skole på Sortland, i tillegg til den kombinerte barne- og ungdomsskolen på [Holmstad]. Skolen i Godfjorden ble nedlagt i 2004 og elevene ble overført til Maurnes barneskole.

Det finnes mange idrettslag og flere idrettsanlegg i Sortland. Blåbyhallen er hjemmebane for Sortland IL sammen med Sortland idrettspark, som også har løpebane for friidrett. Det finnes også fotballbaner på Folkvang sør for Sortland, og på Maurnes. Gamle Sortland stadion er en grusbane som bare blir brukt i nødstilfeller for seniorkamper. Sortland har idrettshall med svømmebasseng. På Sortland finnes også en tennisbane, bowlinghall og treningssenter. Sortland Orienteringslag har orienteringskart flere steder i kommunen. I Ånstadblåheia er Vesterålens eneste alpinanlegg. Det finnes flere lysløyper i kommunen. På Kjerringnes er Vesterålens eneste golfbane. I Sandstranddalen er en skytebane. Sortland hadde for øvrig landsskytterstevnet i 1925, på en bane som i dag er dekket av boligfelt. På Jennestad er en treningsbane for travsport, men den er ikke i bruk.

Andre idrettslag i kommunen er SFK Ajaks på Kleiva, IL Holmgang i Hognfjorden, Nord/Sprint IL på Holmstad og Sigerfjord IL.

Mest kjent av idrettsutøvere fra Sortland er nok Sortland Volleyballklubbs damelag, som på begynnelsen av 1980-tallet var i Norges-toppen. Dessverre satte dårlig økonomi og mangel på spillere en stopper for volleyballsatsinga på Sortland etter noen år. Det er en skjebne Sortland Volleyballklubb deler med flere andre volleyballklubber i Nord-Norge.

Sortland har også vokst en stor håndballkultur siden 2010. Idag [2019] er det 6 aktive lag.

Vesterålen Turlag arrangerer turer i hele Vesterålen. Turlaget har også ei aktiv ungdomsgruppe.

I 2014 åpnet Sortlands nye kulturhus, Kulturfabrikken, blant annet med storsal, nytt bibliotek, ny kinosal og konferansefasiliteter. Av annen kultur i Sortland finnes blant annet Galleri Vesterålen og Galleri 14 på Sortland, og Lihallen Kulturgård i Sigerfjord.

Forfatteren Lars Saabye Christensen bodde i flere år på Sortland, og han har skrevet deler av flere av de mest kjente bøkene sine på stedet.

Sortland har også musikkskole, og musikklinje ved Sortland videregående skole. Sortland Musikkforening har vært viktig for kulturen i Sortland i over 100 år. Sortland Jazz- og Viseklubb er aktiv, og klubben arrangerer Sortland Jazzweekend hvert år. Sortland Rockeklubb startet opp i 2003.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Minnelunden – den gamle kirkegårdstomten. Området er opprinnelig en kirkegård fra middelalderen, og er derfor fredet. Den gamle kirkestuen, som opprinnelig sto i gaten like ved, er flyttet hit. Kirketårnet, som hørte til gamle Sortland kirke, er plassert i inngangen til Minnelunden, og markerer hvor de første gudshusene stod. Gamlekirken ble tatt ned, da nykirken ble bygget opp i Kirkåsen i 1901.

I nærheten av den gamle kirkegårdstomta ligger en trehusbebyggelse, som er rundt 100 år gammel og regulert til bevaring.

Kommunen har utarbeidet skisseplan for opprusting av gateløp inn til tusenårsstedet i tillegg til tilrettelegging inne på tusenårsstedet, i form av grusganger, avdekking av gammel kirkegårdmur med mer.

Området har også vært brukt ved fremføring av kirkespillet «...om en tårnene faller» og til årlige friluftsgudstjenester.

Kirke

Sortland kirke fra 1901

Sortland kommune har 3 kirker: Sortland kirke (fra 1901), Sigerfjord kirke (fra 1933) og Indre Eidsfjord kirke (fra 1970) på Holmstad.

På Sortland finnes 3 kirkegårder. Dessuten finnes det kirkegårder på Maurnes, i Bogen, i Godfjorden (2), på Dalsand i Sigerfjord (2) og på Holmstad.

Sortland, Sigerfjord og Indre Eidsfjord kirkesogn ble i 2005 slått sammen til ett sogn.

Samisk aktivitet

Sortland er ikke spesielt kjent som en samisk kommune, men det har tidligere vært samisk bosetting i Vesterålen, også i Sortland. I dag (2008) driver fremdeles en samisk familie med reindrift på Kvalsaukan på Hinnøya. Tidligere var det også reindrift på Langøya, men den opphørte da reindrifta i Eidsfjorden ble nedlagt i 1972. I dagens Sortland kommune har det særlig vært samisk bosetting i fjordene på Hinnøya og i Eidsfjorden. Det antas at stedsnavn som Kjerringvika (i Eidsfjorden), Kjerringnes og Gåsfjorden/Gåsbøl kan ha samisk opphav, i tillegg til at stedsnavn med «Finn» i Sortland og ellers i distriktet vitner om samisk aktivitet.

Kjente personer med tilknytning til Sortland

• P.C. Reinsnes (1904–1976), mangeårig ordfører (Ap), stortingsmann 1958-1965
• Evald Hansen (1916-1943), krigshelt
• Per Stavem (1926-2006), professor i medisin, idrettsutøver og flyger
• Torberg Torbergsen (1937-2015), overlege, professor (nevrologi) ved Universitetet i Tromsø
• Johan Borgos (1939–), historiker, bygdebokforfatter og lærer
• Jan Jensen (1944-2002), president i Norges Skiforbund 1995-2002
• Sissel Bjørstad Skille (1945–), norsk dukkemaker
• Hill-Marta Solberg (1951–), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2009, statsråd 1994-1997, fylkesmann i Nordland
• Lars Saabye Christensen (1953–), forfatter bosatt i Sortland i flere år
• Arnt Stefansen (1953–), NRK-journalist og forfatter
• Olav Christopher Jenssen (1954-) billedkunster
• Tord Bertinussen (1956–), tidl. NRK-journalist, blant annet i TV-sporten og NRK Nordland
• Ole T. Albrigtsen, (1975–), fotballspiller
• Bård Glad Pedersen (1976-), politiker (H), statssekretær I Utenriksdepartementet
• Eirik del Barco Soleglad (1975-), skuespiller
• Sivert Høyem (1976–), sanger, tidligere i rockegruppa Madrugada
• Mikkel Bugge (1978-), forfatter
• Halvar Ellingsen (1986–), Norgesmester i kokkekunst 2009

Se også

• Den blå byen ved sundet
• Idrettslag i Sortland
• Vesterålen
• Vesterålsbruene
• Sortland Rockeklubb
• Sortland bygdebok

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Sortland Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Kirker og kirkegårder i Sortland
• (no) Vesterålen Info med mye informasjon om Sortland
• (no) Gamle bilder fra Sortland
• (no) Kommunefakta fra Statistisk sentralbyrå